Stor skandinavisk studie finner ingen nytte av aspirin etter behandling av levermetastaser fra tarmkreft

Tykk- og endetarmskreft er blant de vanligste kreftformene, og opptil halvparten av pasientene utvikler levermetastaser i løpet av sykdomsforløpet.

For pasienter med levermetastaser som kan behandles med kurativ intensjon, er kirurgi, eventuelt kombinert med lokal ablasjonsbehandling, den viktigste potensielt kurative behandlingen. Risikoen for tilbakefall er likevel høy.

ASAC-studien ble gjennomført for å undersøke om aspirin kunne redusere denne risikoen når behandlingen ble startet etter behandling av levermetastaser.

Foto: OUS

Ingen redusert risiko for tilbakefall

ASAC var en randomisert, dobbeltblindet og placebokontrollert fase 3-studie ved 14 sykehus i Norge, Sverige og Danmark.

Totalt 466 pasienter ble randomisert til aspirin 160 mg daglig eller placebo etter kurativ behandling av levermetastaser med kirurgi og/eller ablasjon.

428 pasienter startet studiebehandlingen og inngikk i hovedanalysen.

Studiens primære endepunkt var sykdomsfri overlevelse, altså tiden frem til tilbakefall av kreft eller død.

Forskerne fant ingen reduksjon i risikoen for tilbakefall eller død hos pasientene som fikk aspirin sammenlignet med placebo.

Median sykdomsfri overlevelse var 1,13 år i aspiringruppen og 1,40 år i placebogruppen.

Det ble heller ikke funnet holdepunkter for at effekten av aspirin var forskjellig mellom de undersøkte molekylære undergruppene basert på mutasjonsstatus i genene PIK3CA og KRAS.

– Aspirin er et velkjent, rimelig og lett tilgjengelig legemiddel, og det er stor interesse for om det også kan redusere risikoen for tilbakefall av kreft.
Våre resultater viser hvor viktig det er å teste slike behandlinger i gode randomiserte studier før de tas i bruk i nye pasientgrupper, sier professor Sheraz Yaqub ved Oslo universitetssykehus og Universitet et i Oslo, som har ledet ASAC-studienFunnene må sees i sammenheng med tidligere studier.

Foto: Asac.no

Aspirin har de siste årene fått betydelig oppmerksomhet som mulig behandling for å redusere risikoen for både utvikling og tilbakefall av tarmkreft.

En nylig publisert studie, ALASCCA, viste redusert risiko for tilbakefall når aspirin ble startet som adjuvant behandling etter kirurgi hos molekylært selekterte pasienter med ikke-metastatisk tarmkreft.

Disse funnene har senere fått betydning for kliniske retningslinjer for utvalgte pasientgrupper.

ASAC undersøkte en annen situasjon: pasienter som hadde fått behandling med kurativ intensjon for levermetastaser fra tarmkreft. Her fant forskerne ingen tilsvarende effekt.

– Resultatene bidrar til å avklare hvor aspirin kan, og ikke kan, ha en plass i behandlingen av tarmkreft. Mens nyere data støtter adjuvant aspirin hos utvalgte pasienter med ikke-metastatisk sykdom, viser ASAC ingen gevinst av å starte aspirin etter behandling av levermetastaser fra tarmkreft, sier professor Per Sandström ved Linköping universitetssykehus, nasjonal hovedutprøver for ASAC-studien i Sverige.

Flere alvorlige bivirkninger i aspiringruppen

Forskerne registrerte også alvorlige bivirkninger. Slike bivirkninger forekom hos 17 av 217 pasienter (7,8 prosent) i aspiringruppen og hos fire av 211 pasienter (1,9 prosent) i placebogruppen. Ingen dødsfall ble vurdert som relatert til studiebehandlingen.

Et sekundært endepunkt var total overlevelse. Tre år etter oppstart av studiebehandlingen var 75,7 prosent av pasientene i aspiringruppen i live, sammenlignet med 84,9 prosent i placebogruppen.

Forskjellen var statistisk signifikant, men må tolkes med varsomhet. Studien var først og fremst designet for å undersøke sykdomsfri overlevelse, og var ikke dimensjonert for å undersøke forskjeller i samlet overlevelse. Det ble heller ikke samlet inn detaljerte data om behandling etter tilbakefall som en del av studieprotokollen.

Studien undersøkte effekten av å starte aspirin

Et viktig poeng er at ASAC-studien undersøkte pasienter som ikke allerede brukte aspirin.

Studien sier derfor noe om effekten av å starte aspirin etter kurativ behandling av levermetastaser fra tarmkreft. Den kan ikke fastslå hva effekten er hos pasienter som allerede bruker aspirin av andre medisinske årsaker.

– Det er viktig å skille mellom å starte aspirin som kreftbehandling og å fortsette aspirin som allerede brukes av andre medisinske årsaker. ASAC viser ingen gevinst av å starte aspirin for å forebygge tilbakefall etter behandling av levermetastaser fra tarmkreft.

Studien undersøkte ikke pasienter som allerede brukte aspirin, og resultatene bør derfor ikke tolkes som en grunn til at disse pasientene skal avslutte behandlingen, sier Yaqub.

Pasienter som bruker aspirin av andre medisinske årsaker, bør følge behandlingen de har fått anbefalt og diskutere eventuelle endringer med legen sin.

Kan biologien forklare forskjellene?

Funnene føyer seg inn i et økende kunnskapsgrunnlag som tyder på at effekten av aspirin ved tarmkreft kan variere mellom ulike sykdomsstadier, svulstbiologier og behandlingssituasjoner.

Planlagte molekylære analyser av ASAC-materialet skal undersøke nærmere om tumorbiologi kan bidra til å forklare resultatene, og om enkelte pasientundergrupper kan ha en annen respons på aspirin.

– Funnene understreker at effekten av aspirin på kreft avhenger av den biologiske og kliniske konteksten. Å forstå hvorfor aspirin ser ut til å være gunstig i noen situasjoner, men ikke hos pasienter behandlet for metastatisk tarmkreft, vil være viktig for å avklare hvilke pasienter som eventuelt kan ha nytte av aspirin som en del av kreftbehandlingen, sier professor Kjetil Taskén ved Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo, med-hovedutprøver for ASAC-studien.

Et stort skandinavisk forskningssamarbeid

ASAC er et forskerinitiert, akademisk samarbeid mellom HPB-sentre i Norge, Sverige og Danmark, koordinert av Oslo universitetssykehus.

– ASAC-studien viser hva som kan oppnås gjennom tett skandinavisk samarbeid. Ved å samle sentre med stor erfaring og et høyt pasientvolum i tre land har vi kunnet gi robuste svar på et viktig klinisk spørsmål som ikke kunne vært besvart gjennom observasjonsstudier alene, sier Peter Nørgaard Larsen, overlege i HPB-kirurgi ved København universitetssykehus, Rigshospitalet, og nasjonal hovedutprøver for ASAC-studien i Danmark.

De første resultatene fra ASAC-studien ble presentert som en «Late-Breaking Oral Presentation» under ASCO Annual Meeting i Chicago i 2025. Artikkelen som nå publiseres i The Lancet Gastroenterology & Hepatology, presenterer de endelige analysene fra studien, inkludert analyser av molekylært definerte pasientundergrupper.

Studien er finansiert av Norges forskningsråd, Kreftforeningen, det nasjonale programmet for klinisk behandlingsforskning (KLINBEFORSK) og Oslo universitetssykehus Fondstiftelsen. Finansieringskildene hadde ingen rolle i innsamling, analyse eller tolkning av data, eller i skrivingen av manuskriptet.

Vitenskapelig artikkel

• Aspirin after curative-intent treatment of colorectal cancer liver metastases (ASAC): a multicentre, phase 3, randomised, double-blind, placebo-controlled trial - The Lancet Gastroenterology & Hepatology

Les mer

• ASAC – Scandinavian Livermet Study
• Aspirin after completion of standard adjuvant therapy for colorectal cancer (ASCOLT): an international, multicentre, phase 3, randomised, double-blind, placebo-controlled trial - The Lancet Gastroenterology & Hepatology
• Acetylsalisylsyre mot tilbakefall av spredning til leveren
• Klinbeforsk