Rettsantropolog fra oppdrag i Oslofjorden: "Det er et ærefullt oppdrag"
OUS eneste rettsantropolog, Elin Therese Brødholt, deltar i heving av levninger etter henrettede nordmenn fra 2. verdenskrig.

Foto: Politiet
Det har gått et år siden levningene ble oppdaget, og over 80 år siden de ble henrettet og dumpet i Oslofjorden.
Tyskerne ønsket ikke at de skulle bli funnet. Men denne uken startet arbeidet med å heve levningene i Oslofjorden. Elin Therese Brødholt er rettsantropolog ved Oslo universitetssykehus (OUS) og deltar i arbeidet.
"Jeg tenker at jo mer jeg har lært om forhistorien jo mer ærefullt er det å bidra i dette arbeidet. Å bidra til å gi svar til etterkommere som har ventet i mange, mange tiår. Det er veldig ærefullt."
Funnet utenfor Nesodden
Det var foreningen Æresgjeld som fant trekassen med levninger utenfor Nesodden i Oslofjorden etter opplysninger om at en fisker hadde bevitnet hendelsen.
Foreningen kunne også ved hjelp av opplysninger fra landsvikarkivet i riksarkivet, dokumentere hendelsen.

Foto: Politiet
OUS i arbeidet
Avdeling for rettsmedisinske fag, OUS, vil ha hovedansvaret for forsvarlig håndtering, sortering og pakking av levningene om bord på båten, slik at de kan transporteres til Rikshospitalet for videre undersøkelse og identifiseringsarbeid.
"Vi har løftet opp en kiste med antatt 7 individer og vi gjør en slags arkeologisk utgraving", forklarer Brødholt.

Foto: Politiet
Levningene vil bli undersøkt med sikte på å fremskaffe opplysninger som kan bidra til identifisering og til å belyse dødsomstendighetene, herunder biologisk profil som kjønn, alder og kroppslengde, samt tegn til sykdommer og skader.
"Mitt bidrag er å redegjøre for beinfunn, hvordan de ligger i kisten og undersøke for skader," sier rettsantropologen.
OUS har satt av tid og mannskap til heving av levninger, analyse og planlegging for identifiseringsarbeidet i to uker (uke 18 og 19).
Hvorfor rettsantropologi?
Siden Elin Therese Brødholt er OUS sin eneste rettsantropolog så forteller hun at det hele begynte med at hun arbeidet som arkeolog og ville spesialisere seg videre.
"Man kan finne ut så mye mer med denne utdannelsen, vi rettsantropologer kan dokumentere ting som alder, kjønn, kroppslengde, undersøke for skader - og hva har skjedd", forteller hun.

Foto: Politiet
OUS behandler menneskelige levninger etter etablerte faglige, etiske og rettslige prinsipper.
Alle levninger som undersøkes ved OUS håndteres med verdighet, varsomhet og respekt, uavhengig av opphav, identitet, nasjonalitet, religion eller historisk kontekst.
Dette innebærer at hensynet til den avdøde, eventuelle pårørende og berørte grupper ivaretas, samtidig som arbeidet skjer i tråd med gjeldende lover, internasjonale konvensjoner og forskningsetiske retningslinjer.
"Vi er ikke helt ferdig med arbeidet her ennå, og politiet skal uttale seg etter hvert", avslutter Brødholt.
Avdeling for rettsmedisinske fag - Oslo universitetssykehus HF