Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
OUS Innsikt

Ny studie - kan rask nedkjøling gi flere overlevende uten hjerneskade?

Mange som overlever hjertestans, får varige skader på hjernen. Nå skal ambulansene i Oslo teste om nedkjøling via nesen, allerede på stedet, kan beskytte hjernen og gi flere et godt liv etter hjertestansen. Oslo universitetssykehus (OUS), Ullevål, er først i Norge, og den første pasienten er nå med i studien.

Hanne Lin Rossow Prestegård, seniorrådgiver, Prehospital klinikk, NAKOS, Oslo universitetssykehus (OUS).
Publisert 17.11.2026
En gruppe mennesker i røde kjeledresser og gul lastebil

Foto: Kristin Alm-Kruse, OUS

Ved hjertestans får ikke hjernen oksygen, tiden er knapp for ambulansepersonellet.

Alarmen går. En person har falt om, og hjertet har stoppet. Mens ambulansepersonellet gir hjerte-lungeredning, teller hvert minutt: Hjernen begynner raskt å ta skade når den ikke får oksygen. Nå tester ambulansene i Oslo om et apparat som kjøler ned pasienten via nesen, kan bremse skadene.

Hjernen tåler bare noen få minutter

Når hjertet stopper, slutter blodet å sirkulere. Da får ikke hjernen oksygen. – Og hjernen er det organet som tåler dårligst å være uten oksygen, sier Kristin Alm-Kruse, forsker ved Nasjonal kompetansetjeneste for prehospital akuttmedisin (NAKOS) ved Oslo universitetssykehus.

Kristin leder studien i Norge sammen med kardiolog Geir Øystein Andersen ved Ullevål sykehus, som er medisinsk ansvarlig for studien.

Hvert år blir rundt 2800 personer i Norge behandlet for hjertestans utenfor sykehus, og 12% overlever, ifølge Norsk hjertestansregister. Mange av dem som overlever, får varige skader på hjernen. De kan slite med hukommelsen, få problemer med å gjøre flere ting samtidig og kjenne på en sterk utmattelse, såkalt fatigue.

Alm-Kruse er intensivsykepleier i bunn og vant til å tenke på hvordan det går med pasientene etter en skade.

 – I Norge er vi gode på å behandle denne pasientgruppen, og vi har både plass og tid til å undersøke dette videre. Vi håper studien kan bidra til at flere overlever med et godt resultat. Da muligheten kom, måtte vi ta den, sier hun.

Foto: Kristin Alm-Kruse, OUS

Gjennoppliving i ambulansen.

Kulde kan bremse skadene

Nedkjøling senker hjernens behov for oksygen. Derfor har forskere lenge lurt på om det kan beskytte hjernen å kjøle ned pasienten så tidlig som mulig.

I studien, som heter PRINCESS 2, starter nedkjølingen allerede der pasienten får hjertestans. Ambulansepersonellet legger et tynt kateter inn i nesen og sprayer kald gass gjennom det, opp mot hjernen.

Hvorfor akkurat nesen?

 – Fordi munnen er opptatt, svarer Alm-Kruse med et lite glimt i øyet.

Munnen brukes til å legge inn pusterør, mens nesen er lett å komme til. Og nesen ligger enda nærmere hjernen. Kjølingen starter mens gjenopplivingen pågår, eller rett etter at hjertet har kommet i gang igjen. Målet er at nedkjølingen skal være i gang innen 20 minutter. Den fortsetter på intensivavdelingen, og til sammen holdes pasienten nedkjølt i 24 timer.

Foto: Kristin Alm-Kruse, OUS

Pasienten må raskt til sykehus.

Loddtrekning gir svaret

Studien gjelder voksne som får hjertestans utenfor sykehus, der hjertet har en rytme der et støt fra en hjertestarter potensielt kan restarte hjertet. Ambulansepersonellet trekker lodd på stedet. Halvparten av pasientene får nedkjøling, og den andre halvparten får den behandlingen alle får i dag. Denne sammenligningen kan gi oss svaret på om nedkjølingen virker.

Pasienten er bevisstløs og kan ikke selv si ja til å være med. Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK KULMU) har derfor godkjent at forskerne spør om samtykke til å bruke resultatene når pasienten har våknet. Hvis pasienten ikke våkner, spør de pårørende.

Lovende, men ennå ikke bevist

Tidligere forskning har vist lovende tegn, men ingen vet ennå om tidlig nedkjøling faktisk gir flere overlevende uten hjerneskade. Det er det PRINCESS 2 skal finne ut. Resultatene fra de første 100 pasientene ble publisert i februar 2026. De viste at metoden var trygg, og at ambulansepersonellet klarte å bruke den slik den var planlagt.

 – Hvis metoden virker, vil det kunne endre hvordan vi behandler denne pasientgruppen. Pasientene vil overleve med bedre nevrologiske resultater og få bedre forutsetninger for livet videre, sier Alm-Kruse.

Med bedre nevrologiske resultater mener hun at hjernen fungerer bedre etter hjertestansen.

Først i Norge

Ullevål er det første norske sykehuset som er med i studien. Arbeidet er et samarbeid mellom Ambulanseavdelingen, AMK og flere intensivavdelinger på sykehuset.

Forskerne regner med at det tar rundt to år å få med alle pasientene i studien.

– Men det får tiden vise, sier Alm-Kruse.

Lenker: 

Prehospital klinikk - Oslo universitetssykehus HF

Princess 2