Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

OUS Innsikt

Ny diagnostikk og behandling av Alzheimers sykdom

Etter mange år med forskning og utviklingsarbeid, skjer det nå mye innen utredning og behandling av Alzheimers sykdom. Dette vil kunne føre til store endringer i hvordan vi jobber i spesialisthelsetjenesten.

Anne-Brita Knapskog, overlege og forskningsleder ved Hukommelsesklinikken, Geriatrisk avdeling, Oslo universitetssykehus (OUS).
Publisert 11.11.2025
En persons hånd som holder en sprøyte med en rød væske

Foto: Shutterstock

De siste årene har man undersøkt muligheten til å påvise Alzheimers sykdom i blod, noe som vil kunne forenkle diagnostikken.

Alzheimers sykdom

Mange sykdommer kan føre til demens. Demens kjennetegnes av kognitiv svikt, endret atferd og sviktende egenomsorg. Årlig får omtrent 29 000 personer demens i Norge, og det er beregnet at 115 000 personer lever med demens i dag.

I takt med at andelen eldre øker, vil antall personer med demens også øke betydelig i årene som kommer.

Demenssykdom er en stor belastning for den som rammes, men også for pårørende og for samfunnet for øvrig. Alzheimers sykdom er den hyppigste årsaken til demens og kjennetegnes av en rekke forandringer i hjernen som starter 10-20 år før symptomene kommer. Det dannes proteinavleiringer.

Utenfor nervecellene avleires uløselige amyloide plakk og inni nervecellene skjer det en fosforylering(en kjemisk reaksjon der en fosfatgruppe (PO32-) overføres til en organisk forbindelse) av tau-proteiner (et vannløselig protein som hovedsakelig finnes i nervecellene i sentralnervesystemet) som fører til dannelse av nevrofibrillære floker.  

En person som smiler til kameraet

Foto: Privat

Anne-Brita Knapskog, overlege og forskningsleder ved Hukommelsesklinikken.

Nervecellene skades og dør, og immunsystemet aktiveres. I tillegg skjer det skader på blodårene i hjernen.

Ny diagnostikk

I spesialisthelsetjenesten stilles en Alzheimer-diagnose basert på både kliniske funn og supplerende undersøkelser.

Anamnestiske opplysninger (pasientens sykehushistorie) og symptompresentasjon innhentes fra pasient og pårørende.

Pasientene gjennomgår en vurdering av kognitiv funksjon med tester, fysisk undersøkelse og blodprøver.

Alzheimer-spesifikke proteinavleiringer kan påvises i spinalvæske eller ved hjelp av avansert bildediagnostikk (PET-undersøkelse).

De siste årene har man undersøkt muligheten til å påvise Alzheimers sykdom i blod, noe som vil kunne forenkle diagnostikken. Flere blodbaserte biomarkører er under utvikling, og den markøren som hittil samsvarer best med spinalvæske- og PET-bilde-funnene er plasma p-tau217.

P-tau217 er nå tilgjengelig til klinisk bruk i spesialisthelsetjenesten. Blodprøven skal kun brukes ved påvist kognitiv svikt. Nivåene kan påvirkes av medikamenter og andre sykdommer, for eksempel nyresvikt og hjertesykdom.

En del pasienter vil få resultater i gråsonen mellom normale og forhøyete verdier, og disse pasientene vil fortsatt måtte gjennomgå tilleggsundersøkelser for nærmere diagnostisk avklaring.

På Hukommelsesklinikken tar vi nå i bruk blodprøven hos de pasientene vi spinalpunkterer for å få erfaring med hvor godt den samsvarer med spinalvæskesvarene.

Ny behandling

Siden Alzheimers sykdom starter mange år før symptomene opptrer, har det vært krevende å utvikle effektive legemidler. De siste 20 årene har vært preget av mange mislykkede utprøvinger, men i år har det blitt godkjent to nye legemidler (Lecanemab og Donanemab) i Europa.

Disse vil dermed også være tilgjengelige i Norge.

En person som peker på en hodeskalle

Foto: Shutterstock

I spesialisthelsetjenesten stilles en Alzheimer-diagnose basert på både kliniske funn og supplerende undersøkelser.

Legemidlene vurderes for tiden hos Direktoratet for medisinske produkter, og beslutningen om disse vil bli tilbudt i det offentlige helsevesenet forventes i løpet av 2026.  Legemidlene fjerner de amyloide plakkene, men helbreder ikke sykdommen. De forsinker utviklingen av sykdommen i moderat grad.  

Behandlingen gis intravenøst hver 2.-4. uke, og er forbundet med økt risiko for alvorlige bivirkninger i form av hevelser (ødemer) og små eller større blødninger i hjernen.

Det vil derfor bli stilt strenge krav til hvem som i tilfelle kan tilbys behandlingen, og pasientene må få tett oppfølging.

Demensutredning ved Geriatrisk avdeling Oslo universitetssykehus

Mange av pasientene som henvises til Oslo universitetssykehus for vurdering av kognitiv svikt utredes enten ved Geriatrisk poliklinikk hvis de er eldre og har mange tilleggssykdommer, eller ved Hukommelsesklinikken.  

Hukommelsesklinikken er en spesialpoliklinikk for utredning av yngre personer med kognitiv svikt, der det er mistanke om demenssykdom eller annen degenerativ hjernesykdom. Poliklinikken deltar i utprøvinger av både nye legemidler og digitale verktøy som kan effektivisere utredningen av demenssykdommer.

Hukommelsesklinikken jobber nå aktivt med å forberede innføring av ny diagnostikk og nye behandlingstilbud som blir tilgjengelige.

Hukommelsesklinikken - Oslo universitetssykehus HF

Informasjon om P-tau217: Metodebok

L5.6.3 Lecanemab | Legemiddelhåndboka

Digitale hjemmetester kan vise om man har demens

PROMINENT - Prominent