Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

OUS Innsikt

Når kunstig intelligens blir kvalitetsregisterets nye assistent

En digital KI-sekretær kan forvandle pasientjournaler og epikriser til verdifulle data. Nå kan kunnskapen i øyemedisinen endelig utnyttes fullt ut med mulighet for pålitelige, aktuelle og komplette datasett i et fremtidig nytt nasjonalt kvalitetsregister.

Sigrid Aune de Rodez Benavent, overlege, Barneoftalmologisk seksjon, Øyeavdelingen, Klinikk for kirurgi og spesialisert medisin (KSM), Oslo universitetssykehus (OUS).
Publisert 20.11.2025
En kvinne og en mann i et laboratorium

Foto: Belinda Rabije Vila, utdanning.no

En øyeleges hverdag er travel - her er Sigrid med en pasient.

Fra PDF-epikrise til pasientforbedring

I dag finnes store mengder informasjon om øyepasienter, men mesteparten ligger gjemt i ustrukturerte dokumenter i pasientjournalen.

Det gjør det vanskelig å bruke dataene til forskning og kvalitetsforbedring.

For å gjøre om fritekst til datapunkter i de eksisterende nasjonale kvalitetsregistrene, må hvert notat leses for å finne den ønskede informasjonen som så skrives om til ønsket dataformat for hånd i et separat dataoppsett.

En person med kort hår

Foto: Privat

Sigrid de Rodez Benavent

Dette er tidkrevende dobbeltarbeid.

Datainnhentingen kan forsinkes betraktelig fordi det må settes av tid i tillegg til pasientbehandlingen for å registrere inn på nytt i eget system det du allerede har skrevet en gang i journalen, og det er en kilde til feilregistrering.  

Automatisert datafangst i øyefaget

Innovasjonsprosjektet «Automatisert datafangst i øyefaget» som var en av fem vinnere i OUS innovasjonskonkurranse i juni i år, har kommet et steg videre i innovasjonsreisen, og det er nylig gjennomført en demonstrator, eller «Proof of Concept – studie» (PoC) på fagspråket.

Studien viser hvordan en kunstig intelligens (KI) sekretær kan gjøre jobben automatisk, og ble gjennomført i tett samarbeid med Even August Buind og Kim Solberg fra Sykehuspartner.

På samme måte som en person går gjennom pasientjournaler manuelt, hentet en prosjektgenerert KI-sekretær ut diagnoser og behandlings data fra epikrisen, og organiserte dataene slik at de kan overføres sømløst til de nasjonale kvalitetsregistrene.

Hva betyr så dette?

Til nytte for helseaktørene

For travle øyeleger betyr dette mindre dobbeltarbeid og mer tid til pasientene. Den nye teknologien kan lese epikriser i PDF-format og trekke ut akkurat den informasjonen man trenger.

Et hvitt mannequinhode med et ansikt

Foto: KI-generert bilde fra Pixlr Image

Når kunstig intelligens tar plass ved kvalitetsregisterets skrivebord.

Det er over tre tiår siden sist Norge hadde et nasjonalt register for øyebehandling. Den gangen falt prosjektet sammen blant annet fordi rapporteringen var for tidkrevende. Nå kan KI løse akkurat det problemet og vi kan få på plass et nasjonalt kvalitetsregister innen øyefaget.

– Dette er det løftet vi har ventet på, sier en av prosjektlederne. – Hvis vi lykkes, får vi både bedre datakvalitet og et register som faktisk vil kunne motta data uten forsinkelser.

Til nytte for pasientene

Pasienter kan få informasjon om kvaliteten på helsetjenester gjennom de nasjonale kvalitetsindikatorene som publiseres i kvalitetsregistrene.

Pasienter er også involvert i utviklingen av registrene for å sikre at de er relevante og fokusert på det som er viktigst for dem, som beskrevet på Nasjonalt Servicemiljø for Medisinske kvalitetsregistre.

– Jeg ser på dette som et kjempesteg mot mer likeverdig behandling for alle øyepasienter i hele landet.

– Slik at flere får synsrehabilitering, vi får økt kunnskap om gruppa som er med i registeret og kan gi bedre behandling, sier Sverre Fuglerud, seksjonsleder i Norges Blindeforbund. 

Kunnskapen som samles inn kan brukes til å utvikle og forbedre nasjonale retningslinjer og standarder for behandling, noe som igjen kommer pasientene til gode.

«Din gode hjelper for registrering og innhenting av data til og fra nasjonale kvalitetsregistre»

Trygt og lovlig

All databehandling skal følge gjeldende lovverk og strenge krav til personvern. Prosjektet skal gjennomføres i tett samarbeid med helseforetaket, sykehuspartner samt Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering – SKDE, og sikre at pasientinformasjonen håndteres forsvarlig.

Ved å kombinere medisinsk kompetanse med intelligent teknologi kan øyefaget i Norge ta et stort skritt inn i fremtiden.

Med god støtte fra ledelse, godt partnerskap og veloverveide valg av tekniske løsninger vil vi kunne gå videre i innovasjonsreisen frem til pilotering av en første løsning med begrenset funksjonalitet (MVP-Minimal Viable Product (Lessons Learned: Minimum Viable Product: a guide)

Dette på reisen frem til implementering av KI-sekretær i nasjonalt kvalitetsregister for øyefaget og senere skalering i de øvrige nasjonale medisinske kvalitetsregistrene. 

Øyeavdelingen ved Oslo universitetssykehus

Nasjonalt nettverk for sjeldne øyesykdommer.