Kjente hender gir tryggere behandling
For barn som har mange sykehusbesøk bak seg, kan trygghet og kontinuitet være avgjørende. Nå skal sykepleiere ved Barnemedisinsk poliklinikk og dagenhet på Rikshospitalet få ny kompetanse i ultralydveiledet innleggelse av perifert venekateter (PVK).
Trude Måøy er fagutviklingssykepleier og barnesykepleier og Ingvild Tande er seksjonsleder og barnesykepleier ved Barnemedisinsk poliklinikk og dagenhet ved Rikshospitalet. Sammen arbeider de med kvalitetsutvikling, kompetanseheving i pasientforløp for barn og unge med kroniske og komplekse sykdommer.
Med god støtte fra avdelingsleder Aase Mette Brenna Bråthen, Barne- og ungdoms klinikken er de opptatt av oppgavedeling, rett personale på rett sted.
En krevende prosedyre for mange barn
Å få lagt inn en PVK er en vanlig prosedyre på sykehus. For mange barn kan det allikevel være en av de mest krevende delene av behandlingen.
Noen ganger er det vanskelig å finne en egnet blodåre. I tillegg kan tidligere negative erfaringer også gjøre barnet urolig eller redd. I dag må avdelingen noen ganger tilkalle anestesipersonell med kompetanse på ultralydveiledet PVK-innleggelse. Dette kan føre til ventetid, og at barnet må forholde seg til nye personer i en situasjon som allerede kan oppleves vanskelig.
– For barn handler trygghet ofte om å møte personer de kjenner. Når barnet må forholde seg til stadig nye helsepersonell, kan det øke uro og motstand i situasjonen, forklarer prosjektgruppen.
Vil samle kompetansen rundt barnet
Målet med prosjektet er at sykepleierne ved Barnemedisinsk poliklinikk og dagenhet selv skal kunne utføre ultralydveiledet PVK-innleggelse.
Det betyr at sykepleieren som allerede kjenner barnet i større grad kan følge barnet gjennom hele prosessen – fra forberedelse og informasjon til selve prosedyren og oppfølgingen etterpå.
Sykepleierne ved avdelingen har lang erfaring med barn som er redde eller engstelige for prosedyrer. De kjenner også betydningen av god kommunikasjon, smertelindring og tilrettelegging for mestring.
Mange kjenner dessuten barnets tidligere erfaringer, reaksjonsmønstre og hva som kan gjøre en vanskelig situasjon lettere.
– Når den samme sykepleieren kan bruke både relasjonskompetansen og den tekniske kompetansen, så får vi mulighet til å skape et mer sammenhengende behandlingsforløp, sier prosjektgruppen.
Ny kompetanse kan gi flere gevinster
Prosjektet handler ikke bare om å tilføre ny kompetanse. Det handler også om å organisere tjenestene slik at barna får et mer helhetlig tilbud.
Ved å få denne kompetansen i egen avdeling forventes flere gevinster:
- Redusert ventetid for barna.
- Mindre tid på sykehuset.
- Økt kontinuitet og trygghet i behandlingsforløpet.
- Styrket pasientsikkerhet i overgangene mellom ulike avdelinger.
- Bedre utnyttelse av anestesipersonellets kompetanse og ressurser.
- Mulighet for å bistå andre barneavdelinger ved behov.
For barn og unge med kroniske og komplekse sykdommer og mange sykehusbesøk, kan selv små forbedringer i hverdagen få stor betydning.
Barnas erfaringer skal være en del av prosjektet
Prosjektet legger stor vekt på brukerinvolvering. Barns rettigheter og behov skal være styrende gjennom hele arbeidet. Opplevelsen av prosedyren skal blant annet kartlegges ved hjelp av anerkjente smertevurderingsverktøy som FLACC og NRS, i tillegg skal barn og foresatte få mulighet til å gi tilbakemeldinger.
Kjente hender – med ny kompetanse
For barn med kroniske og komplekse sykdommer er sykehuset en stor del av hverdagen. Da kan relasjoner være like viktige som teknologi og medisinsk kompetanse. Gjennom å gi sykepleierne ved Barnemedisinsk poliklinikk og dagenhet mulighet til å utføre ultralydveiledet PVK-innleggelse, ønsker avdelingen å kombinere høy faglig kvalitet med det som betyr mest for barna: trygghet, kontinuitet og kjente hender når de trenger det som mest.
Lenker:
Barnemedisinsk poliklinikk og dagenhet - Oslo universitetssykehus HF