Kan vi gjøre IVF mer vellykket?

Ny forskning antyder at RNA-modifikasjoner — små kjemiske merker som regulerer genaktivitet — kan være nøkkelen til å forbedre IVF (prøverørsbefruktning) -resultater.

Selv om IVF har forandret mange liv, er suksess langt fra garantert. Bare omtrent halvparten av befruktede egg utvikler seg til friske blastocyster, og mange embryoer mislykkes etter implantasjon. Disse gjentatte nederlagene fører til følelsesmessig smerte og store sosiale byrder.

Foto: Guro Flor Lien, CRESCO

Yanjiao Li er forsker ved Senter for Embryologi (CRESCO), Universitetet i Oslo, og ved Avdeling for mikrobiologi, Oslo universitetssykehus (OUS). Hans interesse for menneskelig fruktbarhet startet etter bachelorgraden da han ble inspirert av en bok om human reproduksjon, og egne erfaringer med slektninger og venner som har slitt med infertilitet.

Li har publisert flere artikler om reproduksjonsbiologi og ønsker med sin forskning å bidra til løsninger på den globale infertilitetskrisen.

Færre får barn

I 1950 hadde kvinner i gjennomsnitt fem barn, men i 2020 hadde tallet falt til bare to, og Sør-Korea har den laveste fruktbarhetsraten – bare 0,72 barn per kvinne.

I Norge rapporterer Statistisk sentralbyrå (SSB) at den totale fruktbarhetsraten sank til 1,48 i 2020 - det laveste nivået som noen gang er registrert.

Fruktbarheten har falt jevnt siden 2009, da raten var 1,98. På bare ett tiår har fruktbarheten gått ned med et halvt barn per kvinne. Nedgangen er størst blant kvinner i 20- og tidlig 30-årene.

Selv om sosioøkonomiske faktorer som utsatt ekteskap og barnefødsler spiller en rolle, er infertilitet også en viktig medvirkende årsak. Ifølge WHO sliter rundt ett av seks par med infertilitet[1]. I dag er mellom 60 og 80 millioner par verden over rammet av infertilitet.

Hvorfor øker infertiliteten?

Hvorfor sliter stadig flere par med å få barn? Alder er en nøkkelfaktor. Mange utsetter foreldreskapet, og fruktbarheten synker naturligvis med alderen. Hos kvinner reduseres både antall og kvaliteten på egg over tid, noe som øker risikoen for spontanabort og genetiske sykdommer.

Menn rammes også: etter 40-årsalderen synker sædkvaliteten betydelig. I Norge er gjennomsnittsalderen ved første fødsel nå 29,9 år for kvinner og 32,1 år for menn, sammenlignet med rundt 25 og 28 år for tre tiår siden.

Miljøet spiller også en viktig rolle. Varmeeksponering, stråling, visse medisiner og forurensninger som plantevernmidler, tungmetaller og plastprodukter reduserer fruktbarheten. Mikroplast frigjør for eksempel hormonforstyrrende kjemikalier (EDC-er) som BPA og ftalater, som etterligner hormoner og forstyrrer kroppens endokrine system.

Mikroplast og livsstil

Nyere studier viser at mikroplast kan svekke sædcellenes overlevelse og DNA-integritet, redusere eggcellens levedyktighet og til og med krysse beskyttende barrierer som morkaken—noe som i enkelte tilfeller kan føre til embryo-død [2].

Livsstil er også en medvirkende faktor. Røyking, alkohol, overdreven trening, raske vektsvingninger og kronisk stress kan alle forstyrre hormonbalansen, eggløsning og sædproduksjon.

Samlet sett bidrar disse faktorene til at infertilitet er vanligere enn noen gang før.

IVF - en krevende behandling IVF har forandret livet til millioner av mennesker. Mer enn 10 millioner barn er født verden over takket være denne teknologien, som ga Robert Edwards Nobelprisen i 2010.

Flere behandlingsrunder for noen

Likevel er IVF langt fra perfekt. Over halvparten av de befruktede eggene utvikler seg ikke til embryoer. Selv når embryoer settes inn, resulterer bare rundt 45 % av syklusene i en levende fødsel. Mange pasienter må gjennom flere behandlingsrunder fulle av stress, store kostnader og emosjonelle belastninger.

Ta Emma, for eksempel, et medlem av Ønskebarn (Foreningen for ufrivillig barnløse). Hun gjennomgikk så mange IVF-forsøk at hun mistet tellingen. «Det var forferdelig,» forteller hun. Likevel ble utholdenheten belønnet—i dag er hun stolt mor til tre barn. Hennes historie viser både løftet og utfordringene ved IVF.

Kvaliteten på embryoene avhenger ikke bare av egg og sædceller, men også av kulturforholdene: sammensetningen av mediet, pH, osmolaritet, temperatur, oksygennivå og fuktighet i inkubatorene. Selv små forstyrrelser kan påvirke embryoutviklingen og føre til at IVF mislykkes.

Foto: Shutterstock

Kan RNA-modifikasjoner være den manglende nøkkelen?

RNA-modifikasjoner er små kjemiske merker på RNA-molekyler som finjusterer hvordan genene våre fungerer. Blant disse er N6-metyladenosin (m6A) den mest studerte, og den spiller en avgjørende rolle i RNA-prosessering, proteinsyntese og generell celleaktivite [3].

Inntil nylig var det nesten umulig å studere RNA-modifikasjoner i humane embryoer på grunn av den begrensede mengden materiale. Nye ultrasensitive metoder har imidlertid endret dette [4].

I vårt nylige arbeid brukte vi picoMeRIP- seq, en teknikk som kan påvise m6A i så få som ti celler [4, 5]. Dette gjennombruddet gjorde det mulig for oss å lage det første helhetlige kartet over m6A i humane oocytter og embryoer, fra umodne egg til blastocyster [5].

Avkoding av RNA-m6A-modifikasjonen i menneskelig tidlig embryoutvikling

Vi har for første gang undersøkt hvordan kjemiske merker (RNA m6A-modifikasjoner) på arvematerialet i menneskers eggceller og de aller tidligste stadiene av et nytt liv ser ut og reguleres. Resultatene kan gi ny kunnskap om hvordan et menneske utvikles helt fra unnfangelsen.

Funnene våre viser at tidlig embryoutvikling styres av dynamisk omprogrammering av m6A-merker. Disse kjemiske signalene regulerer overgangen fra en befruktet eggcelle til et totipotent embryo som kan danne alle celletyper. Dette antyder at RNA-modifikasjoner kan være en manglende brikke i IVF- puslespillet.

Siden embryoer som utvikles utenfor kroppen møter forhold som er svært forskjellige fra livmoren, indikerer våre data at endrede RNA-modifikasjoner kan påvirke embryokvalitet—og til syvende og sist IVF-suksess.

Hva er neste steg?

Dette første kartet over RNA-modifikasjoner i humane embryoer åpner et helt nytt forskningsfelt. Vårt neste mål er å sammenligne embryoer som utvikler seg naturlig i kroppen med dem som skapes i IVF-laboratorier, og undersøke hvordan forskjeller i RNA-modifikasjoner påvirker embryokvalitet.

Kulturmediet spiller en spesielt avgjørende rolle. Det former embryoets metabolske miljø, og metabolitter kan innarbeides i RNA som modifikasjoner—og dermed knytte stoffskiftet direkte til genregulering. Dersom kulturforholdene er suboptimale, mindre enn best mulig, kan embryoene mislykkes i å tilpasse seg, noe som fører til dårlig utvikling og implantasjonssvikt.

Likevel er de fleste IVF-kulturmedier fortsatt basert på flere tiår gamle dyrestudier, med kun små tilpasninger for humane embryoer.

Samarbeider for å fremme bedre utvikling

Sammen med Reproduksjonsmedisinsk gruppe ved Oslo universitetssykehus er vårt mål å avdekke hvordan RNA-modifikasjoner styrer de aller tidligste stadiene av livet—og hvordan denne kunnskapen kan forbedre IVF-suksess.

For eksempel kan justering av RNA-modifikasjoner under håndtering av kjønnsceller eller under embryokultur motvirke negative effekter og fremme bedre utvikling.

Arbeidet vårt er bare begynnelsen, men det kan være nøkkelen til å forbedre IVF-resultater—og bringe nytt håp til millioner av par over hele verden.

• OUH - OUS-research.no
• OUH - Group members
• Reproduksjonsmedisinsk avdeling - Oslo universitetssykehus HF

Referanser

1. 1 in  6 people  globally  affected  by  infertility:  WHO.  2023;  
2. Anifowoshe, T., et al., Microplastics: A threat to Fetoplacental unit and Reproductive systems. Toxicol Rep, 2025. 14: p. 101938.
3. Wang, , et al., The RNA m(6)A landscape of mouse oocytes and preimplantation embryos. Nat Struct Mol Biol, 2023. 30(5): p. 703-709.
4. Li, , et al., Single-cell m(6)A mapping in vivo using picoMeRIP-seq. Nat Biotechnol, 2024.

42(4): p. 591-596.

5. Li, Y., et al., The RNA m(6)A landscape during human oocyte-to-embryo transition. EMBO J,