Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
OUS INNSIKT
Kan hjernens rensesystem gi nye svar om demens?
Hjernen har et eget rensesystem for å frakte bort avfallsstoffer. Ved OUS undersøker forskere nå om svikt i denne «hjernerensen» kan være et tidlig tegn på demensutvikling.
Trine Holt Edwin, overlege, og forsker ved Hukommelsesklinikken, Geriatrisk avdeling, Medisinsk klinikk, OUS. Prosjekteder i CLEAN-studien og Per Kristian Eide, Seksjonsoverlege/Professor Nevrokirurgisk avdeling, OUS. Leder, K.G. Jebsen senter for hjernevæskeforskning, UiO.
Publisert 21.09.2026
Trine Holt Edwin spinalpunkterer. Foto: OUS.
Hjernen produserer avfall - hele tiden
Hjernen arbeider døgnet rundt og bruker mer energi enn noe annet organ i kroppen. Når nervecellene jobber, dannes det også avfallsstoffer som må fjernes.
Hjernen har derfor et eget rensesystem. Hjernevæsken strømmer rundt hjernen og langs blodårene, og bidrar til å frakte bort avfallsstoffer. Forskerne kaller dette det glymfatiske systemet.
Vi kan se for oss systemet som hjernens eget vaskeri.
Trine Holt Edwin.
Hjernens rensesystem ved demens
Dersom transporten av hjernevæske svikter, kan avfallsstoffer bli liggende igjen og hope seg opp i hjernen. Dette kan være viktig ved demenssykdommer som Alzheimers sykdom, der proteiner som beta-amyloid og tau hoper seg opp i hjernen.
Over tid kan dette føre til betennelsesreaksjoner, skade på nerveceller og tap av hjernefunksjon.
– Vi tror at hjernens renseevne kan være en del av forklaringen på hvorfor skadelige proteiner samler seg opp i hjernen. Men mye av kunnskapen kommer fortsatt fra dyrestudier.
Derfor trenger vi mer forskning på mennesker, sier Trine Holt Edwin.
Ved Alzheimer sykdom starter forandringene i hjernen mange år før personen selv merker problemer med hukommelse eller orientering. Derfor er det viktig å finne ut mer om hva som skjer tidlig i sykdomsforløpet.
Kan hjernens evne til å transportere bort avfallsstoffer være en del av svaret?
Undersøker hjernens rensekapasitet
Det er dette vi undersøker i CLEAN-studien Studien er et samarbeid mellom Hukommelsesklinikken på Ullevål og K.G. Jebsen-senter for hjernevæskeforskning. Forskningen er støttet av Nasjonalforeningen for folkehelsen.
Deltakerne er personer som allerede er henvist til demensutredning og skal gjennomgå spinalpunksjon som en del av denne. Ved en spinalpunksjon tas det ut en liten prøve av hjernevæsken fra korsryggen.
Prøven kan blant annet gi informasjon om proteiner som er knyttet til Alzheimers sykdom.
I CLEAN-studien får deltakerne samtidig en liten mengde kontrastmiddel i hjernevæsken. Deretter tar vi blodprøver med fingerstikk på bestemte tidspunkter.
Vi undersøker hvor raskt kontrastmiddelet kan påvises i blodet.
Det kan gi et mål på hvor effektivt stoffer transporteres fra hjernevæsken og videre ut i kroppen.
– Vi ønsker ikke bare å vite hvor mye av bestemte proteiner som finnes i hjernen. Vi vil også undersøke hvor godt hjernen klarer å kvitte seg med dem, sier Holt Edwin.
Deltakerne skal følges over flere år. Målet er å finne ut om redusert rensekapasitet henger sammen med raskere utvikling av kognitiv svikt og demens.
Bygger på mange års forskning ved OUS
Metoden som brukes i CLEAN-studien, bygger på mange års forskning på hjernevæske og hvordan stoffer transporteres i hjernen.
Professor og nevrokirurg Per Kristian Eide leder K.G. Jebsen-senter for hjernevæskeforskning.
Forskergruppen har blant annet vært først i verden med å vise ved hjelp av MR hvordan stoffer transporteres langs utsiden av blodårene i menneskehjernen.
– Denne typen forskning kan hjelpe oss å forstå hvordan hjernen håndterer avfallsstoffer. Det er viktig kunnskap når vi skal undersøke hva som kan gå galt ved sykdommer som Alzheimers sykdom, sier Eide.
Per Kristian Eide.
Internasjonal interesse for forskningen
Forskningen på hjernens renseevne vekker interesse også utenfor Norge.
Nylig besøkte et japansk TV-team OUS for å lære mer om hjernevæskeforskning og demens. Japan har, som Norge, en aldrende befolkning, men står overfor utfordringen i enda større skala.
TV-teamet besøkte blant annet K.G. Jebsen-senter for hjernevæskeforskning, intervensjonssenteret og Hukommelsesklinikken på Ullevål.
Her fikk de se hvordan forskningen kobles til utredning og oppfølging av pasienter med begynnende kognitive symptomer.
– Det er spennende at dette forskningsfeltet får internasjonal oppmerksomhet. Samtidig er vi fortsatt tidlig i arbeidet. CLEAN-studien skal hjelpe oss å finne ut om disse målingene kan gi nyttig kunnskap om sykdomsutvikling hos mennesker, sier Holt Edwin.
Det japanske TV-teamet ønsket særlig å forstå hvordan hjernens evne til å transportere bort avfallsstoffer kan ha betydning ved Alzheimers sykdom. De viste stor interesse for metoden som brukes i CLEAN-studien. Foto: OUS.
Ett skritt nærmere tidligere svar
I dag kan vi påvise flere biologiske forandringer som er knyttet til Alzheimers sykdom. Men vi trenger fortsatt mer kunnskap om hvorfor sykdommen utvikler seg ulikt fra person til person, og hvem som har risiko for raskere forverring.
Dersom hjernens renseevne viser seg å ha betydning, kan det på sikt bidra til bedre diagnostikk og risikovurdering. Det kan også gi forskerne nye muligheter til å forstå sykdommen og utvikle behandlinger.
Det er for tidlig å vite om målingene fra CLEAN-studien vil kunne brukes i vanlig klinisk praksis. Men studien kan bringe oss nærmere svar på et viktig spørsmål: Hva skjer i hjernen før demenssymptomene blir tydelige?
