Fra silo til samspill - slik bygger vi fremtidens pasientforløp
Hvordan kan en stor og høyt spesialisert sykehusavdeling samarbeide smartere på tvers, slik at pasientene opplever et mer helhetlig og sammenhengende tilbud?
Foto: OUS
Kardiologisk avdeling (KAD) ved OUS består av flere høyt spesialiserte fagmiljøer som hver dag behandler pasienter med komplekse hjertesykdommer.
Denne spesialiseringen gir høy kvalitet og avansert behandling, men skaper også behov for tett koordinering mellom ulike enheter og faggrupper.
Foto: OUS
Siden Rikshospitalet er i en byggeprosess er avdelingen dessuten fordelt over flere etasjer og avdelinger som er langt unna hverandre.
Pasienter, informasjon og oppgaver beveger seg mellom ulike team, og ansatte er avhengige av god kommunikasjon for å få pasientforløpene til å fungere sømløst.
Selv om hver enhet arbeider målrettet og med høy faglig kvalitet, opplevde mange ansatte at det var behov for å styrke samhandlingen og få et bedre overblikk over hele pasientreisen.
– Vi har utrolig mye kompetanse i avdelingen. Samtidig så vi at vi kunne oppnå enda mer dersom vi blir flinkere til å dele kunnskap og samarbeide på tvers, sier prosjektlederne Christina Bendz og Therese Flygind.
De har begge over tyve års erfaring fra Kardiologisk avdeling, og kjenner derfor både miljøet og avdelingen godt.
Et forbedringsprosjekt skapt av ansatte
Høsten 2025 tok de to sykepleierne initiativ til SINUS-prosjektet. Målet var å finne ut hvordan man kunne styrke samarbeid, koordinering og pasientflyt på tvers av avdelingene.
Prosjektet ble tidlig forankret i ledelsen og støttet av spesialrådgiver Guri Mjåland fra stab i Hjerte-, lunge- og karklinikken, som bidro med sin kompetanse innen forbedringsarbeid og prosjektledelse.
I stedet for å utvikle løsningene bak lukkede dører, ønsket prosjektgruppen å bygge på erfaringene til dem som kjenner arbeidsprosessene best: de ansatte selv.
Rundt 250 sykepleiere og radiografer deltok derfor i workshops hvor de beskrev arbeidshverdagen sin, delte erfaringer og identifiserte forbedringsmuligheter.
Arbeidet ga et tydelig bilde av hva medarbeiderne mente var viktigst for å styrke både arbeidsmiljø og pasientforløp.
De viktigste funnene
Gjennom kartleggingen pekte ansatte særlig på tre områder:
- Behov for mer kunnskapsdeling og kompetanseutveksling
- Bedre koordinering og kommunikasjon på tvers av enheter
- Flere møteplasser som bringer fagmiljøet sammen
Samtidig kom ett tema stadig tilbake:
Hvordan kan vi skape bedre pasientflyt og mer helhetlige pasientforløp?
Det ble utgangspunktet for flere konkrete tiltak.
Fra idé til handling
Basert på funnene fra SINUS ble det etablert flere arbeidsstrømmer som arbeider med ulike forbedringsområder.
Ett av disse tiltakene er Koordinering og pasientflyt, hvor et tverrfaglig microteam med representanter fra ulike enheter i KAD og Kardiologisk observasjonsenhet og poliklinikk (KOOP), samarbeider om å forbedre pasientforløp på tvers av seksjoner og fagområder.
Teamet arbeider systematisk med å identifisere flaskehalser, utfordringer og forbedringsmuligheter i dagens pasientforløp.
– Når vi setter oss rundt samme bord og ser hele pasientreisen samlet, oppdager vi ofte at små justeringer kan gi store gevinster både for pasienter og ansatte, sier avdelingsleder Therese B. Flygind.
-Det ble ekstra motiverende å jobbe med prosjektet da vi fikk innovasjonsmidler fra Helse Sørøst. Pengene gjør det mulig å sette inn en ansatt som Flytkoordinator under oppstart og evaluering av det planlagte pasientforløpet.
Valgt ut til Forbedring 2.0
Arbeidet innenfor tiltaksområdet Koordinering og pasientflyt ble valgt ut som Kardiologisk avdelings bidrag til OUS-programmet Forbedring 2.0.
Gjennom programmet får microteamet veiledning fra OUS sine forbedringsmiljøer og mulighet til å dele erfaringer med andre forbedringsteam i sykehuset.
Utvelgelsen er en anerkjennelse av arbeidet som har vokst frem gjennom SINUS-prosjektet og gir teamet mulighet til å videreutvikle løsningene i samarbeid med andre fagmiljøer.
Ett pasientforløp som startpunkt
Som en del av Forbedring 2.0 arbeider teamet nå med pasientforløpet for personer som skal gjennomgå ablasjonsbehandling for atrieflimmer.
Atrieflimmer er den vanligste formen for hjerterytmeforstyrrelse, og antallet pasienter som henvises til behandling forventes å øke i årene som kommer.
Fra høsten skal det behandles om lag dobbelt så mange pasienter som tidligere. Dette krever nye måter å organisere arbeidet på.
Teamet kartlegger derfor hele pasientreisen fra henvisning til utskriving.
Målet er å skape et mer sammenhengende forløp for pasientene samtidig som arbeidsprosessene blir enklere og mer forutsigbare for de ansatte.
En modell for fremtidens samarbeid
Selv om arbeidet nå er konsentrert rundt ett pasientforløp, handler SINUS om noe langt større.
Prosjektet har vist hvordan medarbeiderdrevet forbedringsarbeid kan mobilisere kompetanse på tvers av seksjoner og skape konkrete endringer i klinisk hverdag.
Ambisjonen er å utvikle en modell som kan brukes når nye pasientforløp skal planlegges, forbedres og implementeres i framtiden.
For pasientene betyr dette bedre sammenheng og tryggere overganger gjennom behandlingsforløpet.
For de ansatte betyr det sterkere samhandling, bedre koordinering og flere arenaer for læring.
Kort sagt handler SINUS om å gå fra silo til samspill.
Vinnere av OUS innovasjonskonkurranse
Prosjektet gjennomføres ved å kartlegge dagens pasientflyt og koordineringsutfordringer, tydeliggjøre roller og ansvar og utvikle og teste konkrete tiltak i tett samarbeid med ansatte og ledelse.
Lenker:
Kardiologisk poliklinikk - Oslo universitetssykehus HF
Kardiologisk avdeling - Oslo universitetssykehus HF