En ny type avhengighet seiler opp som et samfunnsproblem

Bevisst forsøkt å skape avhengighet

Anklagene er at tek-gigantene bevisst bruker avhengighetsskapende mekanismer i sine produkter, og at de har ignorert kunnskap om skadene i sin iver etter å tjene penger. Og oppmerksomhetsøkonomien, «eye-ball economy», er enorm.

Foto: Per Halvorsen

Persontilpasset innhold, «clickbaits» med sjokkerende eller emosjonelt ladet innhold, uendelig skrolling, notifikasjoner, synliggjøring av antall delinger og likes, streaks og visuelle aktivitetsbaserte premier.

Tek-selskapene kjenner alle triksene i boka og utnytter dem. De benytter seg av vår sårbarhet for sosial sammenlikning og tapper rett inn i hjernens belønnings- og motivasjonssystem. 

I en rapport i Lancet Psychiatry i fjor beskrives sosiale medier som en «strukturell megatrend», og en mulig forklaring på det man observerer som en global mental helsekrise krise blant ungdom.

Tap av kontroll

Vi som jobber med avhengighet har sett denne trenden lenge. Vi vet godt at mennesker kan bli avhengig av andre ting enn rusmidler. Og at de underliggende mekanismene for avhengighet er veldig like, uansett hva du er avhengig av.

Kontroll er stikkordet. Folk som blir hekta mister kontrollen over mengde/tid/sted, og fortsetter å bruke rusmidler eller gjøre atferden til tross for skadelige konsekvenser. De de nedprioriterer aktiviteter og relasjoner som egentlig betyr mye. Avhengigheten får styre og ta over mer og mer av livet.

Ofte fyller atferden eller bruken en funksjon. Den demper, avleder, roer, engasjerer. Rusmiddelbruk og avhengighetsatferd fjerner de vonde følelsene og gir et blaff av gode følelser – for en kort stund. Derfor er de som allerede er sårbare, og har mest vonde følelser fra før, mest utsatt.

Atferdsavhengighet

I takt med utvikling av sosiale medier, har atferdsavhengigheter fått stadig større plass i den vitenskapelige forståelsen av avhengighet. Det publiseres flere forskningsartikler, og atferdsavhengigheter vies mer oppmerksomhet på vitenskapelige konferanser om rus- og avhengighet.

Spillavhengighet er en form for atferdsavhengighet. I århundrer har denne avhengigheten vært et kjent fenomen. Folk har spilt seg fra gård og grunn. Gaming-avhengighet har nylig blitt inkludert i den reviderte diagnostiske forståelsen til Verdens helseorganisasjon.

De senere årene snakker man om internettavhengighet, pornoavhengighet, sex-avhengighet, skjermavhengighet, smarttelefon-avhengighet og avhengighet av sosiale medier.

Vi må lære fra rus- og avhengighetsfeltet

Det er stor legitimitet for å regulere avhengighetsskapende stoffer og dingser i samfunnet vårt. En rekke rusmidler er klassifisert som ulovlige. For alkohol og tobakk har vi produktmerking, begrenset lovlig styrkegrad, salgsregler, aldersgrenser og mer. Spillautomater er fjernet fra det offentlige rom og det er begrensninger for hvor mye man kan spille for om gangen.

Som for tobakk, alkohol og pengespill, kan vi stille produsentene av sosiale medier til ansvar. Vi kan kreve at de begrenser de avhengighetsskapende mekanismene, og at de merker produktene sine bedre. Videre kan vi forvente at myndighetene regulerer tilgang og har tydeligere og mer tilgjengelig informasjon om skadevirkninger.

Vi som forsker på avhengighet har en viktig jobb å gjøre i å forstå og påvirke hva som skjer.

Seksjon for behandlingsforskning (psykiske lidelser hos voksne) - Oslo universitetssykehus HF

Ny kronikk om avhengighetsmekanismer i sosiale medier - Oslo universitetssykehus HF