Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Ekspertsykehuset – OUS sin blogg for fag, forskning og innovasjon

Nytt forskningsprosjekt om protonbehandling

20. mai 2025, markeres den Internasjonale dagen for kliniske studier for å løfte frem kliniske studiers betydning for utvikling av god behandling. I den anledning ønsker vi i Avdeling forskningsstøtte for kliniske studier ved Oslo universitetssykehus, å rette fokuset på et viktig forskningsprosjekt om protonbehandling.

Jon Borgen Borgaard, avdelingsleder, Avdeling forskningsstøtte for kliniske studier, Oslo sykehusservice (OSS) og Petter Brandal, overlege, Avdeling for kreftbehandling, Kreftklinikken (KRE), Oslo universitetssykehus (OUS).
Publisert 20.05.2025
Bilde av proton maskin

Foto: P.M. Didriksen

Protonmaskinen ved OUS Radiumhospitalet.

Du har kanskje hørt om protonstråling, og de unike mulighetene en slik behandling kan ha. Men er det sant at denne nye behandlingsformen er bedre enn dagens strålebehandling? Det ønsker pasienter og pårørende, og også helsetjenesten - å få et godt svar på. 

Om du blir syk, ønsker du den beste behandlingen man kan få.

Når nye behandlingsalternativer dukker opp, ønsker vi god kunnskap om hva den nye behandlingen innebærer. Vi tenker da på at behandlingen virker godt, har få bivirkninger, og også gjerne kost-nytte av ny behandling.

Om PRO-GLIO

Studien sammenlikner en relativt ny behandlingsmåte – bruk av protoner, mot vanlig strålebehandling – fotoner, i pasienter som har fått hjernesvulst av type grad 2 eller 3 astrocytom og oligodendrogliom.

Dette er sjeldne kreftformer som man ikke kan bli kurert for, men som de aller fleste rammede lever med i mange år. Hovedutfordringen er at slik type kreft infiltrerer hjernen rundt synlig svulst.

Hva er vanlig behandling ved kreftsykdom?

Vanlig behandling involverer kirurgi, stråling og cellegift, ofte i bestemte sekvenser og/eller kombinasjoner. Strålebehandling inngår i behandlingen for svært mange.

Takket være et meget godt samarbeid mellom forskere og klinikere fra mange norske og svenske sykehus, som kjenner studien og kan tilby mulige pasienter deltakelse i studien, kom denne studien i gang.

Hvordan inkludere pasienter i studien PRO-GLIO

Henviste pasienter vurderes i tverrfaglige møter, og aktuelle pasienter forespørres deretter om de vil delta. Det er satt opp klare kriterier for hvem som kan delta i studien; om sykdommens karakter (nærmere bestemte typer, og så videre) og om studiedeltakerne – alder (18 til 65 år), generell helsetilstand, tidligere behandling, og andre kriterier.

I en slik studie ønsker vi å teste ut en ny behandling i en nokså ensartet pasientgruppe, da det gjør det lettere å forstå virkningen av behandlingen.

Studiedeltakere trekkes tilfeldig (randomisering) til å motta enten protonbehandling eller standard fotonstrålebehandling. Dette er en vanlig måte å gjennomføre slike studier på, og sikrer at sammenlikningen mellom behandlingene blir «så riktig» som mulig.

En person som holder en baby

Foto: P.M. Didriksen

Rekonstruksjon: Pasientene stråles i protonmaskinen.

Slik foregår behandlingen

Behandlingen innebærer 30-33 bestrålinger, gitt mandag til fredag, det vil si 5 dager per uke i de 6–6,5 ukene behandlingen pågår.

Studiedeltakerne følges opp i studien i 15 år etter strålingen, for å se på mulige forskjeller i de langsiktige bivirkningene av behandlingenene.

Ettersom mange lever lenge etter moderne kreftbehandling, er det ønskelig at behandlingen gir få bivirkninger og at livskvaliteten er god.

Studien følges godt opp

Studien har en bredt sammensatt styringskomité, som følger resultatene (både bivirkninger og data om behandlingens virkning, og de mer praktiske sider av gjennomføringen av studien) og sikrer at deltakernes ve og vel er ivaretatt, at studieprotokollen følges og at det hele tiden er trygt og etisk å ta inn nye studiedeltakere.

En person som sitter ved et skrivebord med en datamaskin

Foto: P.M. Didriksen

I kontrollen utenfor protonrommet, monitoreres pasientene.

I denne spesielle studien har deltakerne også måttet være villige til å reise til Uppsala for å motta protonbehandling, da en slik mulighet ikke fantes i Norge tidligere. Denne situasjonen ble nylig endret, da landets første protonsenter ble åpnet for noen måneder siden.

Nytt protonsenter i Oslo og Bergen

Nylig ble et nytt protonsenter innviet i Oslo, nærmere bestemt på Oslo universitetssykehus, Radiumhospitalet. Etter omfattende installasjonsarbeider og grundig testing, ble første pasient behandlet 17. mars i år.

Et tilsvarende senter ble åpnet ved Haukeland universitetssjukehus i Bergen 13. mai. Med disse vil Norge ha unike muligheter for behandling og forskning på denne typen behandling.

Om protonbehandling

Protonbehandling innebærer bruk av stråling, men av en annen type enn den som brukes i «vanlig» kreftbehandling.

Behandlingen innebærer at vi beskyter kreften med små partikler – protoner – med høy energi. Metoden åpner for at friske områder av kroppen som ikke ønskes bestrålt, får en mye lavere dose enn ved «vanlig» strålebehandling.

Dette er spesielt viktig hvis kreften ligg tett inntil andre viktige områder i kroppen, det kan være lunger, nerver, eller – hvis kreften er i hodet – viktige områder i hjernen man ikke ønsker å bestråle.

Om samarbeidet mellom studiegruppen og Forskningsstøtte

Studiegruppen har det vitenskapelige ansvaret for studien, og tar hånd om alle oppgaver knyttet til rekruttering og behandling av studiedeltakerne. Strålebehandlingen må planlegges nøye, halvparten av studiedeltakerne har måttet reise til Uppsala for behandling, og det skal tas mange prøver.

Forskningsstøtte har bidratt med rådgivning om lover og regler, statistikk og design, og utforming av en god studieprotokoll. Videre har studiegruppen ønsket at forskningsstøtte bidrar med operative tjenester til monitorering, statistikk, klinisk datahåndtering og helseøkonomi.

Monitorering, statistikk, klinisk datahåndtering og helseøkonomi

Monitorering i denne sammenheng innebærer at en uavhengig person, en monitor, sjekker at studien gjennomføres som beskrevet i protokoll og at regelverk følges.

Statistiker har gitt vesentlige bidrag til design, blant annet beregningen av antall pasienter som trengs i studien, og sikrer at analysene som gjøres underveis og til slutt, følger anerkjent metodikk.

Klinisk datahåndtering sikrer at data samles inn og kvalitetskontrolleres fortløpende, noe som gir et best mulig utgangspunkt for videre statistiske analyser.

Helseøkonomen gjør analyser av kost-nytte forhold for de to behandlingsformene, og vil i sine analyser bruke såkalte pasientrapporterte endepunkter, altså informasjon om livskvalitet samlet inn fra studiedeltakerne underveis og i tiden etter selve behandlingen.  

Avslutning

PRO-GLIO er en av veldig få randomiserte studier i dette forskningsfeltet. Resultatene vil være svært viktige for å vurdere om og eventuelt hvor stor nytte protonterapi har ved behandling av pasienter med astrocytom og oligodendrogliom!

Pasienter og pårørende spiller en veldig viktig rolle ved at de svarer på spørreskjemaer og kan fortelle om sitt perspektiv på sykdom og behandling!

Les mer