Ekspertsykehuset - OUS sin blogg for fag, forskning og innovasjon
Ny studie fra OUS gir svar på hvorfor flere får Behçets sykdom i Norge
Behçets sykdom som er en revmatisk sykdom, som er mer vanlig blant personer med utenlandsk bakgrunn, og antall tilfeller ser ut til å øke. Dette kan skyldes blant annet mer innvandring og bedre metoder for å oppdage sykdommen.
Foto: Shutterstock
Sjelden blant nordmenn, mer vanlig blant innvandrere
Behçets sykdom er sjelden i Norge, men norske kvinner får det oftere enn menn. Sykdommen er mer vanlig blant folk med utenlandsk bakgrunn.
Behçets sykdom er mest utbredt i land langs den gamle Silkeveien, i landene rundt Middelhavet gjennom Midtøsten til Øst-Asia.
Tyrkia har noen av de høyeste tallene i verden, men også i land som Iran, Syria, Irak, Japan, Sør-Korea og Kina er sykdommen mer utbredt.
Foto: Øystein Horgmo, UiO
En lite kjent sykdom
Behçets sykdom er en revmatisk betennelsessykdom som tilhører gruppen vaskulitter (betennelse i blodåreveggen), men kan ramme mange organer i kroppen.
Tilbakevendende smertefulle munnsår er som regel det første symptomet. Andre symptomer er blant annet regnbuehinnebetennelse i øyne (uveitt) og leddbetennelse.
Sykdommen ble beskrevet for første gang i 1937 av den tyrkiske hudlegen Hulusi Behçet.
Hvordan diagnostiserer vi?
Det finnes ingen spesifikke tester for å diagnostisere Behçets sykdom. Diagnosen stilles derfor basert på symptomer og klinisk undersøkelse.
Forskning har vist at personer med en bestemt vevstype, HLA-B51, har en høyere risiko for å utvikle sykdommen. Hva som utløser sykdommen er fortsatt ukjent, men både genetiske, immunologiske, virus og bakterier antas å spille en rolle.
Kartlegging av Behçets sykdom i Norge
Dette er den første epidemiologiske studien av Behçets sykdom i Norge. En epidemiologisk studie ser på hvordan sykdommer sprer seg, hvor vanlige de er, og hvilke faktorer som kan påvirke hvem som blir syke.
Målet er å finne ut mer om årsaker til sykdom og hvordan man kan forebygge dem. Vi har brukt data fra alle sykehus i Oslo samt NOSVAR, Norges største register for systemiske bindevevssykdommer og vaskulitter, samt befolkningsdata fra hele landet for å finne ut hvor mange nye tilfeller og hvor mange som lever med sykdommen i årene 1999 to 2021.
Økning i tilfeller av Behçets sykdom i Norge
Det har vært en økning av antall tilfeller Behçets sykdom de siste 20 årene. Dette kan skyldes blant annet mer innvandring og forskjeller i gener mellom ulike folkegrupper. Det har også blitt lettere å oppdage sykdommen fordi vi nå bruker bedre og mer presise diagnosemetoder.
Alder ved sykdomsstart og diagnostisk forsinkelse
Vi fant at gjennomsnittlig alder ved sykdomsstart var 24 år, og ved diagnose 32 år. Dette stemmer med tidligere forskning som viser at Behçets sykdom vanligvis oppstår i 30-årene, og er sjelden før puberteten eller etter 50 år.
Den gjennomsnittlige tiden det tok før diagnose ble stilt var 5 år, men dette varierte mye mellom pasientene. Tiden før diagnose var kortere enn i Sveits og Iran, likt som i Frankrike, men lengre enn i Sverige.
Disse forskjellene kan skyldes ulik bevissthet om sykdommen, tilgang til helsetjenester og hvordan sykdomsstart defineres. Tidlig diagnose er viktig for bedre behandlingsresultater.
Behçets sykdom i en mangfoldig befolkning
Oslos befolkning har blitt mer mangfoldig, og i 2021 var 34 % befolkningen i Oslo ikke-norsk. Blant pasienter med Behçets sykdom kom 57 % hovedsakelig fra land med høy forekomst.
Tidligere har Behçets sykdom blitt sett på som mer utbredt og alvorlig blant menn, men vår studie viser at det er flere etnisk norske kvinner som får sykdommen med et kvinne-til-mann-forhold at 2,13 kvinner får sykdommen per 1 mann.
Kjønnsfordeling og miljøfaktorer
Kjønnsfordelingen ved Behçets sykdom varierer over hele verden. For eksempel er det flere menn som får sykdommen i arabiske befolkninger, mens kvinner er mer utsatt i land som Korea, Kina, USA og flere nordeuropeiske land.
Livsstil, miljøfaktorer og kulturelle forskjeller kan påvirke kjønnsfordelingen samt hvordan helsetjenester benyttes i ulike deler av verden.
Studier har vist at Behçets sykdom er mindre vanlig i nordlige land, noe som tyder på at miljøfaktorer som klima og livsstil kan påvirke sykdommens utvikling, men ingen spesifikke miljøfaktorer er foreløpig bekreftet som risikofaktorer for sykdommen.
Økt kunnskap - nøkkelen til tidlig diagnose og effektiv behandling
Vi håper at studien vår bidrar til økt kunnskap om Behçets sykdom i Norge, og til større bevissthet blant helsepersonell og risikogruppen. Vi vet at diagnoseforsinkelse er et stort problem ved Behçets sykdom.
Vi trenger derfor mer forskning om sykdomsårsaker og utvikling av Behçets sykdom, tidligere diagnose og bedre behandling for pasientgruppen.
Referanser:
Behcets sykdom | Norsk Revmatikerforbund
Jing Lisa Li Lorentsen, Cathrine Brunborg, Anders T Aasebø, Jørgen Valeur, Espen A Haavardsholm, Øyvind Molberg, Øyvind Palm, Karoline Lerang, Incidence and prevalence of Behçet’s disease in Oslo, Norway: a two-decade population-based analysis, Rheumatology, Volume 64, Issue 8, August 2025, Pages 4703–4712, https://doi.org/10.1093/rheumatology/keaf224 Behcets sykdom | Norsk Revmatikerforbund, 06.08.2025