Ekspertsykehuset - OUS sin blogg for fag, forskning og innovasjon
Metanolforgiftning får global oppmerksomhet
Pasienter med metanolforgiftninger viser ofte svært diffuse symptomer, og mange dør uten at de har fått rett diagnose. En pasientnær diagnostikk, en helt ny test som ser ut som en plastbrikke, vil derfor være en game-changer i behandlingen av disse forgiftningene som ofte rammer de fattigste av de fattige. Forskerne er fra Akuttmedisinsk avdeling ved Oslo universitetssykehus (OUS).

Foto: Anders Bayer, OUS
Nå begynner metanolforgiftning virkelig å få oppmerksomhet – både nasjonalt og globalt. Sentralt står Knut Erik Hovda, overlege ved Akuttmedisinsk avdeling i Medisinsk klinikk ved OUS, og professor ved Institutt for Klinisk Medisin ved Universitetet i Oslo (UiO).
– Dette er svært gledelig, sier Hovda. Etter mange år med systematisk arbeid for å få dette på verdens agenda og ved å parallelt utvikle vår diagnostiske lille device, synes det endelig å trenge igjennom i mange fora internasjonalt.
– Allerede i 2012/2013 startet vi et samarbeid med Leger Uten Grenser (MSF) og dannet Metanolinitiativet. Målet var å få denne glemte krisen ut av glemselen ved å benytte faglig ekspertise på OUS sammen med de humanitære ressursene til MSF.
Dagsrevyen besøkte Knut Erik Hovda og Akuttmedisinsk avdeling, OUS Ullevål, mandag 7. april, 2025.
Hva er metanol?
Metanol er et alkohol som brukes mye i industrien, som løsemiddel, og også i økende grad som et rentbrennende drivstoff. Det blandes ofte inn i alkohol for å tynne ut den opprinnelige spriten og skape mer profitt, først og fremst på det illegale markedet.
Ny innovativ test
Den lille plastbrikken som oppfinnerne ved OUS nå har utviklet kan avdekke metanolforgiftning ved hjelp av en enkelt bloddråpe uten behov for annet laboratorieutstyr. Den er laget av plast og er bare noen få centimeter stor. Det diagnostiske verktøyet minner om testen mennesker over store deler av verdenen fikk erfaring med under koronapandemien.

Foto: OUS
Forskningssamarbeidet
Eksisterende analyser er tid- og ressurskrevende, og er nærmest fraværende i alle deler av verden hvor dette er et hyppig problem.
Hovda og hans forskningsteam har over mange år jobbet for å finne en forenklet diagnostikk av disse livsfarlige forgiftningene.
– Takket være forsknings- og innovasjonsstøtte fra OUS, UiO, HSØ, Innovasjon Norge og spesielt Forskningsrådet, har vi nå ferdigstilt en prototype som er grundig testet i laboratoriet der den ble produsert i Tyskland.
– Nå er vi så privilegerte at vi er fokus for en stor, internasjonal studie utgående fra Storbritannia som har navnet NIHR RIGHT 4, hvor vi skal teste løsningen i Bangladesh og India over en 3-5 års periode, sier en entusiastisk Hovda og legger til:
– Der har vi planlagt å inkludere 1600 pasienter i første del av studien for å se om den virker som vi håper, deretter skal vi inkludere 4500 pasienter for å vurdere hvorvidt vi kan spare både liv og unødige ressurser ved å målrette behandlingen til de som trenger det, og bare dem.
BBC-dokumentar
En sentral kilde til den store interessen for metanolforgiftning er BBC-podcasten «The Documentary – What’s your poison: The Methanol crisis», som nylig ble publisert.
BBC-teamet anslår mer enn 2-300 millioner lyttere allerede den første uken, og den vil derfor antakelig spille en vesentlig rolle I spredningen av budskapet.
BBCs helsereporter Matthew Hill brukte ett år på å undersøke «substansen som dreper tusenvis av mennesker verden rundt», for å sitere fra BBCs egen introduksjon til temaet.
Det skapte overskrifter i hele verden da seks unge backpackere døde i november 2024 etter å ha besøkt en bar i Vang Vieng i Laos i Sørøst-Asia. Hvor mange som ble forgiftet etter å ha drukket sprit som også inneholdt metanol vet man ikke, mens de døde var fra Danmark, England, Australia og USA.
I podcasten intervjues blant annet mor til en av de avdøde, samt to av vennene hennes som overlevde, og et annet lokalt offer fra Bangladesh. Den medisinske hovedkilden i podkasten, og den som BBC trekker frem som en av de ledende internasjonale ekspertene på området, er Knut Erik Hovda.
– Disse unge dødsfallene var nok en tragedie hvor uskyldige turister blir rammet på ferie; vi har sett det mange ganger før, ikke minst på Bali og Lombok. Dødsfallene har fått enorm oppmerksomhet i verdenspressen, på godt og vondt, forklarer Knut Erik Hovda.
– Det er med på å aktualisere problemet i vår del av verden, og det hjelper oss å få det opp på verdens agenda, samtidig som det står i en grell kontrast til alle de tusener som dør uten at det knapt blir gjenstand for en liten notis hos de samme nyhetsformidlerne, om det overhodet blir nevnt. Det vekker simpelthen noe annet i oss når det er våre nærmeste og våre egne barn.
– Likevel, det momentet, og den kraften familiene og vennene kan drive fremover skal vi ikke underslå: Uken etter BBC-oppslaget ble det faktisk satt av tre kvarter i det britiske parlamentet, først til en appell fra mor til den britiske turisten som døde, deretter en oppdatering fra studie-teamet vårt som beskrev metanol som et globalt problem, den britiske studien, og vår lille norske oppfinnelse.
Besøk av utviklingsministeren
Utviklingsminister Åsmund Aukrust (Ap) er engasjert i kampen mot metanolforgiftning. Sist uke var han og statssekretær Usman Mushtaq i Helse- og omsorgsdepartementet på besøk på Ullevål.

Da presenterte Hovda og OUS-kollega Morten Rostrup, begge engasjert i Leger Uten Grenser, testen som kan påvise metanolforgiftning.
En imponert statsråd kvitterte i sosiale medier: Norsk helseinnovasjon mot spriten som dreper.
"Dette er en skikkelig gladsak fra Norge! En norsk helseinnovasjon utviklet mellom OUS og Leger uten grenser i Norge (MSF) gjør at vi kan redde tusenvis av personer fra metanolforgiftning hvert år. Det gjør at folk som har fått i seg metanol kan spare synet, spare hjernefunksjon og spare livet».
Dagen etter tok statsråden med seg et eksemplar av testen på møte med generaldirektør i WHO dr. Tedros Ghebreyesus, hvor han videreformidlet både metanolproblemet og den norske innovasjonen som en mulig løsning.

Foto: OUS
Metanolinitiativet
Leger Uten Grenser i Norge, ved Morten Rostrup, var sentral bak ideen om å bringe metanolekspertisen ved OUS ut i verden. Slik oppstod Metanolinitiativet i regi av Leger Uten Grenser internasjonalt.
Sammen med den nye diagnostikken – som man håper kan bli en «game changer» i behandlingen av metanolforgiftede – håper Leger Uten Grenser at nettopp metanolinitiativet kan bidra til å redde mange liv i kampen mot «spriten som dreper».
Fakta:
Metanolinitiativet har gjennom de siste 12 årene bygget et konsept som blant annet omfatter både en utrykningsgruppe, utallige workshops og train-the-trainer moduler i mange deler av verden, behandlingsprotokoller, animasjons-video til publikum, og en nettbasert opplæringsmodul:
Basert på disse behandlingsprotokollene har man blant annet kunne lage nasjonale retningslinjer i samarbeid med myndighetene i Kambodsja og Bangladesh. Videre har de startet «Fomepizole Access Campaign» for å forsøke å tilgjengeliggjøre den livsviktige motgiften i områder der den ikke allerede finnes. Et viktig fokusområde for gruppen har også vært å gå i dialog med myndighetene i forskjellige land for å bygge kunnskap og aksept for problemet. Det siste utbruddet Metanolinitiativet var involvert i - og hvor Hovda var til stede - var i Laos i november 2024 (Sak om metanolutbruddet i Laos på NRK 22.nov 2024).
(Kilde: Leger Uten Grenser)