Ekspertsykehuset
Ved Ortopedisk avdeling på Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet, har det de siste årene pågått en placebo-kontrollert studie for å undersøke om mini-invasiv (en type operasjon som er mer skånsom mot vev og muskler) bekkenleddsavstivning var bedre enn liksom-kirurgi hos pasienter med langvarige bekkenleddsmerter.
Foto: Courtesy of Radiologisk avdeling, Oslo universitetssykehus (OUS), Rikshospitalet.
Behandling av bekkenleddsmerter er krevende og utfordrende. Mange har prøvd flere ulike behandlingstiltak uten å bli bedre. På tross av at bekkenleddet har svært liten bevegelse er det en mulighet å stive av leddet i håp om å få mindre smerter og økt funksjonsevne.
Tidligere var denne typen operasjon et stort og omfattende inngrep, med risiko for komplikasjoner og det krevde lang rehabilitering for pasienten.
Tidlig på 2010-tallet kom det nye operasjonsmetoder som gjorde inngrepet mindre og rehabiliteringstiden etter operasjonen vesentlig kortere.
Risiko for komplikasjoner ble også vesentlig redusert. Internasjonalt førte den nye metoden til at mange flere ble operert enn tidligere. Da det imidlertid ikke var forsket nok på effekten, lurte vi på om det var riktig å tilby denne operasjonen til pasienter?
Dette ønsket vi å finne svar på.
Foto: OUS.
Når en skal stive av bekkenleddet lages det et lite snitt i huden og det settes inn to eller tre implantater som stiver av bekkenleddet bak. Det fantes to tidligere forskningsprosjekter som viste at denne typen inngrep hadde god effekt på å redusere smerter og bedre funksjonsevnen.
Dette gjorde at mange ønsket å tilby denne behandlingen til pasientgruppen. Det finnes imidlertid mye kunnskap om at mange typer kirurgi kan påvirkes av en placeboeffekt.
En placebo-effekt betyr at det er andre ting enn selve inngrepet som påvirker resultatet. Det å bli godkjent for operasjon kan endelig gi en anerkjennelse for sin tilstand og videre føre til store positive forventninger.
Kanskje opplever en også at venner og familie tar en mer på alvor når en skal opereres, alle disse tingene kan altså påvirke resultatet av det kirurgiske inngrepet.
Foto: Shutterstock.
I kirurgiske studier bruker man liksom-kirurgi som betegnelsen for å beskrive den kirurgiske behandlingen pasientene som trekkes til placebo-gruppen får.
Siden det var usikkert om de gode resultatene med avstiving av bekkenledd skyldtes selve implantatet som settes inn eller om det også var en bidragende placeboeffekt ville vi gjennomføre en såkalt placebo-kontrollert studie. Målet med studien var å finne ut om ekte kirurgi var bedre enn liksom-kirurgi.
Foto: Shutterstock.
Vi inviterte pasienter til å delta i vår forskningsstudie. Halvparten av pasientene fikk operert inn tre implantater i bekkenleddet og den andre halvparten fikk kun det lille snittet i huden (liksom-kirurgi).
Til sammen deltok 63 pasienter med langvarige og betydelige bekkenleddsmerter. De ble grundig undersøkt i forkant og hadde prøvd mye annen behandling før de deltok. Studien ble gjennomført på Oslo Universitetssykehus og Karolinska Institutet, Stockholm.
Foto: Shutterstock.
Etter seks måneder rapporterte pasientene:
Vi undersøkte også om den fysiske funksjonen og helse relatert livskvalitet ble påvirket av inngrepet. Det var en liten bedring i begge gruppene også her, men ikke nok til å bevise at kirurgi var bedre enn liksom-kirurgi.
Da vi spurte pasientene om de hadde hatt noen effekt av inngrepet svarte 45% av de opererte at de var bedre eller mye bedre enn før operasjonen. Dette var til sammenligning 31% i liksom-kirurgigruppen.
Dessverre så vi at så mange som 38% i kirurgigruppen ikke hadde hatt noen effekt av inngrepet og var verre. Det samme tallet i liksom-kirurgi-gruppen var 21%, men i denne gruppen var det flere som hadde uendret status.
Denne placebo-kontrollerte studien viste at kirurgi for bekkenleddsmerter ikke var bedre enn liksom-kirurgi (placebo). Studien viser at det er en stor placebo-effekt ved avstivning av bekkenleddene. Noen pasienter blir bra og fornøyd etter inngrepet, andre har ingen effekt og noen få blir dessverre verre.
Den store utfordringen er å i forkant finne ut av hvem som kan ha nytte av operasjon og ikke. Målet for fremtiden må være å få et bedre grunnlag til å velge ut de pasientene vi mener kan ha effekt av inngrepet.
På Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet, har vi ikke sluttet å gjøre disse operasjonene. Etter kontinuerlig og langvarig forskning, der denne studien er en av mange prosjekter, har vi blitt mer nøye på hvem som skal opereres og hvem som kanskje er bedre tjent med andre behandlingsalternativer.
Vi jobber videre med å få mer kunnskap og forståelse, slik at denne pasientgruppen kan få den hjelpen de fortjener. Her trengs det mere forskning.