Ekspertsykehuset

Kan ustabile ankelbrudd behandles uten operasjon?

En ny studie ønsker å utforske om en bruddtype som historisk sett «alltid» har blitt operert også kan behandles uten operasjon med gode resultater.

Tekst: Ola Saatvedt, PhD kandidat og lege ved Ortopedisk avdeling, Oslo universitetssykehus (OUS), Ullevål. Foto: Ola Saatvedt, med tillatelse fra pasienten og privat.
Publisert 06.02.2024
Sist oppdatert 07.02.2024
En person med ankelbrudd

Foto: Ola Saatvedt, OUS, med tillatelse fra pasienten.

 

En mann som smiler til kameraet

Foto: Privat

Ola Saatvedt

En økende andel ankelbrudd blir nå behandlet uten operasjon på grunn av nye diagnostiske metoder. Dette sparer pasientene for sykehusinnleggelse og potensielle komplikasjoner forbundet med kirurgi, og reduserer rehabiliteringstiden.

Mindre kirurgi, raskere tilbake

Ankelbrudd og overtråkk er hyppige skader i befolkningen og forekommer ofte hos yngre, aktive personer med høye krav til funksjon.

Historisk så har omtrent 50 prosent av ankelbrudd blitt behandlet med operasjon hvor man stabiliserer bruddet med metallplater og skruer.

Ved en slik operasjon er det risiko for komplikasjoner som for eksempel infeksjon, nerveskade og lokale plager fra plater og skruer, som igjen vil påvirke rehabiliteringstiden og det endelige funksjonelle resultatet.

Operativ behandling er også dyrt for helsevesenet da det krever mye ressurser ifm operasjonen og sykehusinnleggelse.

På bakgrunn av biomekaniske og kliniske studier utført ved Sykehuset Østfold, Kalnes på de vanligste ankelbruddene, så har man redusert andelen opererte fra 42% til 2% i løpet av få år (1).

En mann som står på ett ben

Foto: Ola Saatvedt, OUS, med tillatelse fra pasienten.

Nicolai Leth tar knebøy med kun den skadde ankelen i gulvet.

Ved å ta røntgen av pasientene stående på den skadde ankelen kan man skille mellom operasjonskrevende brudd og de som ikke har behov for operasjon.  

Uheldig på isen

Nikolai Leth (59 år) er en ivrig snowboarder som var uheldig på isen i desember og fikk en vridning i ankelen. Røntgen på skadelegevakten viste et ankelbrudd som for noen år siden ville blitt operert og deretter gipset i flere uker.

Dette ville medført innleggelse ved sykehus i påvente av operasjon, risiko for komplikasjoner i forbindelse med kirurgi, og betydelig stivhet og muskelsvinn på grunn av lang gipsetid.

Grunnet av fremgangen i diagnostikk og økt forståelse for skadeomfanget i ankelbrudd så slapp han operasjon og kunne begynne å belaste fra første dag med en ankelskinne.

Resultatet er at bruddet til Nikolai har grodd og at han nå belaster og trener uten større smerter, 5 uker etter skaden.

- Hvis jeg skulle vært operert hadde resten av snowboard sesongen vært ødelagt, men nå er det gode sjanser for at jeg er tilbake på brettet til påske, sier en glad og fornøyd Nikolai.

Ikke så «ustabile» allikevel?

Suprasyndesmotiske ankelfrakturer er en type ankelbrudd som historisk sett alltid har blitt operert på bakgrunn av eldre studier som indikerte at dette var ustabile brudd som behøvde kirurgisk stabilisering.

En mann viser tommel opp

Foto: Ola Saatvedt, OUS, med tillatelse fra pasienten.

Strålende fornøyd med å slippe operasjon.

Dette er også brudd som ofte oppstår hos yngre, aktive pasienter i forbindelse med idrett og som kan være utfordrende å operere.

I løpet av de siste årene har man(vi) stilt spørsmål ved de eldre studiene man(vi) baserer seg(oss) på, og med den nye utviklingen i diagnostikk og behandling av andre typer ankelbrudd så er usikkerheten blitt større.

Hvis man(vi) kan bruke samme røntgen metode for å guide behandlingen av de «ustabile» bruddene, så kan man(vi) potensielt unngå unødvendig kirurgi.

Samarbeidsprosjektet

Med dette i tankene så ble det i 2020 samlet en gruppe med de fremste ekspertene på ankelskader i Norge, for å planlegge en studie slik at man kunne undersøke dette nærmere.

Resultatet ble et samarbeidsprosjekt mellom Gjøvik, Kalnes, Bærum og OUS, Ullevål om en studie som er den første av sitt slag på dette feltet.

Pasienter med “ustabile» ankelbrudd blir utredet med stående røntgen og deretter blir det tilfeldig valgt om de skal opereres eller ikke.

Pasientene blir fulgt med regelmessige kontroller i 2 år hvor de fyller ut spørreskjema, tar røntgen og blir undersøkt av en fysioterapeut.

I mars 2023 var man(vi) ferdig med inklusjon av alle 120 pasienter i studien og to års resultater er forventet å bli tilgjengelig i løpet av 2025.

Vi håper da vi kan vise at ikke-operativ behandling er like bra som operativ behandling, men at pasientene blir spart for risikoen forbundet med kirurgi.

Tittelen på studien er «Non-operative versus operative treatment of suprasyndesmotic ankle fractures: a prospective, multicentre, randomised controlled trial.” og protokollen ble nylig publisert i BMJ open (2). 

Non-operative versus operative treatment of suprasyndesmotic ankle fractures: protocol for a prospective, multicentre, randomised controlled trial | BMJ Open  

Studien har fått mye oppmerksomhet etter publisering av protokollen og vi gleder oss til å presentere resultatene om noen år.

Referanser:

  1. Gregersen MG, Molund M. Weightbearing Radiographs Reliably Predict Normal Ankle Congruence in Weber B/SER2 and 4a Fractures: A Prospective Case-Control Study. Foot Ankle Int. 2021
  2. Saatvedt O, Riiser M, Frihagen F, et al Non-operative versus operative treatment of suprasyndesmotic ankle fractures: protocol for a prospective, multicentre, randomised controlled trial BMJ Open 2024