Ekspertsykehuset - OUS sin blogg for fag, forskning og innovasjon
Kan digital poliklinikk øke helsekompetansen?
I seks måneder har pasienter med langvarige behov for kontakt med helsetjenesten mottatt digitale polikliniske tjenester. Pasientene er veldig tilfredse med tilbudet, men vi fant ikke at pasientenes helsekompetanse økte slik vi på forhånd hadde håpet.
Foto: Dignio
Våren 2020 når pandemien stengte ned var det særlig de polikliniske oppfølgingene som ble hardest rammet.
Idéen om at digitale polikliniske tjenester ville kunne opprettholde oppfølgingen av disse pasientene ble styrket, og at økt helsekompetanse hos pasientene i møte med en mer fleksibel helsetjeneste var målet.
Men fungerte det?
Foto: Sonja Balci
Heidi Holmen er sykepleier og jobber nå som professor ved OsloMet – storbyuniversitetet der hun forsker og underviser. I dette prosjektet var hun postdoktor ved Intervensjonssenteret og ledet forskningen i prosjektet fra 2021 til 2023.
Digital poliklinikk
I prosjektet «Digital poliklinikk» ønsket vi å utforske digital hjemmeoppfølging for pasienten mer langvarig behov for helsetjenester.
Pasienter ble inkludert fra Nevrologisk avdeling ved Rikshospitalet og Ullevål, Lungeavdelingen ved Rikshospitalet, Smerteavdelingen ved Ullevål, og Kreftavdelingen ved UNN.
Pasientene som deltok var i alderen 20 til 83 år. Til sammen 107 pasienter ble fulgt opp digitalt, mens 55 pasienter var i en sammenligningsgruppe som mottok vanlig behandling.
Det var lik fordeling av kvinner og menn, litt flere hadde høyere utdanning, og majoriteten var i arbeid eller pensjonert.
Helsekompetanse er avgjørende
Vi ble raskt enige i prosjektet at vi ønsket å studere hvorvidt digital oppføling kunne påvirke pasientenes evne til å ivareta seg selv.
Her er helsekompetanse sentralt – ikke bare hva du vet om egen sykdom og behandling, men hvorvidt du også har ferdigheter til å følge opp egen sykdom i praksis.
Helsekompetanse handler om personers evne til å finne, forstå, vurdere og bruke helseinformasjon for komme frem til kunnskapsbaserte beslutninger om helse.
Vi tenkte at en digital løsning som kunne sikre tilgang til helseinformasjon og tilgang til helsepersonell med oppdatert informasjon om deg som pasient ville støtte pasientenes helsekompetanse.
Foto: Dignio
Pasientene
I den digitale løsningen besvarte pasientene ulike spørsmål om sin sykdom, sine behov, behandling og eventuelle bivirkninger. Pasientene kunne også sende meldinger om de hadde spørsmål.
Pasientene med lungefibrose benyttet oppkoblet måleutstyr for å følge med på pusten hjemme, og dette kom også direkte inn i appen.
Pasientene verdsatte spesielt muligheten til å sende melding, heller enn å ringe til en travel poliklinikk. Her kunne de formulere et spørsmål i ro og fred, og ikke minst lese svaret svart på hvitt, og se på det igjen om de ble usikre.
Innrapporterte data som grunnlag for beslutninger
Pasientenes svar, målinger og spørsmål dannet et grunnlag for helsepersonell når de vurderte behov for helsetjenester og videre oppfølging.
For helsepersonell ble pasientenes innrapporteringer vist gjennom et trafikklyssystem – der røde varsel indikerer hva som haster mest, deretter gul, og så grønn der alt er stabilt.
Ble pasientenes helsekompetanse bedre?
Vi var spesielt opptatt av om pasientenes ble bedre på å forstå helseinformasjon godt nok til å vite hva som skal gjøres målt etter 6 måneder.
- Vi fant ikke at pasientene i digital gruppe hadde blitt bedre på dette sammenlignet med de som fikk vanlig oppfølging.
- Det vi derimot fant var at pasientenes var svært tilfredse med den digitale oppfølgingen.
- Vi fant at pasientene hadde en bedring i helsekompetanse og livskvalitet ved 3 måneders oppfølging, men denne var utjevnet ved 6 måneder.
Intervjuer med pasientene gir dypere innsikt
For å sikre oss en dypere forståelse av hvordan pasientene opplever å delta i digital poliklinikk har vi intervjuet flere av de som deltok i prosjektet, etter at det var ferdig.
Én av pasientene var tydelig på at:
«(…) for min del har jeg nok mindre kontakt med poliklinikken nå enn før jeg begynte med appen.»
Ytterligere analyse av disse intervjuene vil komme i en senere publikasjon.
Digitale helsetjenester er kommet for å bli
Flere av avdelingene benytter fortsatt digital hjemmeoppfølging av sine pasienter og fikk uvurderlig erfaring gjennom dette første prosjektet.
Det må stadig gjøres tilpasninger av innhold for å sikre en helsetjeneste av god kvalitet, som både pasienter og klinikere opplever relevant.
- Det aller viktigste i et arbeid med innføring av digital hjemmeoppfølging er å starte med hvilke behov våre pasienter har for oppfølging, hvilket klinisk ansvar vi har for å møte disse behovene og ressurssituasjonen fremover.
Lenker og referanser:
Artikler
Nettsider:
Digital poliklinikk - følger opp personen, ikke diagnosen | Nyheter | Ehealthresearch.no (NO)
Digital hjemmeoppfølging: Positive til Dignio-appen - Oslo universitetssykehus HF