Eldre kreftpasienter bør få tilpasset behandling

Hos noen eldre kreftpasienter bør behandlingen tilpasses, og vi har nå publisert en tverrfaglig metodebok for kreft hos eldre som vi håper kan være til nytte for alle som undersøker og behandler eldre pasienter med kreft.

Foto: OUS og privat

Hensikten med fagfeltet geriatrisk onkologi er å få en mer helhetlig vurdering av eldre pasienter med kreft.

Vi kartlegger biologisk alder, som ikke alltid samsvarer med kronologisk alder. Målet er å få bedre oversikt over både nytte av og risiko forbundet med kreftbehandlingen.

 I tillegg foreslår vi tiltak for å optimalisere behandlingen, og vi ønsker spesielt å få frem pasientens målsetninger med behandlingen.

Fagområdet er et samarbeid mellom leger som behandler kreft, for eksempel kreftleger, kirurger, lungeleger, spesialister på blodsykdommer, geriatere (spesialister i aldersmedisin) og det tverrfaglige teamet rundt pasienten.

Dette teamet kan bestå av sykepleier, fysioterapeut, ergoterapeut, sosionom og ernæringsfysiolog.

Den mest brukte aldersgrensen for geriatrisk onkologi er 70 år

Kreft er en folkesykdom, og økende alder er den viktigste risikofaktoren for å få kreft. Forekomsten av kreft øker jevnlig.

Behandlingsresultatene har blitt bedre for de fleste kreftsykdommene, og dødeligheten er redusert. Det blir flere og flere kreftoverlevere.

Eksempler på kreftdiagnoser der pasienter med spredning kan leve i flere tiår er prostatakreft og brystkreft. 

Unike utfordringer ved kreft hos eldre 

Med økende alder blir pasienter mer ulike når det gjelder generell helse, andre sykdommer, grad av skrøpelighet (sårbarhet for komplikasjoner), forventet levetid og hva de prioriterer i livet sitt.

Skrøpelighet skyldes manglende reservekapasitet i kroppen, og årsakene kan være for eksempel sykdom og aldring. Mange eldre prioriterer for eksempel bevaring av funksjonsnivå, det å kunne klare seg selv, fremfor livsforlengelse.

Retningslinjer innen kreftbehandlingen er i hovedsak basert på resultater fra studier gjort i yngre populasjoner med lite tilleggssykdommer. En del studier har også inkludert eldre pasienter, men disse pasientene er ofte valgt ut fordi de er sprekere enn gjennomsnittet.

Skrøpelige eldre og studier

Det er dermed usikkert om og hvordan man kan overføre resultater fra disse studiene til behandling av eldre pasienter som lever med moderat til alvorlig grad av skrøpelighet, der risikoen for alvorlige bivirkninger og komplikasjoner er mye høyere.

Mange studier har vist at eldre pasienter, spesielt de som lever med skrøpelighet, har en økt risiko på bivirkninger, tap av livskvalitet og funksjonsnivå, og lavere overlevelse.

Det økende antallet eldre pasienter med kreft trenger derfor systematisert persontilpasset utredning og behandling for å unngå over- og underbehandling av pasienter som lever med ulike grader av skrøpelighet.

Geriatrisk vurdering og oppfølging

Hos eldre pasienter har vi god erfaring med å gjøre en kartlegging som vi kaller geriatrisk vurdering. Da undersøker vi systematisk områder der eldre ofte har problemer, slik som:

• andre sykdommer pasienten har
• medisinene pasienten bruker
• kognitiv svikt og demens
• depresjon
• ernæringssituasjon
• redusert funksjonsnivå/hjelpebehov i hverdagen og sosialt nettverk

Basert på denne vurderingen kan vi ofte foreslå tiltak for å bedre pasientens helse og funksjon. Vi kan også si noe om pasienten er sprek eller har lite reserver til å tåle behandling.

Flere studier, blant annet fra Norge, har vist at en standard kreftutredning og vurdering er ikke tilstrekkelig for å fange opp pasienter som lever med skrøpelighet.

Forskning viser at en geriatrisk vurdering endrer behandlingsvalget hos omtrent 1 av 3 pasienter, som regel til mindre omfattende behandling. Man kan for eksempel gi en lavere dose cellegift, eller velge én i stedet for to typer medisiner.

Det er mye forskningsbasert kunnskap om at tilpasning av en behandlingsplan etter geriatrisk vurdering gir bedre livskvalitet, uten at overlevelsen påvirkes.  

Geriatrisk vurdering beskrives i metodeboken

I metodeboken beskriver vi hvordan man fanger opp skrøpelighet, hvordan man gjør en geriatrisk vurdering, hvilke helseområder som er viktige å undersøke, og spesielle situasjoner som kan oppstå hos eldre pasienter.

Spesielt viktig er det for eksempel å fange opp om en pasient har kognitiv svikt eller demens, fordi pasienten da må følges ekstra tett under kreftbehandlingen.

Vi beskriver også hvordan man vurderer samtykkekompetanse. I tillegg er det tips om behandling av akutt forvirring, samvalg og etiske aspekter ved kreftbehandling hos pasienter med demens eller alvorlig grad av skrøpelighet.

Vi har egne kapitler om spesielle vurderinger av eldre pasienter ved blodkreft, behandling med cellegift, immunterapi, strålebehandling og kirurgi.

Hvor finner du metodeboken?

Metodeboken er tilgjengelig for alle på nett eller som egen applikasjon. Den er skrevet som et samarbeidsprosjekt mellom geriatere, onkologer, kirurger og anestesileger.

Vi håper den kommer til nytte i klinisk praksis.

Lenker:

Geriatrisk avdeling - Oslo universitetssykehus HF

Metodebok