Broen mellom fysiske og emosjonelle opplevelser

​Tekst: Eira Kathleen Ebbs, stipendiat og forskningskoordinator, FORMI, OUS/IAKH, UiO.

Når forskere utforsker historien om smerte, begynner vi ofte med å se på hvilke ord ulike samfunn har brukt for å beskrive smerte, spesielt der ordene viser en forbindelse mellom fysiske og emosjonelle opplevelser.

Måten folk snakker om smerte på, kan fortelle mye om hvordan de tenker på den, og det støtter argumentet om at mye av vår smerteuttrykk er kulturelt konstruert. Med andre ord, sosiale konvensjoner både former, og blir formet av, hvordan enkeltindivider reagerer på og uttrykker følelsene og smerten sin.

I sin tur, kan dette hjelpe oss med å forstå et historisk samfunn mer generelt. Denne overlappen mellom følelser og kropp har gitt verdifull innsikt i min pågående undersøkelse av smertekulturen i middelaldersk Island ved bruk av de gammelnorske sagaene.

 Resultatene fra dette prosjektet oppfordrer også til å vurdere vårt eget moderne forhold til smerte og hvordan det påvirker, og blir påvirket av vår tro og våre fordommer.

I fjor skrev jeg blogginnlegg om representasjonen av smerte og uførhet i sagaene, og jeg reflekterte også over moderne tro.

Fra middelalderen til i dag: Ny forståelse av smerte

Nå vil jeg gjerne ta diskusjonen videre og vurdere forbindelsen mellom fysisk smerte og følelser, både i historisk og moderne kontekst.

Utfordringer og oppdagelser

Islendingesagaene er en viktig ressurs og gir oss et bilde av middelaldersk islandsk samfunn, men disse tekstene presenterer også utfordringer. De er preget av mangel på detaljer og pleier å utelate karakterenes indre tanker og følelser. Disse sagaene fokuserer også på livene til elitemenn, som helter og høvdinger, som vanligvis avviser eller bagatelliserer smerten sin. Likevel er selv dette fraværet av smerte en kilde til informasjon og kaster lys over hvordan den ble oppfattet i middelaldersk Island.

Små detaljer i sagaene avslører en kulturell overlapp mellom fysisk og emosjonell smerte.

I dette mannsdominerte samfunnet er fysiske skader, spesielt de fra kamp, særlig skammelige, og dette kan gjøre det vanskelig å finne klare referanser til kroppslig smerte i litteraturen. Å lete etter eksempler på smertefulle følelser gir i stedet en alternativ måte å få tilgang til denne typen erfaring.

En sorgfull far

En sjelden og fascinerende beskrivelse finnes i Ravnkjell Frøysgodes saga (Hrafnkels saga Freysgoða på norrønt). I denne scenen ber en sorgfull far om hjelp fra en mektig høvding for å hevne sin myrdede sønn. Farens sorg sammenlignes med den fysiske smerten som høvdingen opplever i sin ømme og hovne fot: «...foten din er sår, og den har gitt deg mye trøbbel. Det er en smerte bare du kan føle. Det kan være at en gammel mann ikke vil føle mindre lidelse over døden til sønnen sin... Det er en smerte bare han kan føle.»

Vi finner her tydelig anerkjennelse av utfordringene med å uttrykke og forstå komplekse personlige følelser, både fysisk og emosjonelt, samt ser vi hvordan sammenligningen kan bidra til å bygge bro over denne kløften.

Gjennom sagaene finner vi mange lignende eksempler som uttrykker denne verdensoppfatningen, oftest med emosjonell nød som uttrykkes gjennom kroppen ved atferd som ligner fysisk sykdom. Det er en tendens til at aldrende menns emosjonelle smerte manifesterer seg i den fysiske kroppen, noe som fører til svakhet, stivhet og sengeliggende tilstander. Dette skjer ofte i intense situasjoner, mest etter døden til en favorittsønn. Ved å se nærmere på disse litterære episodene kan vi oppdage hvordan folk kommuniserte smerten sin og de tilknyttede sosiale dynamikkene.

I disse fedrenes perioder med sorg er det tydelig at andre forstår situasjonen deres og kan tolke betydningen bak deres sykdom. Samtidig har disse reaksjonene sosiale konsekvenser, da den lidende elitemannen er knyttet til sosiale grupper som anses som svakere og fortjener mindre respekt.

I en verden der menn tilbrakte mye av tiden utendørs og kvinner jobbet innendørs, fører valget av soverommet som sted for å uttrykke smerte til en assosiasjon med kvinner. På samme måte er fysisk svakhet og stivhet knyttet til eldre mennesker.

I sagaene finner vi at mektige menn, når de blir eldre, kan miste sin prominens i samfunnet og i familien, og at sørgende menn hvis kropper viser tegn på alder, ofte mister respekt fra de rundt dem.

Å se på disse atferdene og deres sosiale evaluering bidrar både til forståelsen av smerte i middelaldersk Island og troen på forskjellige grupper, og de støtter forståelsen av denne periodens strenge sosiale hierarki.

Relevans i dag

Historisk innsikt kan inspirere oss til å undersøke hvordan følelser påvirker diskursen rundt smerte, sosiale konstruksjoner og forventninger. Ved å se tilbake i tid kan vi vurdere våre oppfatninger i nåtid.

Samspillet mellom følelser og fysisk smerte i sagaene, kan vi fortsatt se i samfunnet i dag. For eksempel er det å uttrykke fysisk og følelsesmessig nød fortsatt utfordrende og kan gi negative assosiasjoner. Som i sagaene er dette stigmaet kanskje fortsatt sterkest blant menn, som kan synes det er vanskelig eller flaut å snakke om slike opplevelser.

Videre når det kommer til medisinsk forskning, så kan forståelsen av hvordan følelser påvirker samtalen omkring smerte og sykdom, sammen med våre sosiale strukturer og forventninger, påvirke vår tilnærming til helsevesenet. Vi vet at sammenhengen mellom følelsesmessige og fysiske opplevelser kan påvirke helsen, medisinske resultater og studieresultater, men vi har fortsatt mye å lære om dette.

De svært personlige og individuelle erfaringene knyttet til opplevelser, gjør det fortsatt utfordrende å studere, samt å ta hensyn til og anvende i praksis. Å betrakte et annet, historisk, men ofte kjent samfunn med et kritisk blikk, kan gi oss perspektiv og verktøy til å undersøke og reflektere over våre egne syn og meninger.