Primære og sekundære smerter i ICD-11 – skillet har liten betydning for opplevd smerteintensitet, mestring eller funksjon hos pasientene

Kartlegging av psykososiale faktorer i forbindelse med smerteutredning kan komme pasienter med langvarige smertetilstander til gode, uavhengig av diagnose de får. Dette kan blant annet gjøres ved bruk av de nylig innførte psykososiale utvidelseskodene i ICD-11.

Publisert 25.08.2022
Sist oppdatert 08.06.2023
Illustrasjon av to som sitter på hver sin stol med en tegning av en hjerne bak hver av dem.

​Verdens helseorganisasjon (WHO) har publisert en oppdatert versjon av den internasjonale klassifiseringen av sykdommer (ICD-11). Denne inkluderer et diagnosesystem for langvarige smertetilstander, som forventes å bli brukt i helsevesenet i løpet av 2022. ICD-11 deler langvarig smerte overordnet inn i kronisk primær og sekundær smerte. "Kronisk primær smerte" beskrives som en sykdom i seg selv, slik som generalisert smerte og fibromyalgi. Et diagnostisk kriterium for kronisk primær smerte er tilstedeværelsen av betydelig emosjonelt ubehag og/eller funksjonsnedsettelse. For "kronisk sekundær smerte" derimot tilskrives årsaken til smerten en annen underliggende helsetilstand, slik som  kreft eller smerter etter kirurgi. 

Ny studie​​

En nylig publisert studie av Alice Munk, Henrik Børsting Jacobsen og Silje Endresen Reme benyttet data fra Oslo universitetssykehus sitt eget smerteregister. De undersøkte om det er betydelige forskjeller i smerterelatert funksjonsnivå, smerteintensitet, katastrofetanker og mestringstro på tvers av de nye diagnostiske kategoriene for kronisk smerte. I tillegg undersøkte studien om det er en sammenheng mellom katastrofetanker, generell mestringstro og graden av smerterelatert funksjon – både når funksjonsnivået ble målt ved første konsultasjon på smerteklinikken, og 12 måneder senere. Studien analyserte data fra 2875 pasienter som hadde besvart spørreskjemaer ved første konsultasjon på smerteklinikken. Av disse, besvarte 920 pasienter spørreskjemaer ved oppfølging 12-måneder senere.

Foto: Anne Lysa. Alice Munk, PhD-student ved Psykologisk Institutt, UiO.

Foto: Anne Lysa. Alice Munk, ph.d.-student ved Psykologisk Institutt, UiO.

Studien viste at det ikke var noen forskjell mellom pasienter med kronisk primær smerte eller kronisk sekundær smerte når det kom til smerterelatert funksjonsnivå, smerteintensitet, katastrofetanker eller mestringstro. Dette indikerer at kronisk primære smertetilstander ikke er sterkere assosiert med psykososiale faktorer enn kronisk sekundære smertetilstander, slik det ofte antas. Hjelpeløshet og lav grad av mestringstro er assosiert med svake behandlingsresultater på smerte, og dette gjelder på tvers av de kroniske smertetilstandene.​

Samlet sett mener forfatterne av studien at alle pasienter med langvarige smertetilstander, uansett primær eller sekundær diagnose, kan ha nytte av utredning for psykososiale faktorer i forbindelse med smertetilstanden deres. Dette kan blant annet gjøres ved bruk av ICD-11's psykososiale utvidelseskoder.

Forskningsartikkelen kan leses i sin helhet via følgende link (doi.org)​.