Kvalitetsregistre for behandlinger mot nevropatisk smerte
I en rykende fersk artikkel har ph.d.-stipendiat og sykepleier Christopher Ekholdt ved ReKS og Avdeling for smertebehandling undersøkt hvordan europeiske kvalitetsregistre kartlegger effekt av nevromoduleringsbehandlinger for nevropatisk smerte. Undersøkelsen viser at registrene kartlegger på ulike måter, som gjør det vanskelig å sammenligne resultater. Her er det forbedringspotensial, og kvalitetsregistrene bør i større grad samarbeide og samkjøre kartleggingen.
Bakgrunn
Medisinske kvalitetsregistre kan gi nyttig kunnskap om hvordan behandling gjøres og fungerer i helsevesenet. I Norge finnes mange kvalitetsregistre, som er spesifikke for enten en pasientgruppe eller en behandling, for eksempel Kreftregisteret.
Ved Avdeling for smertebehandling (SME) har vi et kvalitetsregister for pasienter med langvarige smerter, og som vi utreder og behandler på smertepoliklinikken. En spesifikk behandling vi tilbyr for alvorlige og langvarige nevropatiske smerter er ryggmargsstimulering. Dette er én av flere typer nevromodulerende behandling. Siden pasienten får implantert et fremmedlegeme (stimulatorene ser ut som pacemakere), er det viktig å skaffe til veie informasjon om effekt og eventuelle bivirkninger. Denne oversikten får vi gjennom kvalitetsregistret vårt.
Om artikkelen
Artikkelen (Ekholdt et al., 2025) presenterer en spørreundersøkelse som ble sendt til 101 europeisk sentre som implanterer nevromoduleringssystemer for langvarige smerter. Vi fant tre nasjonale kvalitetsregistre for nevromodulerende behandlinger som implanteres der det er obligatorisk for avdelingene å registrere (Belgia, Nederland og Storbritannia). Vi identifiserte også «seminasjonale» og lokale kvalitetsregistre i 8 andre land (Danmark, Finland, Frankrike, Norge (OUS), Spania, Sverige, Sveits, og Tyrkia).
Selv om de identifiserte kvalitetsregistrene har mange likhetstrekk, er det også ulikheter mellom dem. I tillegg finnes det jo mange flere registre enn de som svarte på spørreundersøkelsen. Dermed kan vi ikke ut fra denne spørreundersøkelsen si noe generelt om alle slike kvalitetsregistre i Europa. Men, vi gir en oversikt over en del viktige forhold når man skal planlegge kvalitetsregistre for slike behandlinger. Hensikten til alle registrene er å vurdere effekten av nevromodulering på smerte, men effekten blir ikke alltid undersøkt på en lik måte. Registrene har for eksempel ulike screeningundersøkelser, og få bruker registrene til å undersøke etterlevelse av kliniske retningslinjer.
Artikkelen viser også at det finnes betydelige hindringer for å opprette kvalitetsregistre, som for eksempel mangel på finansiering og personale. Noen av utfordringene kan avhjelpes gjennom å samarbeide om når man lager disse kvalitetsregistrene. Faktisk, så er det nå et initiativ for å lage et felles-europeisk kvalitetsregister for nevromodulerende behandling mot smerte.
Om forfatterne av artikkelen
Christopher Ekholdt er førsteforfatter, doktorgradsstudent og sykepleier ved Avdeling for smertebehandling (SME). Han jobber med OUS smerteregister.
Foto: OUS
Medforfatterne er Lars-Petter Granan (avdelingsleder for SME, overlege og hovedveileder for doktorgradsprosjektet), Bård Lundeland (overlege ved SME og biveileder), Audun Stubhaug (overlege ved SME, professor ved UiO og biveileder), samt Kaare Meier (overlege ved Aarhus universitetssykehus).
Referanse
Ekholdt, C., Granan, L. P., Lundeland, B., Stubhaug, A., & Meier, K. (2025). The neuromodulation registry survey: A web-based survey to identify and describe characteristics of European medical patient registries for neuromodulation therapies in chronic pain treatment. Scandinavian journal of pain, 25(1), 10.1515/sjpain-2025-0025. https://doi.org/10.1515/sjpain-2025-0025