Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Langvarig smerte i den norske befolkningen

Mari Glette forsvarte i november 2021 doktorgrads-avhandling sin ved NTNU: Chronic pain in the general population: The role of clinical and longitudinal classifications and their associations with catastrophizing and depression. Avhandlingen er basert på befolkningsstudier og viser ulike forløp av langvarig smerte, svakheter ved den kommende klassifiseringen av smerte (ICD-11), men også sammenhenger mellom smerte og katastrofetanker, og smerte og depresjon.

Gunnvald Kvarstein
Publisert 22.12.2021
Sist oppdatert 08.09.2023
Illustrasjon med piller og et menneske som et maskineri

Forekomsten av langvarige smerter varierer mellom 11 prosent og 64 prosent (1, 2) i normalbefolkningen avhengig av hvilken definisjon og metodikk som brukes. Langvarige smertetilstander varierer ofte i smerteintensitet over tid, og er ofte assosiert med depresjon. Det overordnede målet med denne avhandlingen var å bidra til økt kunnskap om langvarige smerter i normalbefolkningen ved bruk av longitudinelle og kliniske klassifikasjonsmetoder. Avhandlingen er basert på tre artikler.

Ulike fo​​​rløp av langvarige smerter

Den første studien (3) undersøkte ulike forløp av langvarige smerter. Et tilfeldig utvalg på 6419 deltakere fra Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT3, 2006–08) ble invitert til å svare på spørsmål om smerter hver tredje måned i en periode på ett år, etterfulgt av tre årlige målinger. Resultatene viste at de som rapporterte smerter ved første måletidspunkt hadde fem ulike smerteforløp. Disse ble kalt «fluktuerende smerter» (31 prosent), «vedvarende milde smerter» (24 prosent), «vedvarende moderate smerter» (22 prosent), «vedvarende alvorlige smerter» (13 prosent) og «gradvis bedring» (11 prosent). Flesteparten av deltakerne i studien hadde et fluktuerende smerteforløp med smerter som varierte mellom mild og moderat intensitet over tid. Ved enkelte måletidspunkt lå smerteintensiteten under cut-off kriterieret for «moderate smerter». Studien viser at en betydelig andel (> 30 prosent) av deltagerne med langvarig smerte ikke kvalifiserer for diagnosen langvarig smerte ifølge det kommende ICD 11 systemet. Dette viser en svakhet i det nye klassifikasjonssystemet.

Sammenheng mellom smerte og ps​​ykisk og fysisk funksjon

Den andre studien (4) så på sammenhengen mellom ulike smertetilstander, samt psykisk og fysisk funksjon. Et utvalg på 551 personer fra HUNT3, gjennomgikk en klinisk multidisiplinær undersøkelse. Studien fant at høy grad av katastrofetenkning var sterkere assosiert med angst- og depresjonssymptomer hos personer med nevropatiske smerter og rygg- og nakkesmerter, sammenliknet med personer med artrosesmerter.

Smerte, katast​​​rofetanker og depresjon

Den tredje studien (5) undersøkte sammenhengen mellom smerteintensitet, katastrofetenkning og depresjonssymptomer over fire år i normalbefolkningen. Resultatene viste et mønster av samtidig endring: Når smerteintensitet økte, økte også nivået av depresjonssymptomer og katastrofetenkning i samme periode. Studien fant også at langvarige smerter er en risikofaktor for langvarig forløp av depresjon. Funnene støtter at det er viktig med tidlig behandling hos personer som er i ferd med å utvikle langvarige smerter.

Oppsumm​​​ering

Oppsummert bidrar Glettes avhandling med ny og mer detaljert kunnskap om hvordan det langvarige smerteforløpet arter seg hos mange. At smertene kan variere så mye i såkalte «vanlig forløp», utfordrer det nye klassifiseringssystemet ICD-11. Videre viser avhandlingen at psykologiske faktorer er sterkere assosiert med bestemte smertetilstander, samt at høyere smerteintensitet bidrar til å øke negative psykologiske symptomer. 

Referanser

1. Landmark T, Dale O, Romundstad P, Woodhouse A, Kaasa S, Borchgrevink PC. Development and course of chronic pain over 4 years in the general population: The HUNT pain study. European Journal of Pain. 2018;22(9):1606-1616. https://doi.org/10.1002/ejp.1243
2. Steingrímsdóttir ÓA, Landmark T, Macfarlane GJ, Nielsen CS. Defining chronic pain in epidemiological studies: a systematic review and meta-analysis. Pain, 2017;158(11):2092-2107. doi: 10.1097/j.pain.0000000000001009
3. Glette M, Stiles TC, Borchgrevink PC, Landmark T. The Natural Course of Chronic Pain in a General Population: Stability and Change in an Eight–Wave Longitudinal Study Over Four Years (the HUNT Pain Study). The Journal of Pain. 2020;21(5-6): 689-699. https://doi.org/10.1016/j.jpain.2019.10.008
4. Glette M, Landmark T, Jensen MP, Woodhouse A, Butler S, Borchgrevink PC, Stiles TC. Catastrophizing, solicitous responses from significant others, and function in individuals with neuropathic pain, osteoarthritis, or spinal pain in the general population. The Journal of Pain. 2018; 19(9): 983-995. Doi: 10.1016/j.jpain.2018.03.010 III
5. Glette M, Stiles TC, Jensen MP, Nilsen TIL, Borchgrevink PC, Landmark T. Impact of pain and catastrophizing on the long-term course of depression in the general population: the HUNT pain study. Pain, 2021; 162(6): 1650-1658. doi: 10.1097/j.pain.0000000000002168