Her finner du fakta om virkningsmekanismer og helseskader ved bruk av syntetiske cannabinioder.
Syntetiske cannabinoider er en samlebetegnelse for en gruppe kunstig framstilte (syntetiske) rusmidler. Disse stoffene markedsføres ofte under navn som «spice», «legal highs» og «herbal highs» – betegnelser som kan gi et misvisende inntrykk av at de er både naturlige og lovlige (1, 2). Syntetiske cannabinoider virker gjennom å binde seg til de samme reseptorene i hjernen som naturlige cannabinoider (virkestoffer) i cannabis gjør, men de har ofte mye sterkere og mer uforutsigbar effekt.
Cannabis er en betegnelse på produkter fremstilt fra plantene Cannabis sativa og Cannabis indica, som inneholder mange hundre ulike stoffer. Tetrahydrocannabinol (THC) er et naturlig cannabinoid og det viktigste rusgivende stoffet i cannabis. Fordi syntetiske cannabinoider er kjemisk fremstilt i et laboratorium, inneholder de ikke de naturlige stoffene som finnes i cannabisplanter (2). Du kan lese mer om cannabis i et eget faktaark.
Semisyntetiske cannabinoider dukket opp i 2019 (3, 4), og fremstilles kjemisk fra naturlige virkestoffer i cannabisplanten (ref). De første semisyntetiske cannabinoidene var hexahydrocannabinol (HHC) og delta-8-THC (5).
Syntetiske cannabinoider tilhører en undergruppe av rusmidler som kalles «nye psykoaktive stoffer» (NPS). Syntetiske cannabinoider ble beslaglagt for første gang i 2008 (6), men de var trolig tilgjengelig før den tid. Ved starten av 2025 overvåker European Union Drugs Agency (EUDA) nærmere 250 ulike syntetiske cannabinoider i Europa (7). Den vanligste måten å kjøpe disse rusmidlene på, er gjennom salgssider på internett (8). Størsteparten av råstoffene lages i Kina, men rusmidlene produseres ferdig i Europa (7). Tidligere dukket stadig nye enkeltstoffer opp på markedet før de rakk å havne på listen over forbudte narkotiske stoffer. I 2013 fikk Norge nye lovbestemmelser om hva som skal klassifiseres som narkotika, der hele undergrupper av syntetiske cannabinoider er tatt med. Et nytt rusmiddel kan dermed være definert som forbudt etter norsk narkotikalovgivning allerede når produsenten lanserer det (9).
Ifølge spørreundersøkelser er syntetiske cannabinoider mindre utbredt i den generelle befolkningen enn mer «tradisjonelle» rusmidler. I en undersøkelse fra 2024 svarte for eksempel 3,1 prosent av norske skoleungdommer i alderen 15 — 16 år at de hadde brukt NPS, herunder syntetiske cannabinoider, minst én gang (10).
I 2024 ble det gjort beslag av semisyntetiske cannabinoider, som hexahydrocannabinol (HHC) og delta-8-THC, i Norge (11). Siste beslag av syntetiske cannabinoider i Norge var imidlertid i 2017, da det ble gjort 39 slike beslag (12).
Produkter med syntetiske cannabinoider kommer i ulike former som for eksempel væsker, pulver, tilsatt papir, klær og godterier. Den vanligste produktformen var tidligere små pakker med tørkede urter blandet med syntetiske cannabinoider (2) men i de senere årene har sprayer, væsker og pulverform blitt vanligere. Det rapporteres også om funn av syntetiske cannabinoider blandet i hamp (variant av cannabisplanten med lavt THC-innhold) (7). Den typiske måten å innta syntetiske cannabinoider er gjennom røyking eller at de pustes inn i form av damp (såkalt «vaping»), men stoffene kan også spises (13).
De syntetiske cannabinoidene virker delvis på samme måte i hjernen som det viktigste rusgivende stoffet i cannabisplanten, tetrahydrocannabinol (THC). Ruseffektene kan minne om det mange føler etter inntak av store mengder cannabis, men med kortere virketid (2). Brukeren kan blant annet føle seg avslappet, euforisk, sløv og lattermild. Andre symptomer på rus kan være svekket konsentrasjon, redusert kritisk sans, redusert evne til innlæring og økt risiko for psykosesymptomer. Noen kan også endre oppfattelsen av tid (14). Bruken av syntetiske cannabinoider kan føre til redusert korttids- og arbeidsminne, og kan forsterke angst og stress (15).
Selv om virkningene av syntetiske cannabinoider har visse likheter med cannabis, er det også store forskjeller. Mange av de syntetiske cannabinoidene er svært sterke (potente) og inntak kan føre til alvorlige – og i verste fall dødelige – konsekvenser (16). Fordi stoffene har kraftigere virkning enn cannabis, er det lett å ta for store doser som fører til uønskede virkninger. Produktene som selges som blandinger (for eksempel tilsatt papir, klær eller hamp), kan også ha en svært ujevn fordeling av de syntetiske cannabinoidene. Dette gjør det vanskelig for produsenten å kontrollere rusmiddelmengden i produktet samt for brukeren å kontrollere størrelsen på dosen, og har ført til alvorlige forgiftninger og dødsfall (14).
Vi vet foreløpig lite om bivirkninger og akutte forgiftninger av syntetiske cannabinoider. Dette skyldes at i perioden da det stadig kom nye slike stoffer, hadde sykehusene vansker med å finne ut hvilket eller hvilke stoffer forgiftningspasientene hadde brukt. Likevel tyder kunnskapsoppsummeringer på at bivirkninger og alvorlige forgiftninger er mer vanlig etter bruk av syntetiske cannabinoider enn cannabis. De vanligste symptomene er uro, kvalme og oppkast, økt hjertefrekvens, sløvhet, krampe, angst, slapphet og forvirring (2, 13). Noen pasienter har fått alvorlige og livstruende komplikasjoner som hjerte- eller hjerneinfarkt, akutt nyreskade, epileptiske anfall, psykose og selvmordstanker. Særlig unge mennesker ser ut til å være mer utsatt for psykosesymptomer når de bruker syntetiske cannabinoider enn når de bruker cannabis (2, 17).
Muligheten for å oppleve toleranse for syntetiske cannabinoider varierer etter type stoff, dose, alder, inntaksmåte og tiden brukeren har vært eksponerte for stoffene (2). En bruker som blir mer tolerant for et stoff, trenger større doser av rusmiddelet for å få samme effekt som tidligere. Toleranse for syntetiske cannabinoider oppstår ofte raskt, og faren for avhengighet av disse rusmidlene er trolig stor (17).
De som bruker syntetiske cannabinoider jevnlig, vil kunne oppleve abstinenssymptomer som hodepine, kramper, angst, mareritt, depresjon og irritabilitet når de slutter å bruke stoffene (13).
Fordi det er gjort få undersøkelser av virkninger på mennesker, vet vi lite om hvordan bruk av syntetiske cannabinoider påvirker fosteret. De syntetiske cannabinoidene virker blant annet på de samme reseptorene i kroppen som de naturlige cannabinoidene i cannabis, men ofte er effekten sterkere. Fordi det i tillegg finnes så mange ulike syntetiske cannabinoider med forskjellige kjemiske egenskaper, er det større risiko for uventede bivirkninger (18).
I likhet med cannabis, vil de syntetiske cannabinoidene kunne skade utviklingen av fostre. Hjernens modning er spesielt sårbar for rusmidler. For cannabis er det vist at sykdommer i nervesystemet og psykiske lidelser hos barnet kan være en følge av lang tids bruk under svangerskapet (19), og trolig gjelder dette også for syntetiske cannabinoider. Brukere av syntetiske cannabinoider som er gravide eller planlegger å bli det, bør få informasjon fra helsepersonell om risikoen ved bruk av slike rusmidler og hjelp til å avstå fra bruk under graviditeten.
Syntetiske cannabinoider ble opprinnelig utviklet som forsøk på å utvikle nye medisiner (14). Grunnet bivirkninger og/eller manglende effekt, er svært få av disse i medisinsk bruk i dag. Syntetisk fremstilt tetrahydrocannabinol (syntetisk THC) finnes imidlertid som legemiddel i enkelte land under navnet dronabinol (med handelsnavn som Marinol®). I tillegg finnes et annet legemiddel kalt nabilon (med handelsnavn som Cesamet®), som er et syntetisk cannabinoid med tilsvarende virkning som THC (2).
Flere av de største sykehuslaboratoriene i Norge tilbyr rusmiddeltesting i urin for et utvalg syntetiske cannabinoider. Urinprøver kan påvise bruk av syntetiske cannabinoider i opptil flere uker etter at rusmidlene har vært inntatt (20). Avdeling for rettsmedisinske fag ved Oslo universitetssykehus har også metoder for å se etter et utvalg av disse stoffene i blod og i spytt. Bruk av syntetiske cannabinoider vil vanligvis ikke vises ved bruk av hurtigtester.
Sammenhengen mellom påvirkning av cannabis og trafikkrisiko er godt dokumentert, og syntetiske cannabinoider har lignende innvirkning på bilkjøring (21). Bilførere påvirket av syntetiske cannabinoider kan ofte bli søvnige og få redusert reaksjonsevne. Slike bilførere er ofte involvert i trafikkulykker (13).
Den akutte behandlingen ved overdoser går ut på å behandle forgiftningssymptomer. For eksempel anbefales bruk av benzodiazepiner mot kramper og angst (22). Les mer om Giftinformasjonens behandlingsanbefaling ved forgiftning med syntetiske cannabinoider her.
Behandling i spesialisthelsetjenesten krever henvisning fra lege for eksempel fastlege / allmennpraktiserende lege, privatpraktiserende legespesialist, lege ved andre deler av spesialisthelsetjenesten eller lege i fengselshelsetjenesten.
For tverrfaglig spesialisert behandling (TSB) i spesialisthelsetjenesten kan også NAV og barneverntjenesten henvise pasient.
Henvisningen bør beskrive pasientens situasjon, sykehistorie/rushistorie og målsetting for behandling. Henvisningen mottas av en tverrfaglig vurderingsenhet i TSB som beslutter om pasienten har rett til helsehjelp i spesialisthelsetjenesten og på hvilket nivå behandlingen skal gis. Vurderingsenheten tar hensyn til pasientens medisinske tilstand og dessuten den psyko-sosiale situasjonen. Alvorlighetsgraden blir vurdert i henhold til anbefalinger i prioriteringsveileder for behandling i TSB.
Utredning og behandling for rus- og avhengighetsproblematikk, enten det er langvarig bruk med fare for utvikling av avhengighet, eller en reell avhengighetstilstand, er beskrevet i Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet.
Utredningen bør kartlegge og beskrive personens medisinske, psykiske og sosiale utfordringer men også personens ressurser og muligheter. Behandling planlegges deretter ut fra pasientens situasjon og målsetting. Behandlingen kan omfatte terapi for å forsterke motivasjon til å slutte eller kontrollere forbruk og å lære mestringsteknikker for å kunne avstå fra bruk ved eksponering.
Informasjon om alle behandlingsinstanser i TSB finnes på TSB i Norge. Her er en komplett og oppdatert geografisk oversikt med beskrivelse av behandlingstilbudet.
Hvis du er bekymret for eget eller andres rusbruk, finner du verktøy for egenmestring, informasjon om selvhjelp og samtaletjenester, samt veiledning til hvordan du går frem for å få behandling her: Hjelp til å mestre og behandle rusproblemer.
