Personlighetsforstyrrelser og ruslidelse – en gjensidig påvirkning

Mange mennesker med rusproblemer har også en personlighetsforstyrrelse, og omvendt.(1) Likevel blir disse pasientgruppene ofte møtt med ulike behandlingskulturer og tilnærminger i helsetjenesten.

Når begge lidelsene forekommer samtidig, vet vi at vanskene blir mer alvorlige. Derfor bør behandling av ruslidelser inkludere kartlegging av personlighetsvansker, og ved behandling av personlighetsforstyrrelser bør en undersøke for rusproblemer. 

Hvordan henger rus og personlighetsforstyrrelser sammen? 

Når ulike psykiske lidelser opptrer samtidig er det rimelig å spørre: Hva fører til hva?  

Leder personlighetsvansker til misbruk av rusmidler, som en form for selvregulering og selvmedisinering? Eller får rus, avhengighet og en tilhørighet til et rusmiljø mennesker til å fremstå som om de har en personlighetsforstyrrelse?  

En tredje mulighet er at begge lidelsene springer ut av en felles sårbarhet, som for eksempel genetisk disposisjon, utrygg tilknytning, impulsivitet og/eller traumer? Slike betingelser er kjent for å øke risikoen for både ruslidelser og personlighetsforstyrrelser.  

Hvordan disse faktorene påvirker den enkelte varierer. For mange vil rusmisbruk være en måte å mestre eller dempe den psykiske smerten forbundet med personlighetsvansker. For andre kan det være motsatt, altså at personlighetsvanskene er et resultat av omfattende rusmisbruk. I begge disse tilfellene kan omsorgssvikt og traumer være sårbarhetsfaktorer.  

Tidligere debut, redusert funksjon 

Mennesker med personlighetsvansker starter ofte tidligere med rusmidler. (2) De har også lavere sosial og yrkesmessig funksjon enn personer med ‘kun’ en ruslidelse.(2) Samtidig rus og personlighetsforstyrrelse forbindes i tillegg med gjensidig forverring av prognose og en for tidlig avslutning av behandlingen (drop-out).   

Som vi straks skal se, er sistnevnte forhold svært viktig, da det er helt avgjørende at den enkelte gjennomfører forløpet for å lykkes med behandlingen. 

Allianse og risiko for ‘drop-out’ fra behandling  

Vi vet at en god behandlingsallianse, altså samarbeidet og tilliten mellom pasient og behandler, er særlig viktig for mennesker med personlighetsforstyrrelser. (3) Når en ruslidelse i tillegg er til stede, kan en tenke seg at alliansen blir både viktigere og mer komplisert.  

Personlighetsforstyrrelse, sammen med faktorer som svak behandlingsallianse, alder og kognitiv svekkelse, er forbundet med økt risiko for at pasienten avslutter behandlingen for tidlig. (4) Vi kan også anta at de som ‘kun’ har en personlighetsforstyrrelse oftere fullfører behandlingen enn dem med en samtidig ruslidelse.  

Dette problematikken blir tydelig når vi ser nærmere på alkoholproblemer kombinert med personlighetsforstyrrelse. En gjennomgang av ulike studier viste at samsykelighet (komorbiditet) henger sammen med både høyere alkoholinntak og redusert sannsynlighet for å fullføre behandlingen.(5, 6) 

Dersom pasientene likevel gjennomfører hele behandlingsforløpet, oppnår de like gode resultater som personer med ‘kun’ alkoholproblemer. (7,8)  

Dette understreker hvor viktig det er å forstå personlighetsvanskenes innvirkning på allianse og den enkeltes evne til å fullføre behandlingen. 

Kartlegging og utredning av både personlighetsvansker og ruslidelser 

Det ovenforstående understreker betydningen av at vi kartlegger personlighetsproblemer blant ruspasienter og visa versa, at vi kartlegger for rusproblemer under behandling av personlighetsforstyrrelser.  

Selv om mange behandlere unngår å utrede for personlighetsforstyrrelser når en person er abstinent under avrusning eller rusbehandling, viser studier at det er mulig å gjøre en slik utredning på dette tidspunktet. Dette kan gjøres gjennom strukturerte intervju og selvutfyllingsskjema. (9,10,11,12) 

Integrert behandling 

I behandlingen er det behov for tilnærminger som retter seg mot både personlighetsforstyrrelser og ruslidelser, og som kombinerer kunnskap fra begge fagfelt. Innenfor metoder som dialektisk atferdsterapi, mentaliseringsbasert terapi og skjematerapi er det utviklet programmer spesielt tilpasset personer med samtidig ruslidelse og personlighetsforstyrrelse. (7,13,14) 

Felles for disse metodene er at de bygger på et tydelig rammeverk og integrerer kunnskap fra begge fagfeltene. Et annet sentralt element er at terapeutene arbeider i team, med rom for drøfting og veiledning underveis i behandlingsforløpet. Det er likevel behov for flere behandlingstilbud og studier som tar høyde for samspillet mellom personlighetsforstyrrelser og ruslidelser.   

Ulike lidelser, samlet kompetanse 

Selv om kunnskapsgrunnlaget fortsatt er under utvikling, peker forskningen i retning av følgende: 

• Personlighetsforstyrrelser og ruslidelser er ulike tilstander, men forekommer ofte sammen (høy samsykelighet). 

• Kombinasjonen av disse lidelsene øker alvorlighetsgrad og behandlingsutfordringer sammenliknet med hver av lidelsene alene. 

• For å møte denne pasientgruppen på en god måte, er helhetlig kompetanse og samarbeid mellom fagfeltene nødvendig.  

• Kartlegging bør omfatte både rus og personlighet, uavhengig av hvilken problemstilling som er hovedfokus i behandlingen.  

Det gjenstår fortsatt mye å lære om hvordan disse lidelsene påvirker hverandre, men kunnskapen vi har i dag viser tydelig behovet for integrerte behandlingstilnærminger der man ser hele mennesket.(6) En slik tilnærming ser ut til å gi mindre drop-out, høyere tilfredshet med behandlingen og færre tilbakefall. (15)