Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse og kompleks PTSD

Mennesker med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (EUPF) forteller ofte om traumatiske erfaringer. Mange synes derfor det er vanskelig skille lidelsen fra kompleks PTSD (cPTSD).  

Likevel er ikke EUPF og cPTSD det samme. Å skille dem, eller fange opp når begge er til stede samtidig, er viktig for å gi målrettet behandling.  

Forekomst i psykisk helsevern 

EUPF er en av de vanligste formene for personlighetsvansker innen psykisk helsevern. Internasjonale undersøkelser viser til at omtrent tolv og tjueto prosent av pasientene i henholdsvis allmennpsykiatriske poliklinikker og døgnavdelinger har emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse [1].  

Så mange som tre av ti med EUPF oppfyller også kriteriene for posttraumatisk stresslidelse (PTSD) [2]. 

cPTSD er foreløpig ikke har vært en del av diagnosesystemet i Norge, men inngår som en egen diagnose i ICD-11. Oversettelsen forventes å publiseres på norsk om noen år. 

Når begge lidelsene opptrer samtidig er dette forbundet med økt lidelse og redusert funksjonsnivå i hverdagen [3]. Det krever også en behandlingstilnærming som tilpasses den enkeltes traumeerfaringer. 

Likheter: Hvorfor forveksles cPTSD og EUPF? 

Både cPTSD og EUPF kjennetegnes av flere symptomer som gjør at lidelsene kan virke svært like. 

Vanlige overlappende symptomer inkluderer:

• Vansker med å regulere følelser 

• Endret selvoppfatning  

• Utfordringer i relasjoner  

Disse symptomene forekommer ofte ved begge lidelsene. Derfor vil mange personer oppfylle de diagnostiske kriteriene for begge diagnosene.  

Begge diagnosene er også forbundet med selvdestruktiv og impulsiv atferd som selvskading og misbruk av rusmidler. Mange strever i tillegg med ulike smertetilstander og andre helseplager.  

Disse lidelsene representerer altså betydelige vanskeligheter, både for dem som rammes og for deres pårørende.  

Tross likhetene mellom diagnosene er det flere kjennetegn ved EUPF som skiller seg fra cPTSD. 

Traumer gir en generell sårbarhet 

Mange med EUPF har opplevd traumer som vold eller seksuelle overgrep i oppveksten, men langt fra alle har slike erfaringer. Blant dem som har slike traumeerfaringer, vil ikke alle utvikle cPTSD. Tilsvarende er det mange som utvikler PTSD og andre typer psykiske lidelser, uten at de utvikler EUPF. Dette understreker at oppveksttraumer representerer en sårbarhet for ulike lidelser, ikke bare for EUPF [4].  

Like fullt er gjentatte relasjonelle traumer en risikofaktor for både cPTSD og EUPF [6]. Personer med EUPF som har vært utsatt for relasjonelle traumer i oppveksten forteller om årvåkenhet og skvettenhet, dissosiative symptomer, emosjonell avflatning og indre tomhetsfølelse. Symptomer som også er vanlig ved cPTSD. 

Ulike symptomer, ulike lidelser 

Triggere og hypersensitivitet: 

• Ved EUPF er sensitiviteten primært relasjonell, og mange har et økt behov for å regulere egne følelser i relasjon til andre. Triggere handler ofte om frykten for å bli forlatt, avvist eller kritisert.  

• Ved cPTSD er sensitiviteten knyttet til triggere i omgivelsene som minner om tidligere traumer, og derfor signaliserer fare. Graden av dissosiasjon og vedvarende angstaktivering er mer alvorlig enn det som er vanlig ved EUPF. I tillegg er cPTSD i større grad kjennetegnet ved repeterende flashbacks, mareritt og uttalt unngåelsesatferd overfor triggere som aktiverer traumerelaterte minner. Det kan dreie seg om ulike sanseinntrykk, f.eks. lukter og lyder, men også bestemte steder, visse type mennesker eller situasjoner.  

Følelser 

• EUPF kjennetegnes ofte av en underregulering av følelser. Dette resulterer i følelsesutbrudd, ledsaget av impulsivitet og selvdestruktive handlinger. 

• CPTSD preges i større grad av en form for unngåelse, hemning av affekt og undertrykking eller overregulering av følelser 

Identitet og frykten for å bli forlatt 

• EUPF kjennetegnes blant annet ved frykten for å bli forlatt, ustabil selvoppfatning, interpersonlige vansker i form av en veksling mellom idealisering og devaluering av andre, og impulsivitet [7]. Dette er karakteristiske kjennetegn på EUPF, som ikke er typiske symptomer ved cPTSD [8].  

• cPTSD har ofte et mer vedvarende negativt selvbilde og en stabilt mer unngående relasjonell stil, sammenlignet med EUPF [9].  

Diagnostisk vurdering: Er en eller to diagnoser til stede? 

Siden samtidig forekomst er forbundet med økt alvorlighetsgrad, er det viktig at terapeuten kartlegger for både EUPF og cPTSD der det er aktuelt. Dersom begge lidelsene er til stede, kan det innebære både økt kompleksitet og endret behandlingsbehov.  

Det er utviklet flere virksomme modeller for behandling av EUPF, som mentaliseringsbasert terapi (MBT), dialektisk atferdsterapi (DBT) og skjematerapi. Noen av disse tilbyr nå en traumetilpasset tilnærming, for bedre å hjelpe pasienter som har både EUPF og PTSD. På denne måten kan pasientene få behandling for begge lidelsene samtidig. 

Hvor skal terskelen gå før man stiller diagnosen EUPF i tillegg til en PTSD-diagnose? Her vil nok mange klinikere ha ulik praksis, men i noen tilfeller kan det gi mening å stille begge diagnoser. For eksempel der PF-diagnosen bidrar med relevant informasjon som ikke dekkes av diagnosen cPTSD. Blant annet ved ustabilt selvbilde eller en sterk frykt for å bli forlatt.  

På lignende vis er det sannsynlig at en person med EUPF som har opplevd gjentatte traumer også vil fylle kriteriene for en PTSD-diagnose. Kombinasjonen av EUPF og cPTSD innebærer både en økt alvorlighet og behov for en personlighetsfokusert behandling som tar høyde for den enkeltes traumehistorikk.