Lær mer om likheter, forskjeller, utviklingsforløp og hvorfor riktig diagnostikk er avgjørende for valg av behandling.
Foto: iStock.com
Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (EUPF) og bipolar affektiv lidelse (BAL) er alvorlige psykiske tilstander som kan gi betydelige utfordringer i hverdagen, både for den det gjelder og for deres pårørende. Å skille mellom lidelsene er avgjørende for å kunne tilby riktig behandling.
Diagnosene er ulike, men kan ved første øyekast likne hverandre. Begge strever med svingende humør, og kan være preget av impulsivitet og destruktive eller uhensiktsmessige handlinger. Å skille mellom disse lidelsene representerer en vanlig diagnostisk utfordring i psykisk helsevern. Her ser vi nærmere på likheter og forskjeller mellom diagnosene, og hva dette kan bety for videre behandling.
EUPF og BAL regnes i dag som to ulike psykiske tilstander (1). Lidelsene har ulikt årsaksgrunnlag, forskjellig utviklingsforløp og følelsesuttrykk. De responderer også ulikt på medisiner og behandling. (2)
Tidligere har man diskutert om EUPF kan forstås som en del av et spektrum av bipolar affektiv lidelse (3). Den følelsesmessige ustabiliteten ved personlighetsforstyrrelse har blant annet blitt sammenlignet med hyppige svingninger i stemningsleiet, såkalt rapid cycling. Denne spektrumforståelsen har imidlertid blitt kritisert, og det er i dag bred faglig enighet om at dette er to forskjellige tilstander (4).
En god anamnese, det vil si en systematisk gjennomgang av symptomer, livshistorie og tidligere sykdom, er et viktig utgangspunkt for den diagnostiske vurderingen.
Familiehistorie støtter dette skillet. Personer med EUPF har ikke flere slektninger med bipolar lidelse enn det man finner i befolkningen for øvrig (5). Dette tyder på at lidelsene ikke deler et felles genetisk utgangspunkt.
Kjernesymptomene ved EUPF er en ustabil identitetsopplevelse, et svingende følelsesliv og betydelige relasjonelle vansker – spesielt i nære relasjoner. Dette kan medføre situasjonsavhengig impulsivitet, som selvskading, gjentatte selvmordsforsøk, sinneutbrudd eller andre destruktive handlinger.
Ustabiliteten blir ofte synlig allerede tidlig ungdomsalder, i en form og intensitet som overgår det som er vanlig for denne alderen (6). Personlighetsvansker kan derfor ofte identifiseres og diagnostiseres fra ungdomsalder.
Ved bipolar lidelse regnes sen ungdom- eller tidlig voksen alder som den mest sårbare perioden for første episode med bipolare svingninger.
Det betyr derfor at man kan se tegn til begge lidelsene tidlig i livet (1). En forskjell er at symptomutviklingen ved EUPF skjer gradvis, uten én direkte utløsende faktor eller første episode. Ved bipolar lidelse kan man oftere identifisere en distinkt første episode med enten mani eller hypomani.
Over tid ser man også ulike utviklingsforløp. De atferdsmessige tegnene til EUPF avtar ofte mot midten av livet. Bipolar lidelse har derimot et mer vedvarende forløp, og kan utvikle seg i mer alvorlig grad.
Hos mennesker med EUPF oppstår følelsesmessig ustabilitet, relasjonsvansker, impulsivitet og eventuelle destruktive handlinger i hovedsak som respons på mellommenneskelige hendelser (1). Spesielt knyttet til opplevelser av å bli forlatt eller avvist av personer som står en nær.
Ved bipolar lidelse kan episodene oppstå mer spontant og uavhengig av mellommenneskelige hendelser. Psykologisk stress kan imidlertid også bidra til å utløse både depressive og hypomane episoder.
Varigheten av følelsesmessig aktivering skiller også tilstandene. For at en oppstemt fase skal regnes som hypomani, må den vare i minst fire dager. Ved EUPF er de følelsesmessige svingningene mer kortvarige og kan skifte i løpet av timer. For mange kan disse svingningene oppleves som enda hyppigere, til dels minutt til minutt, og ofte som forvirrende for personen selv og for omgivelsene.
Hvorfor er det så viktig å skille mellom EUPF og BAL? Fordi det anbefales en ulik behandlingstilnærming for de to lidelsene.
For EUPF er finnes det flere godt dokumentere, samtalebaserte psykoterapeutiske behandlingsmodeller (7). Felles for virksom behandling er at den primært er psykoterapeutisk og foregår poliklinisk. Behandlingen retter seg mot den enkeltes personlighetsvansker og at terapeuten har grunnleggende kunnskap om personlighetsforstyrrelser. Medisiner har liten eller ingen effekt når det kommer til behandling av personlighetsvansker og bør brukes med forsiktighet ved samtidige lidelser (8). Les mer om behandling her.
Ved BAL er behandlingen som oftest medikamentell (stemningsstabiliserende). Psykoterapi, for eksempel i form av interpersonlig sosial rytme terapi (9), eller psykososial oppfølging kan tilbys som et supplement ved behov.
Forveksling mellom EUPF og BAL kan føre til feil behandling, eller et udekket behov for samtaleterapi og medisinering (2).
Selv om de fleste med EUPF ikke har BAL, og omvendt, anslås det at mellom 10 og 20 prosent har begge lidelsene samtidig (1).
Denne samtidigheten kan bidra til det mange klinikere opplever som et differensialdiagnostisk dilemma, der en står mellom to forståelsesmåter. Fremfor å velge én forklaring, er det viktig å være klar over at en person kan ha både EUPF og BAL. En slik samtidighet er forbundet med betydelig psykososial belastning (10).
Dersom begge lidelsene forekommer samtidig, må behandling ta hensyn til begge lidelsene (1). Behandlingen kan foregå parallelt eller sekvensielt. Ved en sekvensiell tilnærming bør den mest fremtredende tilstanden stabiliseres først, ofte bipolar lidelse, før man går videre med annen behandling.
Til tross langvarig faglig debatt om hvorvidt EUPF og BAL refererer til den samme lidelsen eller ikke, er det i dag bred enighet om følgende:
