Autisme og tilknytningsforstyrrelse

Tilknytningsforstyrrelse er en gruppe lidelser som barn og ungdom kan utvikle dersom de vokser opp under utilstrekkelige omsorgsbetingelser. Tradisjonelt har ikke slike vansker vært diagnostisert hos barn og unge med autisme, og det er heller ikke i den nyeste utgaven av den amerikanske diagnosemanualen åpnet for å gjøre dette. I en artikkel utgitt mai 2019 beskrives imidlertid en ungdom med autisme som hadde nettopp denne kombinasjonen av vansker.

En dame som står med armene opp i lufta bak en barn som sitter på huk og tar seg til hodet.
Barn med autisme utvikler tilknytning på samme måte som andre, og størstedelen av barn med autisme ser i følge forskning ut til å utvikle det vi kaller en trygg tilknytning. Illustrasjonsfoto: Shutterstock.

Arvid Nikolai Kildahl, NevSom.

Tilknytning er det følelsesmessige båndet som dannes med omsorgspersoner tidlig i barns utvikling. Det er gjennom dette båndet at barn og ungdom utvikler indre arbeidsmodeller for hvordan de forholder seg til andre mennesker videre i livet. Også barn med autisme utvikler tilknytning på samme måte som andre, og størstedelen av barn med autisme ser i følge forskning ut til å utvikle det vi kaller en trygg tilknytning. Der omsorgssituasjonen for barn har vært ustabil eller utilstrekkelig på en eller annen måte, kan det være fare for at barn utvikler utrygg tilknytning – eventuelt en tilknytningsforstyrrelse.

Psykologspesialist Arvid Nikolai Kildahl og ph.d. og psykologspesialist Sissel Berge Helverschou ved NevSom har sammen med overlege Maria Hagen Engebretsen ved Regional seksjon psykiatri, utviklingshemning/autisme skrevet en case-artikkel om en ungdom med autisme og lett utviklingshemming som også ble vurdert å ha en tilknytningsforstyrrelse. Denne ungdommen hadde hatt en svært ustabil omsorgssituasjon hele livet.

Hvorfor skal den ene diagnosen​​ utelukke den andre?

I artikkelen viser forfatterne at det er fullt mulig både å utrede og kjenne igjen tilknytningsproblemer hos personer med autisme og utviklingshemming. Symptomer på tilknytningsforstyrrelse var mulig å skille fra autismesymptomer. Videre skriver forfatterne at autisme, som jo er en medfødt nevroutviklingsforstyrrelse, og tilknytningsforstyrrelse, som er en tilstand som skyldes utilstrekkelige omsorgsbetingelser over tid, er to tilstander som ikke er beslektet. Da er det underlig at den ene skal kunne utelukke den andre.

Kritisk blikk på diagnosekrite​riene for tilknytningsforstyrrelse

Selv om de fleste barn og ungdom med autisme har en god og trygg hjemmesituasjon og får den hjelpen de trenger, forekommer det som for alle andre barn og unge, at også de med autisme kan oppleve utilstrekkelig omsorg. Slike forhold vil ha konsekvenser også for barn og unge med autisme. Da er det en fordel om dette kan beskrives på samme måte som hos andre. Forfatterne konkluderer med at det er behov for mer forskning på dette, og at man i videre forskning også ser kritisk på diagnosekriteriene for tilknytningsforstyrrelse.

Les hele artikk​​elen

Artikkelen ble publisert i mai 2019 og kan leses i sin helhet på nett hos Advances in Mental Health and Intellectual Disabilities: Attachment Disorder in Autism Spectrum Disorder and Intellectual Disability. Forfattere: Kildahl, A. N., Engebretsen, M. H. & Helverschou, S. B. Advances in Mental Health and Intellectual Disabilities.

Til NevSoms forside

Sist oppdatert 13.05.2024