Om pasientgruppen
Målgruppen for NKUP er personer over 16 år med utviklingshemming og psykisk lidelse samt personer med autismespekterforstyrrelser og funksjonsnivå tilsvarende utviklingshemming og psykisk lidelse.
Verdens helseorganisasjon viser til at 1-3 prosent av befolkningen har utviklingshemming. Norsk forskning tilsier imidlertid at omtrent en halv prosent av befolkningen blir diagnostisert med utviklingshemming. Utviklingshemming graderes som lett, moderat, alvorlig eller dyp, men det er stor variasjon i fungering på en rekke områder også innenfor gruppene. Gruppen er sammensatt og omfatter personer med alvorlig, moderat og lett utviklingshemming. Det er dokumentert høyere forekomst av psykisk lidelse hos personer med utviklingshemming enn i den befolkningen for øvrig og mange har komplekse og sammensatte vansker. Personer som har både utviklingshemming og autisme har trolig enda større sårbarhet for å utvikle psykisk lidelse.
Utfordringer ved utredning
Personer med utviklingshemming/autisme kan utvikle alle former for psykisk lidelse. Graden av forståelsesvansker, kommunikasjonsvansker og andre utfordringer i hverdagen vil ha betydning for hvordan den psykiske lidelsen kommer til uttrykk. I noen tilfeller kan hverdagsvansker som er en direkte konsekvens av grunntilstanden ha en form som minner om psykisk lidelse. Andre ganger kan psykisk lidelse kamufleres av de grunnleggende vanskene. Utredning krever derfor kunnskap om ulike grader av utviklingshemming, den enkeltes funksjonsprofil og kommunikasjonsstil samt om hvordan symptomer på psykisk lidelse kan komme til uttrykk i gruppen.
Symptomer og utredning
Utredning innebærer en bred anamnese, diagnostisering ved bruk av strukturerte verktøy, somatisk undersøkelse og en grundig funksjonskartlegging. Det finnes screening- og utredningsverktøy som er utviklet spesielt for personer med utviklingshemming, men fordi disse ikke alltid er godt egnet til diagnostikk bør de kombineres med utredningsverktøy utviklet for personer med utviklingshemming. Ved slik bruk må det gjøres en individuell tilpasning i lys av personens grunnvansker. For eksempel kan selvrapporteringsverktøy brukes som intervju. Diagnostikk av psykiske lidelser i gruppen vil ofte være komplisert og krever samarbeid mellom familie, primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.