Utredningsverktøy for personlighetsforstyrrelser

Her finner du utredningsverktøy; spørreskjemaer og diagnostiske intervju for personlighetsforstyrrelser, samt endel nyttige lenker.

utredningsskjema i terapirommet

Foto: Colourbox.

Undersøkelser ved tegn til personlighetsforstyrrelser

Nedenfor finner du 3 korte selvutfyllingsskjema til bruk ved mistanke om personlighetsforstyrrelse. Skjemaene kan bidra som en støtte i en vurderingsprosess.  

IPDS er et selvutfyllingsskjema med 11 ja/nei spørsmål. En skåring på over 4 ja‐svar tyder på personlighetsforstyrrelse og bør lede til videre utredning (se SCID-5-PF nedenfor under diagnostikk av personlighetsforstyrrelser) 

Formål 

Gir en indikasjon på mulig personlighetsforstyrrelse.  

Diagnostisk system 

ICD-10  

Cut-off score 

4 eller flere ja svar indikerer personlighetsforstyrrelse.  

Olssøn et. al (2011) fant at en grenseverdi på ≥ 4 ja-svar kunne identifisere 77% av mennesker med en personlighetsforstyrrelse (sensitivitet) og utelukker 71% av de uten (spesifisitet). 

Testpopulasjon 

Testet i norsk klinisk populasjon på DPS nivå. Internasjonalt har det vist seg at verktøyet ikke fungerer godt nok i en fastlegepopulasjon.

Utgiver 

Publisert av Langbehn et al. (1999). Norsk oversettelse: Olssøn&Dahl (2011). 

Klikk her for å laste ned IPDS (IOWA) - screeninginstrument for personlighetsforstyrrelser

LPFS-BF er et selvutfyllingsverktøy som kartlegger personlighetsfungering. Skjema består av 12 spørsmål, og kan gi en indikasjon på om det foreligger en personlighetsforstyrrelse og alvorlighetsgraden. 

Kartleggingen omhandler de fire hovedområdene knyttet til selv- og interpersonlig fungering: identitet, selvstyring, empati og nærhet. Svarene skåres på en skala fra 0 (ingen svekkelse) til 3 (alvorlig svekkelse). 

Verktøyet er anbefalt ved basisutredning i pakkeforløp psykisk helse for voksne ved OUS og internasjonalt som del av et standard sett for måling av pasientrapporterte behandlingsutfall for personlighetsforstyrrelser.  

Formål 

Kan gi en rask indikasjon på hvorvidt pasienten kan ha en personlighetsforstyrrelse og alvorlighetsgraden. Skjemaet egner seg også til å vurdere endringer over tid. 

Diagnostisk system 

DSM-5-III-AMPD,  

(DSM-5 seksjon III, “The Alternative Model for Personality Disorders”) 

Cut-off score 

Weekers et al., 2022 foreslår tentative cut-off skårer basert på deres studie av den danske normalpopulasjonen. Når disse omregnes til en skala fra 0-3, gir det følgende skårer for bruk i Norge:

  • 14: Mild dysfunksjon (sannsynligvis ikke PF). 
  • 19: Moderat dysfunksjon.  
  • 24: Alvorlig dysfunksjon. 
  • 29: Ekstrem dysfunksjon, men kan også være et tegn på overrapportering.  

Cut-off score for norsk populasjon er foreløpig ikke dokumentert. 

Pålitelighet 

Paap et al. (2023) fant at LPFS-BF har god pålitelighet for måling av personlighetsfungering hos norske pasienter. Skjemaets totaltscore viste en sterk sammenheng med andre tester som måler liknende problemer, noe som understøtter skjemaets troverdighet (validitet).   

Testpopulasjon 

Testet i norsk klinisk populasjon, men mangler foreløpig undersøkelser i norsk normalpopulasjon. 

Utgiver 

De Viersprong, Norsk oversettelse: Forskningsgruppen for personlighetspsykiatri. 

Les mer om LPFS-BS her. 

Klikk her for å laste ned LPFS-BS.

PDS-ICD-11 er et screeningverktøy bestående av 14 spørsmål for kartlegging av personlighetsfungering og alvorlighetsgraden av denne ved mulig personlighetsproblematikk. Verktøyet egner seg også til å vurdere endringer over tid.  

Formål 

Kartlegge personlighetsfungering eller vurdere endringer i funksjon. 

Diagnostisk system 

ICD-11 

Cut-off score 

I en stor dansk befolkningsundersøkelse fra 2023 fant Bach og medarbeidere at Cut-off scorer på 12, 16, and 19 kan indikere mild, moderate, og alvorlig dysfungering  

Cut-off score for PDS-ICD-11 er foreløpig ikke kvalitetssikret under norske forhold. 

Pålitelighet 

Det er ikke gjennomført psykometriske studier på norsk oversettelse.

Testpopulasjon 

Ikke testet i norske populasjoner. 

Utgiver 

Utviklet av Bo Bach og Martin Sellbom. Oversatt av publisert på norsk av ROP-tjenesten. 

Anbefaling 

Kan kombineres med PID5BF + M for samtidig kartlegging av patologiske personlighetstrekk i hht til ICD-11. 

 

Klikk her for å lese mer og laste ned skjema. 

Utredning av personlighetsforstyrrelser

Det anbefales at symptomlidelser kartlegges (ved SCID-KV eller MINI) før utredning av PF ved SCID-5-PF 

Klikk her for å bestille SCID-5-KV 

SCID-5-PF er et kvalitetssikret og essensielt verktøy for god diagnostikk av personlighetsforstyrrelser. Bruk av SCID-II er ikke tillatt. Det stilles nå krav til helsetjenesten om å kjøpe inn SCID-5-PF. Ved bestilling av SCID-5-PF mottar du en pakke bestående av protokoll, manual (bruksanvisning) og screeninghefte. Les mer om SCID-5-PF her. 

Formål 

Utredning av personlighetsforstyrrelser. 

Diagnostisk system 

DSM-5 (2013)  

(Verktøyet brukes imidlertid også for diagnostikk av PF i hht ICD-10) 

 

Cut-off score 

Utreder vurderer om kriterier for ulike kategorier personlighetsforstyrrelse er oppfylt ved å skåre: ?, 0, 1 eller 2. 

  • ? Gis ved manglende eller ikke tilstrekkelig informasjon 
  • 0 gis når mønsteret av indre opplevelser og atferd beskrevet i kriteriet er fraværende.  
  • 1 gis når mønsteret er til stede, men av mindre alvorlighetsgrad og omfang, eller det er kun delvis til stede 
  • 2 gis der kriteriet er oppfylt og samtidig tilfredsstiller de generelle inklusjons- og eksklusjonskriteriene. 

Pålitelighet 

Påliteligheten til SCID-5-PF er generelt ansett som god. Imidlertid er det viktig å være oppmerksom på at påliteligheten påvirkes av faktorer som kvaliteten på intervjuet, alvorlighet og intervjuers kompetanse. Se SCID-5-PF manualen s. 49-52 for mer om reliabilitet og validitet. Opplæring og trening er avgjørende. 

Utgiver 

American Psychiatric Assosiation (APA), 2016. Norsk oversettelse (2017): Øyvind Urnes, Christian Schüter og Geir Pedersen. Utgitt av Gyldendal (2019). APA har gitt Gyldendal rettighetene til den norske oversettelsen. 

Anbefaling 

Vi anbefaler at det gjøres en dimensjonal vurdering (se side 2 i protokollen).  

Start med å fylle ut generell kvalitet og tillitt til opplysningene i intervjuet. Lag videre en dimensjonal skåringsprofil ved å summere score 0,1 og 2 for hver enkelt kategori.   

 

Klikk her for å bestille SCID-5-PF pakke med manual, protokoll og screening fra Gyldendal. 

SCID-5-AMPD – modul 1 er et diagnostisk intervju for å kartlegge alvorlighetsgrad av personlighetsfungering, som er første trinn i diagnostikk av personlighetsforstyrrelse i hht DSM-5-AMPD. Intervjuet er utviklet for å fange opp de grunnleggende aspektene ved alle typer personlighetsforstyrrelser; nedsatt fungering i forhold til seg selv og i relasjoner til andre.  

Disse utfordringene kartlegges gjennom en dimensjonal tilnærming på en skala fra ingen svekkelse (0) til svært alvorlig svekkelse (4). Skalaen kalles LPFS – Level of Personality Functioning Scale, og intervjuet kalles ofte “LPFS-intervjuet".  

Personlighetsfungering vurderes på fire områder: Identitet, Selvstyring, Empati og Nærhet.  

Formål 

Utredning av personlighetsfungering utover selvrapport.  

Diagnostisk system 

DSM-5-III-AMPD 

(DSM-5, seksjon III, Alternative Model for Personality Disorders) 

Cut-off score 

Intervjueren skårer personlighetsfunksjon ved å beregne gjennomsnittet av skårene for de fire områdene Identitet, Selvstyring, Empati og Nærhet. For hvert område skåres tre indikatorer, altså i alt 12 indikatorer. 

Pålitelighet 

Studier viser at SCID-5-AMPD har god pålitelighet, både når det gjelder enighet mellom ulike skårere/ intervjuere og stabilitet over tid (Christensen et al. 2018). Intervjuet viser gode psykometriske egenskaper (Hummelen et al.2020) 

Utgiver 

American Psychiatric Assosiation (2018). Norsk oversettelse (2023): Espen Jan Folmo, Tuva Langjord, Tore Buer Christiansen og Benjamin Hummelen i samarbeid med Forskningsgruppen for personlighetspsykiatri. Utgitt av Gyldendal (2024) 

Klikk her for å lese mer om SCID-5-AMPD

Klikk her for å kjøpe SCID-5-AMPD Modul-1. 

SIPP-118 er det selvrapporteringsskjema som brukes til å måle alvorlighetsgrad av personlighetsfungering. Skjema består av 118 spørsmål fordelt på 16 fasetter. Skjema er forgjenger til LPFS. Kan brukes som hjelpemiddel i vurdering av alvorlighetsgrad og for kartlegging av hvilke områder innen personlighetsfungering pasienten opplever sine største problemer.  

Mer informasjon kommer snarlig. 

Klikk her for å laste ned SIPP-118 

Referanse: Andrea, H., Verheul, R., Berghout, C., Dolan, C., van der Kroft, P., Bateman, A., … van Busschbach, J. (2007). Measuring the Core Components of Maladaptive Personality: Severity Indices of Personality Problems (SIPP-118) (No. Report 005). Medical Psychology and Psychotherapy: Reports. Retrieved from http://hdl.handle.net/1765/10066

Kartlegging av patologiske trekk 

PID5BF+M er et selvutfyllingsskjema som undersøker personlighetstrekk som kan skape utfordringer i hverdagen. Skjema består av 36 spørsmål om hvordan folk vil beskrive seg selv, fordelt på 18 trekkfasetter med to utsagn. Trekkfasettene tilhører en av seks bredere trekkdomener definert i ICD-11: negativ affektivitet, distansering, antagonisme, disinhibisjon, anankasti og psykotisisme.  

 

Formål 

Kartlegge patologiske personlighetstrekk. Bør kombineres med PDS-ICD-11.  

Diagnostisk system 

ICD-11 

Cut-off score 

Det er ikke satt noen grenseverdi for hvorvidt en gjennomsnittskår knyttet til et trekkdomene indikerer hvorvidt personen har en personlighetsforstyrrelse.  

Ifølge ROP-tjenesten kan en anta at en gjennomsnittskår på 3 eller mer indikerer et behov for videre utforskning av mulig personlighetsproblematikk knyttet til det aktuelle trekkdomene og spesifikke fasetter. 

Pålitelighet 

Det er ikke gjennomført psykometriske studier på den norske oversettelsen av PID5BF+M.  

Testpopulasjon 

Ikke testet i norsk klinisk populasjon.  

 

Utgiver 

Verktøyet er basert på Personality Inventory for DSM-5 (PID5) med 220 utsagn utviklet av American Psychiatric Association, oversatt til norsk i 2024 av Øyvind Urnes Geir Pedersen, Merete Johansen, Sigmund Karterud, Theresa Wilberg, og Elfrida H. Kvarstein. Bo Bach har ledet arbeidet med å utvikle PID5BF+ M, som har 36 utsagn fra PID5. Tore Willy Lie fra ROP-tjenesten har praktisk klargjort norsk versjon av PID5BF+ M.  

Anbefaling 

Ved diagnostikk av personlighetsforstyrrelser bør SCID-5-PF eller SCID-5-AMPD modul 1 benyttes. PID5BF + M kan ikke benyttes alene for å sette en personlighetsforstyrrelsesdiagnose.  

 

Les mer og last ned norsk oversettelse her. 

Kartlegging av generell funksjon

WHO Disability Assessment Schedule (WHODAS) 2.0 gir et generelt mål på helse og funksjonsnivå de siste 30 dager. Skjema baserer seg på opplevelsen av fungering på seks områder: kognisjon, mobilitet, egenomsorg, sosial fungering, aktivitet i dagliglivet og sosial deltakelse.  

Kortversjonen på 12 spørsmål er anbefalt for å måle global funksjon, samt sosial og interpersonlig fungering fra ICHOM Personality Disorder Standard Set for måling av behandlingsutfall 

Les mer og last ned skjema fra ROP-tjenesten.  

Verktøy spesielt utviklet for ungdom

CI-BPD er et semi-strukturert intervju som kartlegger borderline-trekk hos barn og ungdom. Intervjuet er utviklet av Zanarini og oversatt til norsk av NAPP.  

Mer informasjon kommer snarlig.

Klikk her for å laste ned CI-BPD på Norsk. (5 sider) 
 

Referanse: Sharp, C., Ha, C., Michonski, J., Venta, A., & Carbone, C. (2012). Borderline personality disorder in adolescents: evidence in support of the Childhood Interview for DSM-IV Borderline Personality Disorder in a sample of adolescent inpatients. Comprehensive psychiatry, 53(6), 765-774.

Screening intervju (BPFSC11) for ungdommer med personlighetsforstyrrelser: 

Mer informasjon kommer snarlig.  

Klikk her for å laste ned intervjuet. 

 
Referanse: Sharp, C., Steinberg, L., Temple, J., & Newlin, E. (2014). An 11-item measure to assess borderline traits in adolescents: Refinement of the BPFSC using IRT. Personality Disorders: Theory, Research, and Treatment, 5(1), 70–78. 

For andre kliniske skåringsverktøy, se også Helsebibliotekets sider om Psykisk helse

 

 

Arrangementer

    Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri (NAPP)

    Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri skal bygge opp og spre kompetanse på utredning og behandling av mennesker med alvorlig personlighetsforstyrrelse. Tjenesten retter seg i første rekke mot spesialisthelsetjenesten og helsepersonell som jobber med disse pasientene, men også mot brukere og befolkningen.
    Les mer om NAPP her
    Kreated Media via Unsplash
    Sist oppdatert 15.04.2024