Diagnose

VRE (vankomycinresistente enterokokker)

Enterokokker er en gruppe bakterier som finnes i tarmen hos alle mennesker og dyr. VRE er en forkortelse for «Vancomycinresistente enterokokker», det vil si enterokokker som er blitt motstandsdyktige (resistente) mot et antibiotikum som heter vankomycin. Fordi mange antibiotikatyper da ikke virker, kan det være vanskelig å behandle infeksjoner med disse bakteriene.

Før

VRE skilles ut i avføring og kan finnes på huden og hendene, og noen ganger i spytt eller urin. Bakteriene kan også finnes i omgivelsene rundt en person som er smittet, for eksempel på nattbord, sengetøy, dørhåndtak og baderomsinventar. Derfra kan de overføres til dem som berører dette.

Smitten overføres vanligvis via hendene til munnen. God håndhygiene er det viktigste tiltaket for å unngå smitte.

VRE er sjelden i Norge, men vanligere i mange andre land, og innleggelse på sykehus i utlandet gir større risiko for å bli smittet.

Hva kan VRE føre til?

VRE lever som regel fredelig i tarmen uten at man selv blir syk. Denne tilstanden kaller man «VRE‐bærerskap» eller «kolonisering». Bakterien kan forsvinne av seg selv, men det kan ta mange måneder og i enkelte tilfeller år.

Dersom bakterien forårsaker en infeksjon, fører den oftest til urinveisinfeksjon, men andre infeksjoner kan også forekomme.

Hvem er mest utsatt for å bli syke av VRE?

Mennesker med alvorlig sykdom og nedsatt immunforsvar (for eksempel kreft) er mest utsatte for å bli syke av VRE. Derfor er det spesielt viktig å hindre smitte i sykehus.

Under

Selv om mange antibiotika ikke virker, vil det som regel være mulig å behandle infeksjoner med VRE. Det finnes ingen effektiv behandling som fjerner bakteriene fra tarmen (bærerskap).

Hvilke tiltak er nødvendige?

Håndvask eller spriting av hendene er det viktigste tiltaket for å hindre spredning av VRE.

Ved innleggelse i sykehus vil du vanligvis få enerom og eget toalett. Helsepersonalet og besøkende bruker som regel beskyttelsesutstyr som smittefrakk og hansker, eventuelt også munnbind og briller. Skittentøy blir samlet i en egen gul sekk på rommet.

Vanligvis må du oppholde deg på rommet under hele sykehusoppholdet. I noen tilfeller er det mulig å gå ut av rommet etter nærmere avtale med personalet.

Kan du få besøk?

Ja, men det må tas forholdsregler for å unngå at besøkende blir smittet eller sprer smitte til andre:

  • Besøkende skal kontakte personalet før de går inn i pasientrommet. De skal bruke beskyttelsesutstyr i form av smittefrakk og hansker,og skal ikke sette seg i pasientsengen. NB: Besøkende som til vanlig bor i samme husstand som pasienten trenger i noen tilfeller ikke å bruke beskyttelsesutstyr. Ta kontakt med personalet.
  • Besøkende skal ikke bruke personlige eiendeler (for eksempel mobiltelefoner) i pasientrommet.
  • Besøkende skal ikke spise eller drikke under besøket, heller ikke medbrakt mat eller drikke. De skal ikke forsyne seg med mat/drikke på sengeposten eller benytte kafeteria, kantine eller kiosk på sykehuset.
  • Besøkende skal ikke bruke toalettet som tilhører pasientrommet (unntak i noen tilfeller). Kontakt personalet ved behov for toalettbesøk.
  • Det er viktig at alle besøkende vasker eller spriter hendene grundig når de går ut av rommet.
  • Besøkende skal unngå å besøke andre pasienter.

Sykehuspersonalet vil informere ytterligere om hvilke forholdsregler som gjelder for pårørende som skal oppholde seg lenge på sykehuset.

Etter

Når du har kommet hjem, kan du leve som normalt, men det er likevel noen få ting du bør gjøre:

  • Vask hendene ofte, spesielt etter toalettbesøk, før matlaging og måltid. Det samme gjelder for alle personer i din husstand.
  • Bruk egne håndklær og vaskekluter.
  • Vask undertøy, håndklær og sengetøy på minst 60°C, og ikke sammen med tøy fra andre personer.
  • Opplys om VRE ved enhver kontakt med helsevesenet. Det samme gjelder for husstandsmedlemmer.

Har du spørsmål, kan du få informasjon av din behandlende lege eller sykepleier.

Kontakt

Avdeling for smittevern