Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Systemisk lupus erytematosus (SLE)

Systemisk lupus erytematosus (også kalt SLE eller bare lupus) er en kronisk autoimmun betennelsessykdom der immunforsvaret lager antistoff som er rettet mot kroppen sitt eget vev, noe som kan føre til betennelse i flere av kroppens organer. Sykdommen er med i gruppen av revmatiske sykdommer som kalles bindevevssykdommer.

Utbredelse og årsak

SLE er sjelden, i Europa har omtrent 50 av 100 000 personer denne sykdommen. Sykdommen er vanligere blant kvinner enn menn. SLE kan begynne i alle aldersgrupper, men er hyppigst i aldersgruppen fra 15 til 45 år.  

Årsaken til SLE er ukjent, men skyldes sannsynligvis en kombinasjon av flere faktorer. Vi ser en opphoping av SLE i enkelte familier, noe som tyder på at arv er av betydning. Ca. 5 % av barn som er født av foreldre med SLE, får sykdommen. 

Man vet som oftest ikke hva som utløser SLE, men hos personer som er disponert for sykdommen, kan følgende ha betydning: 

  • Soling
  • Stress, forårsaket av for eksempel psykiske belastninger eller infeksjoner
  • Kvinnelige kjønnshormoner
  • Enkelte medisiner, som antibiotika, som inneholder sulfa eller penicillin eller epilepsimedisiner 

Les mer om autoimmune sykdommer (helsenorge.no)

Symptom og sykdomstegn

Symptomene ved SLE avhenger av hvilke organer som rammes. Ofte ser man hudutslett, særlig på lysutsatte områder. Muskel- og leddverk er vanlig, og det samme er nyrebetennelse. Mange kan få sår i munnhulen, og noen får hårtap. Man kan kjenne seg utmattet og noen kan ha feber uten å ha infeksjon. 

Utslett 

Utslett er vanlig ved SLE, og det er ofte et tidlig sykdomstegn. Mange med SLE er solømfintlig og får solutløst utslett og/ eller sykdomsfølelse i kroppen etter å ha vært i solen.  

Et spesielt utslett over nese/kinn er karakteristisk for SLE. Det har utbredelse som en sommerfugl og kalles «sommerfuglutslett». Det oppstår først og fremst hos unge kvinner som får sykdommen, og er ofte til stede ved aktiv sykdom. Utslettet går tilbake når sykdommen behandles og gir ikke arr i huden. Et annet karakteristisk utslett er «diskoid lupus». Det rammer også ofte ansikt og hodebunn og gir en dypere betennelse som ofte fører til at det dannes arr og flekkvist hårtap. 

Det er en rekke andre typer utslett som kan ses ved SLE, deriblant «Subakutt kutan lupus erytematosus», som oppstår oftest hos middelaldrende kvinner. En annen type utslett er «Chilblain utslett», som angriper hendene og eventuelt føttene, og har et frostbittlignende utseende med utvikling av tynn og smertefull hud, enkelte ganger også med sårdannelse. I sjeldne tilfeller kan det også oppstå utslett på grunn av betennelse i små blodårer i huden, såkalt hudvaskulitt. 

Raynauds fenomen/«likfingre» 

Ca. 30 % av personene med SLE får fargeforandringer i huden på fingre og føtter ved temperatursvingninger eller stress. Fingrene kan bli hvite/blå, vonde og numne, særlig når de utsettes for kulde. Dette kalles Raynauds fenomen («likfingre»). (Les mer om Raynaud- lenke til tekst om det) 

Munnslimhinne 

Ca 30 % av personene med SLE får utslett og smertefulle sår i munnen. Noen får også tørre munnslimhinner fordi de har Sjøgrens sykdom sammen med SLE. 

Det er vanlig med plager fra muskler og ledd ved SLE. Leddene kan bli betente, da blir de hovne og stive. Dette skjer oftest i fingerledd, kneledd og ankler. Leddbetennelser ved SLE er ofte milde og fører sjelden til skjelettskade i leddet. Sener og senehinner kan også bli betente, noe som i enkelte tilfeller kan føre til feilstillinger i leddene. 

Personer med SLE har økt risiko for å utvikle beinskjørhet, særlig ved bruk av kortison i høy dose og over lang tid. 

5-10 % av personene med SLE utvikler betennelse i musklene (myositt). Dette gir først og fremst muskelsvakhet og i mindre grad smerter. 

Noen plages av utbredte smerter i ledd og muskler uten at det skyldes betennelse. Enkelte ganger kan dette utvikle seg til fibromyalgi. Årsaken er ukjent, men tidligere smerteopplevelser, angst, depresjon og dårlig søvnkvalitet kan være medvirkende til at smertene blir langvarige. 

Nyrene angripes ofte ved SLE, vanligvis med betennelse i karnøstene i nyrevevet, såkalt glomerulonefritt. Vi regner med at ca. 20 % av pasientene har glomerulonefritt når de får SLE- diagnosen, og at nærmere 30-40 % vil utvikle det i løpet av livet med SLE, men med varierende alvorlighetsgrad. 

Glomerulonefritt ved SLE kalles også lupus nefritt. Glomerulonefritt er vanligvis uten smerte, men betennelsen gir lekkasje av proteiner ut i urinen, og det kan føre til væskeopphopning i kroppen. Man får da vektøkning og blir hoven i ankler og føtter. Blod i urinen kan også være tegn på nyrebetennelse.

Røde blodceller transporterer oksygen, blodplater stopper blødninger og hvite blodceller deltar i forsvaret mot infeksjoner. Ved SLE er det vanlig å få færre blodceller enn normalt. Det kan skyldes at beinmargen lager færre blodceller enn vanlig eller at blodcellene blir ødelagt.  

Sykdom i lungehinnene (pleuritt) sees ganske ofte ved SLE og skyldes betennelse i lungehinnen som ligger rundt lungene. Kraftig betennelse kan føre til væskedannelse og gi pustebesvær. Noen kjenner smerter i brystet, særlig ved innpust. Andre plages av hoste. Ved lungehinnebetennelse må legen alltid vurdere andre årsaker, som bakterie- eller virusinfeksjoner, og væskedannelse som reaksjon på blodpropp i lungene. 

Autoimmun betennelse i selve lungevevet er sjelden ved lupus. 

Noen SLE-pasienter kan få blodpropp i lungene (lungeemboli). Det er særlig de som har såkalte «antifosfolipid-antistoffer» i blodet som er utsatt. Blodpropp i lungene gir raskt innsettende pustebesvær og ofte hoste med blodig oppspytt. 

Noen pasienter får en tilstand som kalles ”skrumpende lunge” (”shrinking lung”). Tilstanden gir tungpusthet. Røntgenbilde vil vise at lungen står høyere på den ene eller begge sider. 

Den vanligste formen for hjertepåvirkning ved SLE er betennelse i posen rundt hjertet (perikarditt). Betennelsen kan føre til væske i hjerteposen og gi brystsmerter som blir verre når du puster dypt inn, og bedre når du sitter litt fremoverbøyd. Noen kan også få tungpust. Perikarditt og pleuritt kan oppstå samtidig. 

Risikoen for hjertesykdom er høyere hos personer med SLE enn i øvrig befolkning. Studier viser at betennelsen ved SLE er en direkte årsak til åreforkalkning. I tillegg har pasienter med SLE oftere flere risikofaktorer for hjerte- karsykdom, som høyt blodtrykk, høye kolesterolverdier og overvekt. 

Sykdommen kan angripe hjernens vev og gi forskjellige plager, fra milde til alvorlige. SLE kan angripe hjernen på minst to forskjellige måter, den ene ved blodproppdannelse i hjernens små eller store blodårer, den andre i form av betennelse i hjernes vev og/eller rundt blodåreveggen. En sjelden gang oppstår betennelse i blodåreveggen, såkalt vaskulitt. Det er også noen få tilfeller hvor hjernehinnene (meningene), ryggmargen, samt nervevev i hender og føtter angripes. 

Noen av personene med SLE utvikler i tillegg Sjøgrens sykdom, som gir tørrhetsplager, særlig i øyne og munnhule og underlivet.  

Noen med SLE har antifosfolipidantistoffer i blodet som gir økt risiko for blodpropp og  svangerskapskomplikasjonene tilbakevendende aborter og svangerskapsforgiftning. 

Utredning

Diagnosen blir stilt ut fra symptomer og funn ved undersøkelser og blodprøver.  

Det blir tatt blodprøver som viser funn av antistoff mot eget vev og ofte andre unormale funn som for eksempel lavt antall hvite blodceller og blodplater. Urinprøve er viktig for å fange opp om nyrene er rammet. Det kan være nødvendig med røntgenbilder eller annen bildediagnostikk og vevsprøver fra påvirkede organer, som for eksempel hud, nyre, muskel eller beinmarg. Det er vanlig å kartlegge medisinbruk fordi enkelte medisiner i sjeldne tilfeller kan være en medvirkende årsak til SLE.  

Behandling

Målet med behandlingen er å oppnå lavest mulig sykdomsaktivitet og forhindre skade på indre organer, og at man skal kunne delta i arbeidslivet og i sosiale aktiviteter på linje med friske personer. 

Å leve godt med SLE 

God kunnskap om sykdommen er viktig. Det gir deg grunnlag for mestring og å ta gode valg for deg og helsen din. Mange erfarer at det er nyttig å møte andre som har lignende helseutfordringer.  

Det er viktig å verne seg mot solen ved å holde seg i skyggen og bruke solkrem med høy faktor, fordi soleksponering kan forverre sykdommen.  

Det anbefales å ha et sunt kosthold og å trene regelmessig, både styrke og kondisjonstrening. Anbefalingene for fysisk aktivitet og kosthold for mennesker med SLE er i prinsippet lik anbefalingene for hele befolkningen. Dersom du har utfordringer med fysisk aktivitet eller utførelse av aktiviteter i hverdagen kan vurdering hos fysioterapeut og ergoterapeut være nyttig. Dette kan du snakke med din behandler om. 

Anbefalinger om fysisk aktivitet (helsenorge.no) 

Tobakk frarådes fordi det øker risikoen for høy sykdomsaktivitet (i tillegg til andre uheldige effekter). 

Medikamentell behandling

Den medikamentelle behandlingen er avhengig av hvilket organ som er rammet av sykdommen. De aller fleste som er syke med symptomer fra hud, ledd og slimhinner blir satt på behandling med hydroksyklorokin (Plaquenil). Mange bruker i tillegg prednisolon i varierende doser. Om sykdommen rammer indre organer, som for eksempel nyrer, kan flere ulike immundempende medisiner være aktuelle. 

 

Oppfølging

Oppfølgningen av SLE vil være et samarbeid mellom deg, fastlegen din og revmatologisk avdeling, i noen tilfeller også nyreavdelingen. Det vil være tette kontroller når du får diagnosen og i perioder med aktivitet i sykdommen. 

Du må selv avtale kontroller hos fastlegen 

  • Risikoen din for hjerte- og karsykdom og beinskjørhet bør bli vurdert regelmessig.
  • Hvis du bruker immundempende medisiner må du avtale regelmessig blodprøvetaking, vanligvis fire ganger i året for å sjekke at behandlingen ikke gir bivirkninger.
  • Hvis du bruker immundempende medisiner og/eller er >65 år bør du vaksinere deg mot pneumokokksykdom, og du bør ta influensa- og koronavirus om høsten. 

Svangerskap 

SLE kan øke risikoen for komplikasjoner under graviditet, derfor er det viktig at graviditet blir planlagt i en rolig fase av sykdommen. Det er viktig å ta opp ønske om barn på kontroller fordi det kan være behov for å endre behandlingen, så det er lurt å ha en kontrolltime 3-6 måneder før du planlegger svangerskap. 

Sist faglig oppdatert 01.09.2026

Kontakt

Rikshospitalet Revmatologi
Ventetid: Ikke oppdatert

Ventetid: Ikke oppdatert

Kontakt Revmatologi
Oversiktsbilde av Rikshospitalet i snø

Rikshospitalet

Sognsvannsveien 20

0372 Oslo

Finn frem

Transport

​Internbussen frakter deg raskt og trygt mellom Rikshospitalet og Radiumhospitalet på dagtid hverdager.

Se tidtabellen her​

​Kart over Rikshospitalet

Kollektivtrafikken til Rikshospitalet blir noe påvirket av arbeidene med nytt sykehusbygg. Trikkeholdeplassen ved Rikshospitalet er nå stengt; trikken går til – og snur på – Gaustadalléen. Derfra er det ca 100 meter å gå til hovedinngangen til Rikshospitalet.

For oppdaterte ruteinformasjon for buss, trikk og t-bane, se ruter.no eller ring 177.

 

Fra torsdag 19. til søndag 22. november 2026 stenger nesten hele T-banenettet i Oslo.

Stengingen varer hele døgnet. Nytt signalsystem for t-banen skal testes, og det krever fire sammenhengende dager uten passasjerer av sikkerhetshensyn.

Pasienter og andre besøkende til våre sykehus må beregne ekstra lang tid for å komme til oss med annen kollektivtransport.

Les mer på Ruters nettsider

På Rikshospitalet er det muligheter for å parkere i parkeringshuset (hovedparkeringen) som ligger rundt 250 meters gange fra hovedinngangen – ned mot Esso-stasjonen.

Foreldreparkering

Rikshospitalet har et begrenset antall parkeringsplasser til disposisjon for foreldre/foresatte eller ledsagere. De kan parkere uten avgift på ansattparkeringen (P1–P3), dersom barnet er under 18 år og er innlagt på sykehuset.

Slik får du foreldreparkering

Du vil få rekvisisjon i avdelingen barnet ditt er lagt inn på. Denne rekvisisjonen leverer du så i hovedresepsjonen som da fyller ut en elektronisk parkeringstillatelse. Denne varer i 14 dager. Er du innlagt lenger må du si ifra i hovedresepsjonen om å forlenge den. 

Parkeringsplassene du kan bruke er de som er merket med ansattparkering i parkeringshuset. Det er lurt å betale for 1 time så du rekker å ordne med rekvisisjonen uten å få bot.

Ikke for dag- eller polikliniske pasienter

Gratis foreldreparkering gjelder kun for de som har barn som er innlagt på sykehuset. Er barnet ditt dagpasient eller innom for poliklinisk time må du betale selv og søke refusjon fra pasientreiser.

Allerede betalt parkering refunderes ikke av sykehuset.

For barn som er til poliklinisk eller dagbehandling, må man selv legge ut for parkering og søke refusjon fra Pasientreiser.

Hvordan betale for parkering

Se denne siden for priser, koder og mer informasjon.

Har du vært til behandling, kan du søke om å få pengestøtte til reisen. Trenger du tilrettelagt transport for å komme til behandling, kan du ha rett til å få en organisert reise.

Ventetid

Ikke oppdatert ventetid for utredning

Velg behandlingssted (helsenorge.no)

Praktisk informasjon

Sykehusapoteket på Rikshospitaler er sentralt plassert i vestibylen.
 
Åpningstidene for publikumsavdelingen er
  • mandag til fredag kl. 08.00–17.00
  • lørdag til søndag: stengt
Det kan forekomme avvik i åpningstider i forbindelse med høytider. Se apotekets egne nettsider.​

​Kontakt​

  • Telefon: 23 07 34 09
  • Fax: 23 07 34 11​

Dette er noen av aktivitetene som foregår på Rikshospitalet:

  • Natursti
  • Lekeplass 

​​Ungdom​srom:

  • Ungdomsrommet ligger i 1.etasje på Barneklinikken ​(E2.1001).

Fritids​klubb:

  • Mandag og onsdag fra kl 17.00 til​ 19.00 for barn og ungdom i skolealder. Fritidsklubben foregår på ungdomsrommet. Søsken og pårørende er også hjertelig velkommen.

Arrangementer​:​

  • Arrangementer for barn og ungdom. Egne oppslag for aktuelle arrangementer henges opp på alle avdelinger.

Pa​​sientb​​ibliotek:

  • Biblioteket ligger i 1. etasje mellom hovedinngangen og Barneklinikken. Her kan man låne bøker, filmer og spillutstyr (spillkonsoller og spill).
Trimrom:
  • Under personalkantina i B-avsnittet ligger trimrommet.
Lekerom:
  • Alle de store barnepostene har egne flotte lekerom og førskolelærer som jobber på posten. 
  • I Barneklinikkens vestibyle er det en lekekrok med klatrevegg og myke puter til å bygge med. Denne kan brukes av alle.​
Musikkterapi:​​
  • Musikkstund ved musikkterapeutene OUS: Samspill og lek med instrumenter, tirsdager klokken 11.15–12.00 i 3. etasje, Barneklinikken. 
  • Musikk i Vaktskiftet ved musikkterapeutene OUS: torsdager fra kl. 14.30 i Vestibylen 1. etasje, Barneklinikken. ​
Sykehusklovner​:
  • Sykehuset har egne sykehusklovner mandag til torsdag hver uke.
  • Klovnene går rundt på huset og er innom faste barneposter. De kan også komme på besøk til deg hvis du vil det. Kanskje er du redd eller gruer deg veldig? Da kan kanskje sykehusklovnene gjøre at du føler deg litt bedre.
  • Vil du vite mer om klovnene, kan du be en av oss som jobber her om å ta kontakt med Barneprogrammet ved ragnhild.hals@rikshospitalet.no

​Besøk og permisjon

  • Unngå besøk fra 08.00–15.30, da utredning og behandling ​foregår.
  • Besøkstider finner du p​å en tavle på sengeposten. Besøk utenom dette avtales med personalet.
  • Permisjoner avklares med behandlingsansvarlig lege.

Pasientbibliotekene på Rikshospitalet og Ullevål sykehus er åpne for alle pasienter, pårørende og ansatte. De har en oppdatert og rikholdig samling av helsefaglig litteratur og skjønnlitteratur for barn og voksne. Bibliotekene fungerer også som oppholdssted, med behagelige møbler og omgivelser som tar fokus vekk fra sykehuskorridorene.

Det arrangeres høytlesningsgrupper hver onsdag klokka 13.30 på Ullevål og hver torsdag klokka 12.30 på Rikshospitalet.

Du finner biblioteket på Ullevål sykehus i bygg 10 (Ullevål hotell), og på Rikshospitalet ved hovedinngangen i bygg B.

Åpningstider

  • Mandag til fredag: 10.00–15.00
  • Lørdag og søndag: Stengt

Begge bibliotekene er selvbetjente utenom åpningstiden, og pasienter, pårørende og ansatte kan selv låne bøker på utlånsautomatene.

Alle ansatte i OUS har tilgang til biblioteket på Ullevål med sitt ansattkort, og biblioteket kan kun benyttes av pasienter og pårørende i følge av ansatte utenom åpningstiden.

Kontakt​

Telefon: 23 01 51 40

Telefontiden er fra 08.30 til 16.00.

E-post: pasientbibliotekene@ous-hf.no

Ved Rikshospitalet er det mulig å kjøpe blomster og gaver i kiosken ved kantinen.

Noen sengeposter tillater ikke blomster på rommene. Sjekk med den avdelingen du skal til, om de tillater blomster på rommet.​

​Dagligvarebutikk nær Rikshospitalet

Det ligger ikke dagligvarebutikker i umiddelbar tilknytning til sykehusområdet.

Nærmeste Kiwi finnes på John Colletts Plass, tre trikkestopp unna Rikshospitalet og Gaustad. Dette er det beste alternativet for besøkende som ikke har bil, eller som ikke ønsker å gå et stykke for å komme til butikken.

Ved Ullevål stadion, i gangavstand fra sykehuset, ligger det flere dagligvarebutikker – blant annet Kiwi, Rema og Coop. Her er det gode parkeringsmuligheter.

På Vinderen er det også gode handlemuligheter og cafeer. Elleve minutter gåavstand, eller du kan ta T-banen et stopp fra Gaustad (sju minutter). Forøvrig gode parkeringsmuligheter om du kjører (ut av bomringen).

Inne i Sogn studentby ligger det en Rema1000. Her er det gode parkeringsmuligheter.

Dette er et tilbud til foreldre med barn under 18 år som er innlagt på sykehuset. Avdelingen der pasienten ligger er ansvarlige for å bestille rom.
 
Foreldreovernattingshuset er et frittstående modulbygg som ligger i nordenden av Rikshospitalet, nedenfor Bygg 14 på Gaustad sykehus. 

Frisørsalongen på Rikshospitalet er for tiden stengt på grunn av byggearbeider. 

Det vil ikke lenger være mulig å overnatte på Gaustad hotell for pasienter og pårørende. Oslo universitetssykehus vil sørge for alternativ overnatting. 

​Alternativ overnatting

Oslo universitetssykehus sørger for alternativ overnatting ved:

Bestille, endre eller kansellere opphold

Du bestiller, endrer og kansellerer via sykehusavdelingen du er på eller med hotellet du skal bo på. 

Du kan også bestille direkte via Medirest som drifter hotellene på vegne av sykehuset:

Du får tildelt overnatting basert på ønske og kapasitet på hotellene. ​

Transport til og fra​

Ta kontakt med resepsjonen på hotellet for informasjon om transport til og fra Rikshospitalet. 

​Hvem kan bo på pasienthotellene?

Pasienthotell ​er et tilbud for pasienter og deres pårørende. Tilbudet er beregnet på pasienter som er selvhjulpne og som er til poliklinisk- og/eller dagbehandling. Tilbudet gjelder ikke for pasienter som er innskrevet ved sykehuset.

Ledsagere til pasienter og andre gjester kan også bo på hotellet, så fremt det er ledig kapasitet.

Det er også mulig å leie møtelokaler.

Pasientreiser

Du kan få dekket din pasientreise når du reiser til eller fra offentlig godkjent behandling.

Du kan ha rett på godtgjørelse for utgifter til mat og overnatting når du har vært på reise til eller fra behandling.

Det er fri, kodeløs internettilgang på sykehuset.

Biblioteket har en datamaskin med internettilgang som er tilgjengelig for pasienter/pårørende.

Foto, filming, lydopptak og sosiale medier

Alle pasienter på sykehuset har krav på privatlivets fred når de er på sykehus. Vis hensyn ved å ikke ta bilder, film eller omtale andre på sosiale medier uten å ha spurt dem først.

Les mer om reglene for bilder, film og lydopptak ved OUS.

​Pasienter bør ha med oppdatert medisinliste ved innleggelse.

Ta med gode sko, behagelige klær,  toalettmappe og hjelpemidler

​Det frarådes å anvende parfyme på sykehus. Sterke lukter medfører alvorlig ubehag hos mange og allergiske reaksjoner hos noen. Ikke bruk parfyme når du skal på sykehus, hverken som pasient eller besøkende.

​Postkasse på Rikshospitalet

Postkasse finnes ved hovedinngangen, bygg B1.

​Røyking på Rikshospitalet

Oslo universitetssykehus er et røykfritt sykehus.

​Sykehusskolen på Rikshospitalet

Sykehusskolen på Rikshospitalet finner du på Barneklinikken E1.

Sykehusskolen har egne lærere og egne rom på sykehuset. Det kan være godt å komme ut av sykehusavdelingen og tenke på noe av det du vanligvis gjør. Hvis du ikke kan komme til skolerommet, kan du få undervisning på pasientrommet.  

Sykehusskolen er annerledes enn skolen din hjemme. Her er det ikke klasser. På Rikshospitalet betyr det at barn og ungdom fra ulike klassetrinn i grunnskolen og videregående skole kan få undervisning i det samme rommet.

På sykehusskolen får du en egen kontaktlærer som har ansvaret for å følge deg opp. Hun/han tar kontakt med skolen din for å finne ut hva de andre jobber med, og hva som kan være gode læringsmål for deg mens du er pasient.

Åpningstider

  • Mandag: 09.30–12.30.
  • Tirsdag til torsdag: 09.30–12.30 og 13.30–15.30.
  • Fredag: 09.30–12.30 og 13.30–15.00.

Skolen holder åpent høst- og vinterferie.

​Tolketjenester ved Oslo universitetssykehus

Sykehuset ordner med kvalifisert tolk til pasienter som ikke snakker norsk. Tolketjenester er gratis for pasienter. Pårørende skal ikke tolke på sykehuset.

Les mer om tolk og Tolkesentralen.

​Sykehuskirke på Rikshospitalet

Kirken i glassgaten er alltid åpen. Her kan du sitte i stillhet. Du kan også tenne lys,be eller skrive ned det du har på hjertet hvis du vil at vi skal be for deg eller andre.

Kirken er i avdeling C2, rom 1034.  

Kapell på Rikshospitalet

Kapellet benyttes til båreandakter, begravelser og syninger av døde. Rommet er tilrettelagt for bruk av alle tros-og livssyn.

Kapellet er i A2, rom 1034. 

Preste- pg sa

Tilrettelegging for tro og livssyn

Vi ber om at pasientene i størst mulig utstrekning ikke tar med seg verdisaker ved planlagt innleggelse. Dette skjer på eget ansvar. 

Mange av våre sengerom har låsbare skap hvor man kan oppbevare verdisaker. For dagpasienter har avdelingene ofte verdiposer for mindre verdisaker som lommebok, kontanter, smykker og nøkler som oppbevares i et spesialsikrede rom. Verdisakene leveres inn ved innleggelse og utleveres ved utskrivning.

Større ting må oppbevares på post eller overleveres pårørende.

Ta kontakt med posten du skal innlegges for mer informasjon.