Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Depresjon hos barn og unge

Depresjon hos barn og unge kjennetegnes av tristhet og/eller at barnet eller ungdommen er irritable det meste av dagen, nesten hver dag i minst 14 dager sammenhengende. Det er også vanlig at de mister interessen for aktiviteter de likte før. Det kan være tegn på depresjon dersom barn eller ungdom trekker seg tilbake fra kontakt med andre på skolen eller i fritiden, deltar mindre i aktiviteter eller gjøremål, og har lite energi.

En depressiv episode kan være mild, moderat eller alvorlig. Alvorlighetsgraden vurderes ut fra hvor mange av tegnene på depresjon som barnet eller ungdommen opplever, og hvor mye tegnene på depresjon virker inn på deltakelse i hverdagslivet. 

Hva som vektlegges mest avhenger av alderen. Søvnvansker, redusert eller økt matlyst, kroppslige plager (magesmerter, hodepine), og konsentrasjonsvansker er vanlige ledsagende trekk i alle aldersgrupper.

Henvisning og vurdering

Henvisningen vurderes av psykologspesialist eller barnepsykiater innen 10 virkedager fra den er mottatt på en barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP). Helsedirektoratet har laget en prioriteringsveileder i psykisk helsevern for barn og unge som gir BUP retningslinjer for ventetid. 

Milde depressive tilstander skal som hovedregel behandles i helsetjenesten i kommunen/bydelen, for eksempel hos fastlege, helsesykepleier, eller kommunepsykolog. 

Mistanke om moderat til alvorlig depresjon gir rett til hjelp i BUP, og avhengig av alvorlighetsgrad er det inntil åtte uker ventetid fra henvisning mottas til et tilbud starter. I ventetiden skal barnet/ungdommen følges opp i kommune- eller bydelshelsetjenesten. Dersom det oppstår forverring i løpet av denne tiden skal BUP informeres, slik at barnet eller ungdommen kan få fremskyndet sin time i BUP.  

De som kan henvise til BUP er lege, psykolog, og barnevernsleder. Helsesykepleier, PPT eller barne- og familietjeneste er ofte med og henviser.

Utredning

Når du kommer til BUP for første gang starter vi alltid med en utredning. Den gjøres som oftest ferdig etter seks uker fra oppstart, eller senest innen tolv uker fra oppstart. Utredningen består av ulike kartlegginger med barnet eller ungdommen og foreldre/foresatte. Informasjon samles som regel ved bruk av klinisk- og diagnostisk intervju, observasjon og spørreskjema. Det er viktig at opplysninger om tidlig utvikling, oppvekst og familieliv, samt hvordan barnet eller ungdommen fungerer i barnehage eller skole kommer frem.  

For å avklare alvorlighetsgraden i en eventuell depressiv tilstand vil man på BUP være opptatt av å kartlegge endringer i matlyst, søvnmønster og energinivå hos barnet eller ungdommen. Typiske spørsmål som vil bli stilt handler om regulering av følelser, overdreven skyldfølelse og opplevelse av verdiløshet, konsentrasjonsvansker, og vansker med å ta avgjørelser. Ved depresjon vil angstsymptomer ofte opptre samtidig og dermed er det vanlig at det gjøres vurdering av begge tilstandene.

Det vil også bli kartlagt om barnet eller ungdommen har vært utsatt for skremmende opplevelser som fortsatt plager dem. Hvilke styrker barnet eller ungdommen har eller som finnes i familien og nettverket rundt kartlegges også.   

Det er vanlig å kartlegge selvmordsrisiko hos eldre barn og ungdommer. BUP følger da anbefalinger fra Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern (Helsedirektoratet).

Noen ganger innebærer utredningen ulike tester, slik som evnetest, test av konsentrasjon, oppmerksomhet, hukommelse, språk og motorikk.

Behandling settes i gang så snart tilstanden er avklart.

Behandling

Samtalebehandling kan være individuelt, i gruppe eller med familien. Ofte vil det være aktuelt med samarbeid med skolen, og noen ganger er det aktuelt å starte med medisiner mot depresjon.

Hvor ofte og hvor lenge man møtes til behandling vurderes i hvert tilfelle. Målet med behandlingen er å øke mestring og legge til rette for at barnet eller ungdommen igjen fungerer i barnehage eller skole, på fritid og hjemme. 

Selvhjelp

Noen vil ha god nytte av selvhjelp en periode. Under finner du selvhjelpssider for barn og unge som kan være nyttig for mange.  

Enkle råd når livet er vanskelig (ung.no)

Kognitiv terapi og veiledet selvhjelp for barn og unge (Norsk forening for kognitiv terapi)

Selvhjelpssider på engelsk

MoodGYM (moodgym.com.au)

Depression For Kids - Coping Skills For Low & Depressed Mood - Overcoming Sadness (youtube.com - Mental Health Center Kids)

Oppfølging

Etter avslutning av behandlingen hos BUP vil familien ofte holde kontakten med kommunale instanser som barnehage eller skole, helsestasjon, fastlege, PPT, kommunepsykolog, barne- og familietjeneste, barnevern eller andre. 

For barn eller ungdom med sammensatte vansker vil det ofte være etablert en ansvarsgruppe som følger opp og koordinerer tilbudet, også etter at BUP er ferdig med sin del av behandlingen. Et slikt tilbud kan gis for eksempel dersom barnet har betydelige lærevansker eller har en gjennomgripende utviklingsforstyrrelse, i tillegg til depresjonen. 

  

Vær oppmerksom

Etter behandlingen bør foreldre eller foresatte være ekstra oppmerksomme dersom de opplever at barnet eller ungdommen brått endrer seg. I slike tilfeller bør man drøfte situasjonen med for eksempel lærer, helsesøster, eller andre i førstelinjetjenesten som kjenner familien.  

Fastlege, psykolog eller barnevernleder vil kunne vurdere om det bør sendes ny henvisning til BUP. 

Sist faglig oppdatert 15.06.2026

Kontakt

Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA)

Kontakt Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA)

Oppmøtested

Resepsjon, bygg 5, 1 etg

Adresse

Sognsvannsveien 21

0372 Oslo

Kart i Google Maps

Transport

​Kollektivtrafikk til Gaustad sykehus

Det går både trikk, buss og T-bane til Rikshospitalet.

Nærmeste trikkeholdeplass er  Gaustadalléen. Derfra er det ca 100 meter å gå til hovedinnganngen til Gaustad sykehus.

Bussen stopper på Ring 3. Derfra er er det ca. 15 minutters gange til Gaustad sykehus.

T-banen stopper på Forskningsparken og Gaustad. Derfra er det hhv ca. 10 og 15 minutters gange til Gaustad sykehus. 

Se ruter.no for ruteopplysninger.

Har du vært til behandling, kan du søke om å få pengestøtte til reisen. Trenger du tilrettelagt transport for å komme til behandling, kan du ha rett til å få en organisert reise.

Les mer om hvordan du søker om å få betalt pasientreise og vilkår for å få dette innvilget

Praktisk informasjon

Sykehusapoteket på Rikshospitaler er sentralt plassert i vestibylen.
 
Åpningstidene for publikumsavdelingen er
  • mandag til fredag kl. 08.00–17.00
  • lørdag til søndag: stengt
Det kan forekomme avvik i åpningstider i forbindelse med høytider. Se apotekets egne nettsider.​

​Kontakt​

  • Telefon: 23 07 34 09
  • Fax: 23 07 34 11​

Det er fri, kodeløs internettilgang på sykehuset.

Biblioteket har en datamaskin med internettilgang som er tilgjengelig for pasienter/pårørende.

Foto, filming, lydopptak og sosiale medier

Alle pasienter på sykehuset har krav på privatlivets fred når de er på sykehus. Vis hensyn ved å ikke ta bilder, film eller omtale andre på sosiale medier uten å ha spurt dem først.

Les mer om reglene for bilder, film og lydopptak ved OUS.

Café Årstidene er et spisested for pasienter, ansatte og andre gjester. Kaféen er arbeidstreningssted for pasienter på sykehuset og en del av det ergoterapeutiske behandlings- og rehabiliteringstilbudet ved OUS, Klinikk psykisk helse og avhengighet.

Åpningstider​​​​

Tirsdag til torsdag kl. 11.00 til 13.00.

På mandag og fredag holder kaféen stengt.

Kontakt​​​

Telefon: 22 92 35 69 eller 22 92 35 70  

Besøksadresse​

Sognsvannsveien 21

Gaustad sykehus, bygg 7

0320 Oslo

​​Kart over Gaustad sykehus i PDF (ehandboken.ous-hf.no).​ 

Det er etablert parkeringsplasser for besøkende ved bygg 10 og 19 på Gaustad. Det er i tillegg parkeringshus på området sør for Gaustad (rundt 300 meters gange). Det finnes dedikerte plasser merket for forflytningshemmede på begge områdene, i tillegg til enkelte plasser nær inngangen foran andre bygg – se skilter.
Parkering i parkeringshuset (Rikshospitalet p-hus) er å anbefale dersom du ønsker å stå trygt/tørt over lengre perioder.

Parkeringsplassene ved Gaustad sykehus er avgiftsbelagte. Avgiftstid er 24 timer alle dager.

Hvordan betale for parkering

Se denne siden for priser, koder og mer informasjon.

Elbiler

Det finnes per dags dato ingen parkeringsplasser med mulighet for å lade elbiler på Gaustad sykehus.

​Tolketjenester ved Oslo universitetssykehus

Sykehuset ordner med kvalifisert tolk til pasienter som ikke snakker norsk. Tolketjenester er gratis for pasienter. Pårørende skal ikke tolke på sykehuset.

Les mer om tolk og Tolkesentralen.

Sengepostene har trådløst nettverk. Du kan ta med egen PC og mobiltelefon.

Alle pasienter på sykehuset har krav på privatlivets fred. Vis hensyn ved å ikke ta bilder, film eller omtale andre i sosiale medier uten å spørre dem først.

Husk at det er helt i orden å si nei om du skulle bli spurt.

Foto, filming, lydopptak og sosiale medier

Alle pasienter på sykehuset har krav på privatlivets fred når de er på sykehus. Vis hensyn ved å ikke ta bilder, film eller omtale andre på sosiale medier uten å ha spurt dem først.

Les mer om reglene for bilder, film og lydopptak ved OUS.

Vi ber om at pasientene i størst mulig utstrekning ikke tar med seg verdisaker ved planlagt innleggelse. Dette skjer på eget ansvar. 

Mange av våre sengerom har låsbare skap hvor man kan oppbevare verdisasker. For dagpasienter har avdelingene ofte verdiposer for mindre verdisaker som lommebok, kontanter, smykker og nøkler som oppbevares i et spesialsikrede rom. Verdisakene leveres inn ved innleggelse og utleveres ved utskrivning.

Større ting må oppbevares på post eller overleveres pårørende.

Ta kontakt med posten du skal innlegges for mer informasjon.