Fagdag for likeverdskontakter i OUS
Sosionomtjenesten på SSE representert på fagdag for likeverdskontakter
Sosionom Kristine Moshagen ved Spesialsykehuset for epilepsi (SSE) fortalte om sosiomenes møte med pasienter og pårørende fra en annen kultur. Språkbarrierer, bruk av tolk, formidling av diagnosen, samt pasientenes og de pårørendes opplevelse av å få diagnosen var blant temaene.

En spennende fagdag på OUS
På fagdagen ble SSE representert ved sosionom Kristine Moshagen. Hun holdt et spennende og innholdsrikt innlegg om sosionomtjenesten på SSE, med særlig fokus på sosionomens rolle i møte med pasienter med ulik kulturell bakgrunn. Det er tydelig at Kristine, gjennom mange år ved Oslo universitetssykehus og SSE, har tilegnet seg omfattende kunnskap og kompetanse. Dette kommer våre pasienter og deres pårørende til gode i oppfølgingen ved SSE.
Likeverdskontakter på OUS
Oslo universitetssykehus har et eget likeverdsnettverk bestående av likeverdskontakter og klinikkvise koordinatorer. Likeverdskontakten er en ressursperson for mangfold og likeverdige helsetjenester på sin seksjon. På SSE har vi pr. i dag fire likeverdskontakter, fordelt på ulike seksjoner.
Sosionomtjenesten på SSE
På SSE jobber det fire sosionomer. Deres oppdrag er blant annet å kartlegge pasientenes psykososiale situasjon. Hva gjør det med pasienten og dens familie når diagnosen epilepsi stilles, og hvilke forhold i livet påvirkes? Å få epilepsi eller annen sykdom vil ofte medføre en stor omveltning i livet. Sosionomene kartlegger hvordan sykdommen påvirker ulike deler av pasientens liv, som for eksempel arbeid/utdanning, økonomi, familie, nettverk, fysisk og psykisk helse med mer.
Møter med mennesker fra en annen kultur
Det kulturelle perspektivet og pasientens bakgrunn har også har stor betydning for hvordan man opplever å få diagnosen og hvordan man lever med epilepsi. Både pasientens og de pårørendes syn på sykdom og graden av helsekompetanse spiller inn. Derfor er det viktig å gi god og tydelig informasjon, slik at man bidrar til at pasienten og de pårørende får økt kunnskap rundt diagnosen. Sosionomene arbeider også med å kartlegge pasientens nettverk, i tillegg må man bruke tid på å ha møter med ulike instanser for å kartlegge hvilke tilbud som finnes i den enkeltes kommune.
Språkbarrierer og bruk av tolk
I møter med pasienter og pårørende er språkbarrierer, både muntlige og skriftlige, en stor utfordring. Kristine trakk også frem at det å ha epilepsi kan gjøre det vanskeligere å lære et nytt språk, noe det er viktig at hjelpeapparatet er bevisst på. Sosionomene er, i likhet med andre yrkesgrupper på SSE, opptatt av å benytte tolk for å sikre god kommunikasjon. Dette i tråd med oppdragsdokumentet fra Helse Sør-Øst som sier: "God kommunikasjon mellom helsepersonell og pasient er grunnleggende i alle pasientmøter og innebærer også bruk av tolketjenester når det er behov for det. Etniske minoriteter skal ivaretas og helsepersonellets kulturelle kompetanse skal styrkes slik at dette understøtter målet om likeverdige helsetjenester for alle". Regional handlingsplan for mangfold, likeverdige helsetjenester og migrasjonshelse i Helse Sør-Øst (2025-2027)
Å få diagnosen epilepsi
Kristine fortalte at det også er mange andre områder hvor pasienter og pårørende med et annet opprinnelsesland enn Norge opplever det utfordrende å få diagnosen epilepsi. Et eksempel er at enkelte mennesker som får påvist epilepsi tror at de vil miste jobben hvis de forteller om diagnosen, fordi de ville ha gjort det i sitt hjemland. Et annet eksempel kan være at pasienters forståelse av vårt offentlige system påvirkes av erfaringer fra hjemlandet, som medfører at de kanskje ikke har tillit til at de har rettigheter som følge av epilepsien.