logo Oslo universitetssykehus

Ekspertsykehuset

StrokeVIS – syn i slaget

I et felles prosjekt, "The Oslo study of Visual Impairment after Stroke (StrokeVIS)" mellom Øyeavdelingen og Nevrologisk avdeling ved Oslo universitetssykehus kartlegges synsfunksjon hos akutte hjerneslagpasienter.

En illustrasjon av en hjerne hvor deler av den lyser opp. Ved siden av står tre små menneskefigurer.
Illustrasjonsbilde fra Shutterstock

​Tekst: Stephen James Ryan, Anna-Katharina Litzen Jørstad, Øystein Kalsnes Jørstad, Morten Carstens Moe, Anne Hege Aamodt, Nevrologisk avdeling og Øyeavdelingen ved Oslo universitetssykehus (OUS). Foto: Shutterstock

Hvordan ser vi med hjernen?​

Synet er den mest komplekse sansen vi har. Når lys treffer øyet og fokuseres på netthinnen, oppstår nerveimpulser i nervebaner og kjerner som når synssenteret i hjernes bakhodelapper. Her prosesseres nerveimpulsene slik at det blir dannet bilder som vi ser. 
​
Bilde av Øystein Kalsnes Jørstad
bilde av Anne Hege Aamodt

Øystein Kalsnes Jørstad og Anne Hege Aamodt
bilde av Anna-Katharina Litzen jørstad og Stephan James Ryan
Bilde av Morten Cartens Moe

Anna-Katharina Litzen Jørstad, Stephen James Ryan og Morten Carstens Moe.

Hjerneslag kan ramme ulike steder i hjernen – avhengig av hvilke blodkar som er påvirket. Og siden synsbanen går gjennom store områder av hjernen, påvirker ofte hjerneslag synssansen. 

Internasjonale studier viser at opp mot 60 prosent av pasienter med akutt hjerneslag får synsvansker. 

Om vi setter det tallet i norsk sammenheng, utgjør det cirka 6000 akutte hjerneslagpasienter med synsvansker hvert år, men kun 17 prosent er rapportert til Norsk hjerneslagregister. 

Så her er det mørketall som vi prøver å belyse. 

Kan vi se i m​​ørket uten lykt?​​

​De vanligste typene synsvansker som oppstår ved hjerneslag, er tap av sentralsyn, øyemuskelforstyrrelser, synsfeltutfall og nedsatt visuell oppmerksomhet (visuell neglekt). Til tross for at synsvansker er så vanlig ved hjerneslag, er det ingen standardisert screening av syn hos hjerneslagpasienter. 

Pasienter risikerer faktisk å bli skrevet ut med synspåvirkning uten at de selv er klar over det. Dette kan føre til økt risiko for fall, ulykker og dårligere rehabilitering. 

Logo med teksten StrokeVIS.


​Prosjektet Stro​​keVIS​​​

​​Hjernen og øynene er tett knyttet sammen, og det er naturlig å tenke seg at hjernespesialister og øyespesialister kan samarbeide om utfordringene med synsvansker ved hjerneslag. 

Det er akkurat det vi prøver å få til med studien vår, The Oslo study of Visual Impairment after Stroke (StrokeVIS). I et felles prosjekt mellom Øyeavdelingen og Nevrologisk avdeling ved Oslo universitetssykehus kartlegges synsfunksjon hos akutte hjerneslagpasienter.  

Personer som legges inn med akutt hjerneslag på Rikshospitalet, får kartlegging av synsfunksjon hos ortoptist, sykepleier og nevrolog. Formålet med studien er å avdekke synsvansker hos akutte hjerneslagpasienter for å kunne få best mulig rehabilitering etter hjerneslaget. 

Vi tester ut bruken av et enkelt synskartleggingsverktøy som sykepleierne bruker i slagenheten, og sammenligner funnene med gullstandard-undersøkelse hos ortoptist ved den samme innleggelsen. 

De som får påvist synsvansker, blir henvist til riktig instans for videre utredning, oppfølging og rehabilitering. Deretter følger vi opp med kontroll etter tre måneder hos både ortoptist og nevrolog. 

StrokeVIS er også et internasjonalt samarbeidsprosjekt med Universitetet i Liverpool, der synskartleggingsverktøyet er utviklet, og med det norske forskningsnettverket NorVIS, som ledes fra Universitetet i Sørøst-Norge.

Inklusjon pågår​ fortsatt

Hittil har det vært meget godt samsvar mellom sykepleiernes synskartleggingsverktøy og ekspertundersøkelsene ved ortoptist, og mange av pasientene har heldigvis kommet seg godt etter hjerneslaget. 

Inklusjon i studien pågår fortsatt, og resultatene fra hele prosjektet presenteres når studien er avsluttet. 

Les mer​​

Sist oppdatert 07.08.2023