Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Ekspertsykehuset

Tilbakeføring til arbeid etter traumatisk hodeskade med kombinert kognitiv og arbeidsrettet rehabilitering.

For personer som får en traumatisk hodeskade kan det være vanskelig å komme tilbake til arbeid som følge av skaderelaterte kognitive, fysiske eller følelsesmessige problemer. Flertallet av de som får lette hodeskader opplever rask tilfriskning, men et mindretall av de med lette skader og personer med mer alvorlige skader kan oppleve vedvarende plager som påvirker hverdagsfungering og livskvalitet.

Illustrasjon
Illustrasjon fra Shutterstock.

​Tekst av: Emilie I. Howe, Silje Fure, Nada Andelic, Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering, Oslo universitetssykehus (OUS) og Marianne Løvstad, Sunnaas sykehus.. Foto: OUS og Shutterstock.

Logo
 

Siden 2017 har en forskergruppe ved Oslo universitetssykehus (OUS), ledet av professor Nada Andelic ved Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering i samarbeid med professor Marianne Løvstad ved Sunnaas sykehus, seniorforskere Heidi Enehaug og Øystein Spjelkavik ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) OsloMet, Helene Ugelstad fra NAV og Birte Sand Rismyhr ved Personskadeforbundet (LTN), prøvd ut en ny rehabiliteringsintervensjon for personer med mild og moderat traumatisk hodeskade.

Psykolog Emilie I. Howe og lege Silje Fure har vært doktorgradsstipendiater i studien, og prosjektet ble finansiert av Norges Forskningsråd.  

Bilde av forfattere
Fra venstre, forfatterne: Nada Andelic, Emilie I. Howe, Silje Fure og Marianne Løvstad.

Målet var å se om det nye rehabiliteringstilbudet medførte raskere tilbakeføring til arbeid. Resultater fra prosjektet viste at flere personer som fikk den nye tilbudet var tilbake i arbeid 3 måneder etter skade sammenlignet med personer som fikk ordinær behandling.

Deltakerne i studien var i arbeidsfør alder (18-60 år) og i jobb på skadetidspunktet, men opplevde vedvarende plager som gjorde at de fortsatt var sykemeldt 8-12 uker etter skaden. Mange opplevde fysiske, emosjonelle og kognitive symptomer som påvirket hverdagsfungering, deriblant arbeidsevne. Deltakerne ble fordelt i to grupper, der kontrollgruppe i studien fikk ordinær poliklinisk oppfølging av et tverrfaglig team ved hodeskadepoliklinikken ved Avd. for fysikalsk medisin og rehabilitering, og den andre fikk det nye rehabiliteringstilbudet.

Bilde av tenkebord

Foto: Shutterstock.

Det nye rehabiliteringstilbudet kombinerte gruppebasert kompensatorisk kognitiv trening med arbeidsrettet oppfølging av jobbspesialister fra NAV. Den kognitive delen av behandlingen er utviklet i USA og heter Compensatory Cognitive Training (CCT). CCT består av 10 samlinger hvor deltakerne får informasjon om vanlige plager etter en traumatisk hodeskade, og lærer kompensatoriske strategier for å håndtere disse plagene, med særlig fokus på kognitive symptomer.

Den arbeidsrettede delen bestod av individuell oppfølging fra jobbspesialister i NAV som fulgte opp den enkelte og hjalp til med å tilrettelegge for best mulig tilbakeføring til arbeid. Jobbspesialistene benyttet prinsipper fra Supported Employment og fulgte deltagerne i 6 måneder.

Ett hundre og seksten deltakere ble fordelt tilfeldig til enten vanlig oppfølging eller til det nye rehabiliteringstilbudet. Informasjon om arbeidsdeltakelse ble samlet inn når de ble inkludert i studien, samt 3, 6 og 12 måneder etter inklusjon.

Oppfølging av deltakerne ble avsluttet våren 2020, og resultatene viste at flere deltakere som hadde fått den nye behandlingen var tilbake i jobb 3 måneder etter inklusjon sammenlignet med deltakerne som hadde fått vanlig oppfølging.

Dette tyder på at det nye rehabiliteringstilbudet medførte raskere tilbakeføring til arbeid etter mild og moderat traumatisk hodeskade, dvs. tidlig effekt av intervensjonen. Vi så også at deltakerne i rehabiliteringsintervensjonsgruppen kom seg raskere tilbake til samme arbeidsnivå som de hadde før skaden. Like mange deltakere i begge grupper var imidlertid stabilt tilbake i arbeid når de første hadde returnert.

De spennende resultatene fremhever betydningen av samarbeid mellom forskjellige sektorer, kognitiv rehabilitering og individuell støtte på arbeidsplassen ved tilbakeføring til arbeid etter traumatiske hodeskader. Det gjennomføres for tiden en kost-nytte analyse for å se om det nye rehabiliteringstilbudet er kostnadseffektiv sammenlignet med ordinær behandling.

Referanser:

1. Howe EI, Langlo KS, Terjesen HCA, Roe C, Schanke AK, Soberg HL, et al. Combined cognitive and vocational interventions after mild to moderate traumatic brain injury: study protocol for a randomized controlled trial. Trials. 2017;18(1):483.

2. Howe EI, Fure SCR, Lovstad M, Enehaug H, Sagstad K, Hellstrom T, et al. Effectiveness of Combining Compensatory Cognitive Training and Vocational Intervention vs. Treatment as Usual on Return to Work Following Mild-to-Moderate Traumatic Brain Injury: Interim Analysis at 3 and 6 Month Follow-Up. Front Neurol. 2020;11:561400.

3. Fure SC, Howe EI, Andelic N, Brunborg C, Sveen U, Roe C, et al. Cognitive and vocational rehabilitation after mild-to-moderate traumatic brain injury: a randomised controlled trial. Ann Phys Rehabil Med. 2021:101538.

Les også blogginnlegg fra Ekspertsykehuset: Kan personer med traumatisk hodeskade komme raskere tilbake til arbeid?

Her kan du lese flere blogginnlegg fra Ekspertsykehuset!

Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering ved Nevroklinikken, OUS.

Sist oppdatert 01.06.2023