Musikk som behandling for akutt syke eldre pasienter?

​Tekst av: Bjørn Erik Neerland, overlege og forsker, Oslo Delirium Research Group (ODRG), Geriatrisk avdeling, Medisinsk klinikk ved Oslo universitetssykehus (OUS), og Jelena Golubovic, pianist, musikkterapeut og stipendiat ved Senter for forskning i musikk og helse (CREMAH), Norges musikkhøgskole (NMH) og ODRG, Oslo universitetssykehus (OUS). 

Foto: Kim Wigaard, Demenskoret, Oslo Delirium Research Group (ODRG), OUS, Else Thorbjørnsen / Nordisk BANIJAY/NRK og Julie Marie Naglestad / Nordisk BANIJAY/NRK.

​​​​​D​​emens og del​irium

NRK-serien «Demenskoret» har tatt Norge med storm. I løpet av kort tid har programmet økt samfunnets forståelse for belastningen demenssykdom medfører, både for personer som har demens, men også deres pårørende og helsetjenesten. Behovet for mer kunnskap og forskning har blitt mer synlig enn noen gang.

​Personer med demens har svært høy risiko for å utvikle delirium ved akutt sykdom og sykehusopphold.

Delirium er en akutt endring i mentale funksjoner, med påvirket bevissthet, oppmerksomhet og kognisjo​n. 

1 av 5 på sykehus får akutt forvirringstilstand​

Tilstanden oppstår i forløpet av akutt sykdom og kan være ledsaget av agitasjon, desorientering, hallusinasjoner eller vrangforestillinger. Symptomene utvikler seg raskt og er ofte svingende.

Høy alder, underliggende demens, akutt alvorlig sykdom og sykehusinnleggelse øker risiko for å få delirium, og 1 av 5 sykehusinnlagte er rammet. Blant eldre, pasienter med hoftebrudd og intensivpasienter er forekomsten enda høyere.

Delirium er en stor påkjenning for pasienter, deres pårørende og helsetjenesten og medfører betydelige kostnader for samfunnet.

Allikevel overses delirium ofte, også av helsepersonell. Ingen medisiner er vist å være effektive i å forebygge delirium eller å få tilstanden til å gå fortere over. En systematisk og tverrfaglig tilnærming til pasienten uten medikamenter vil derimot redusere risikoen for at pasientene utvikler delirium.

Det trengs mer kunnskap om effekten av andre behandlingsalternativer, som musikkterapi, til pasienter med delirium.

​​​Musikk for ​delirium?

Fordi vi vet at musikkintervensjoner (inkludert musikkterapi) viser særlig god effekt på atferdsvansker, depressive symptomer, kognitiv funksjon og livskvalitet hos personer med demens (Moreno-Morales et al., 2020), ønsket vi å studere dette også hos andre pasienter med kognitive utfordringer, som ved delirium.

​Pilo​​tstudie

Vi gjennomfører en pilot-studie av musikkterapi til pasienter med delirium på akuttgeriatrisk sengepost på Ullevål sykehus. Vi ønsker å teste potensielle effekter av preferansebasert musikk, presentert for pasientene enten «live» fra en musikkterapeut, eller innspilt via en høyttaler. 

Musikkpreferanser hentes både fra pårørende og direkte fra pasientene gjennom en interaktiv musikksesjon med musikkterapeuten. Vi ønsker å finne ut hvilken intervensjon som virker best, hvordan effekten av musikkterapi vil kunne fanges opp og observeres og om denne typen intervensjon er gjennomførbar i en travel sykehusavdeling.

Det unike med vår studie er at vi inkluderer en meget sårbar gruppe, akuttinnlagte pasienter, mange av dem med demens. I tillegg kartlegges det musikkpreferanser, slik at pasientene blir tilbudt musikk de liker, presentert av en profesjonell musikkterapeut, trent i å tone seg inn på pasientenes behov. Vi observerer effekten nøye ved å benytte en svært grundig deliriumdiagnostikk, i tillegg til pasientenes følelsesmessige respons.

Vi utforsker også prosedyrer knyttet til rekruttering av deltakere og gjennomføring av intervensjonene, og kartlegger effekten musikk har på pasientene. Formålet er å samle robuste data som vi kan bygge videre forskning på musikkterapi og delirium på.

Musikkens effe​​kt i behandling​

​Flere studier har vist en positiv effekt av musikkintervensjoner til eldre pasienter med delirium og også til postoperative og kritisk syke pasienter (Golubovic et al., 2022). 

Musikkens effekt kan forklares gjennom nevrobiologiske mekanismer, forbindelser mellom musikk og følelser, påvirkning av våkenhet, oppmerksomhet og generell aktivering, samt virkning på nevrokjemi, -plastisitet og hukommelse (Brancatisano et al., 2020). 

Musikkens forbindelse med personlig identitet og dens ulike funksjoner i et sosialt felleskap er også vesentlige (Ruud, 2013).

​​Progresjon og m​ottakelse

Vi har foreløpig inkludert 20 pasienter. Gode tilbakemeldinger og entusiasme fra både pasienter, pårørende og ansatte tyder på at musikkintervensjonene blir godt tatt imot og at prosjektet er nyttig. Nesten ingen av de som blir forespurt nekter deltakelse eller motsetter seg musikkterapi, med 30-minutters økter, tre dager på rad. Studien pågår utover våren 2023.

Vi ønsker å takke pasienter og pårørende som deltar i studien. Vi takker også leger og pleiepersonell ved akuttgeriatriske sengepost for deres gode hjelp med gjennomføringen.

Mer informasjon​​​

OUS metodebok eHåndbok​​: Delirium (akutt forvirring). Utredning og behandling. (ous-hf.no).

Til Oslo Delirium Research Group: Delirium - Institutt for klinisk medisin (uio.no)​.

Artikler

• (Golubovic et al. 2022).
• (Moreno Morales et al. 2020).
• (Brancantisano et al. 2020).
• (Ruud 2013).
• Musikk som møtepunkt mellom demensrammede og pårørende – Norges musikkhøgskole (nmh.no).
• KOR, DEMENS OG LIVSKVALITET – Resultater fra en pilotstudie av et korprosjekt for mennesker med demens (musikkterapi.no).
• Les flere nyhetssaker om fremtidens pasientbehandling på helse-sorost.no​