Klinisk innovasjon på få dager

– Da vi tok kontakt med IKI, var det egentlig en konseptuell idé vi ønsket å lufte. Det er vanskelig å ikke bli imponert over hvor raskt Andreas Kleppe og Sepp de Raedt forsto behovet og omsatte det til noe konkret, sier assisterende avdelingsleder ved AKB, Eivind Storaas. Han og Riise trekker frem det tette samarbeidet mellom klinikere og teknologer som en viktig suksessfaktor.  

– Det har vært inspirerende å se hvor opptatt miljøet ved IKI har vært av å forstå klinikernes behov. På kort tid har de, sammen med Storaas og klinikerne i avdelingen, utviklet en løsning med klar nytteverdi i den kliniske hverdagen, sier Riise. 

IKI har i mange år jobbet med avansert bildeanalyse, digital patologi og KI for å bidra til bedre diagnostikk og prognostisering av kreft. 

De siste ukene har noen utviklere fra IKI jobbet side om side med onkologene for å videreutvikle prototypen for Vaktplan-applikasjonen. Tett dialog, raske tilbakemeldinger og kontinuerlige justeringer har nå resultert i en forbedret prototype som i disse dager testes ved AKBs Seksjon for brystonkologi.  

– IKIs styrke er at vi har et erfarent og bredt miljø innen utvikling og KI hvor veien fra idé til prototype er kort - vi snakker dager, ikke måneder og år. Ofte er det lettere å avklare behovene når man har et visuelt og fungerende utgangspunkt å diskutere rundt, sier Kleppe. 

Han mener prosjektet viser hvordan KI også kan brukes til å løse mindre, konkrete utfordringer i klinikernes arbeidshverdag for å redusere tidstyver og bidra til bedre arbeidsflyt.  

Foto: M. Seiergren

En hjelpende hånd i en komplisert klinikkhverdag 

Det krever kompetanse, tid og tålmodighet for å lage vaktlister. Planleggerne må balansere alt fra krav til funksjoner som skal dekkes, arbeidstidshensyn, minimums- og maksimumskapasitet og -kompetanse, til ferieavvikling, sykdom og individuelle behov som kortere eller lengre permisjoner. 

Riise og Storaas anslår at om lag én prosent av tiden til overlegene ved AKB i dag går med til vaktplanlegging. Listeføringen gjøres i stor grad manuelt i et Excel-ark, noe som er en sårbar løsning fordi mye manuelt arbeid kreves for at planen overholder reglene og blir slik man ønsker. En viktig gevinst ved den nye løsningen er at planleggingen kan gjøres lenger frem i tid, noe som gir bedre forutsigbarhet og større mulighet til å sikre kontinuitet i pasientarbeidet, særlig i poliklinikken. 

I utviklingen av prototypen har IKI benyttet KI-støttet kodegenerering. Koden er deretter bearbeidet, videreutviklet og kvalitetssikret av fagmiljøet ved IKI for å sikre at løsningen er tilpasset AKBs behov og sykehusets krav. 

Et viktig mål har vært at applikasjonen skal være enkel å bruke. Derfor er det en KI-assistent integrert i applikasjonen som gjør at brukeren kan beskrive hva den vil med vanlig språk. 

– Interaksjon med KI-assistenten kan gjøres på valgfritt språk, for eksempel spansk, arabisk eller norsk, forklarer systemutvikler Sepp De Raedt ved IKI. 

Overlege Hanne Frydenberg ved Seksjon for brystonkologi har hatt en sentral rolle i utprøvingen. Hun fremhever at det har vært uvant, men svært nyttig, å være så tett involvert i utviklingen av et teknologisk verktøy hun selv skal bruke.

– Brukergrensesnittet er langt mer oversiktlig og brukervennlig enn den manuelle prosessen med håndtering av vaktplaner i Excel, forteller hun, og legger til at chat-funksjonen oppleves som et nyttig verktøy når man ønsker å gjøre endringer i vaktplanen. 

Sikkerhet 

Applikasjonen håndterer kun arbeidsrelaterte opplysninger som planleggerne allerede har tilgang til gjennom sin rolle, som navn, kompetanse, tilgjengelighet og behov for tilrettelegging. Den kjører på en dedikert server i et segregert nettverk hos sykehuset med GPU-kapasitet, slik at all KI-prosessering skjer lokalt. Informasjonssikkerheten i løsningen er vurdert som akseptabel av Teknologi- og innovasjonsklinikken (TIK). 

– Rollebasert tilgang og avgrensning mellom seksjoner og avdelinger, samt at applikasjonen ikke behandler sensitive data, støtter opp under de strenge kravene til sikkerhet vi har ved Oslo universitetssykehus, sier IKT-rådgiver Bård Erik Nilsson ved TIK. 

Veien videre 

Prosjektet er fortsatt i en tidlig fase og selv om prototypen nå testes ut i klinisk praksis ved AKB, jobbes det fortsatt med å videreutvikle løsningen. Funksjonalitetene utvides for å møte stadig flere behov på tvers av seksjoner, avdelinger og klinikker ved sykehuset. 

Det finnes kommersielle løsninger for vaktplanlegging, men slike systemer er ofte mindre fleksible og kan kreve tidkrevende og kostbare anskaffelses- og tilpasningsprosesser. Ved å utvikle en mindre, lokal løsning i tett samarbeid med de kliniske brukerne som kjenner arbeidshverdagen best, så har man raskt kommet frem til en nyttig løsning. 

– Dette er et flott eksempel på hvordan brukerstyrt innovasjon kan gjøres, sier assisterende klinikkleder i TIK, Line Kristine Greve. Hun var blant initiativtakerne som koblet sammen AKB og IKI.  

– Vi vet fra E-Helse litteraturen at IT-nytte er kontekstuelt betinget. Det er i møtepunktet lokale behov (AKB), riktig kompetanse (IKI) og tilstedeværende forvaltning (TIK) at nytte skapes, supplerer Storaas. 

– Når løsninger vokser frem nedenfra, øker også sjansen for at den blir opplevd som relevant, brukervennlig og nyttig i praksis. Samtidig må nye, behovsdrevne løsninger sees opp i mot eksisterende systemer og initiativer, for å sikre god sammenheng, skalering og riktig ressursbruk. fortsetter Greve. 

Løsningen ble presentert på morgenmøtet for AKB den 17. juni 2026, og flere seksjoner i AKB og også avdelinger i andre klinikker har allerede meldt interesse for å teste applikasjonen. Å benytte høyspesialisert kompetanse innen utvikling og KI i sykehuset til å redusere arbeidsmengden til helsepersonell kan være en god investering for sykehuset og føre til mer tid til pasientkontakt. 

– Potensialet for nyttig og bærekraftig lokal innovasjon gjennom tett dialog mellom teknologiske og kliniske kompetansemiljøer er i stor grad ubenyttet i helsevesenet, avslutter Kleppe.