Når sykdom rammer er det ikke bare pasientens fysiske helse som blir påvirket. Sykdom kan berøre samliv og familiesituasjon, arbeid, økonomi og bolig. Mange bekymrer seg for hvordan de skal håndtere en ny hverdag og livssituasjon. Vi må fange opp dette, og bistå med riktig oppfølging og tiltak til de som trenger det mest.
Tekst: Hanne Skedsmo Nilsen, enhetsleder for sosionomer, Rikshospitalet, Kreftklinikken og leder av Fagråd for sosionomer i Oslo universitetssykehus (OUS) og Caroline Steen Abrahamsen, sosionom ved Regional kompetansetjeneste for lindrende behandling, Helse Sør-Øst. Illustrasjon: Øystein Horgmo, UiO. Foto: Nina E. Gausdal Try, Cathrine Elshaug, Ingvild Lilleheie, Steinar Krey Voll.
Vi har laget den første, nasjonale retningslinjen for sykehussosionomers kartlegging og vurdering av psykososiale forhold for voksne pasienter i somatiske sykehus. Sykehussosionomer kartlegger, vurder og iverksetter tiltak for pasienter og pårørende. Retningslinjen, som nylig er publisert i Helsebiblioteket, skal sikre kvaliteten på dette arbeidet og har som mål å øke pasientenes livskvalitet og mestring.
Hva gjør en sosionom på sykehus?
Det er ansatt rundt 200 sosionomer ved Oslo universitetssykehus. Vi jobber både i somatikk og innen psykisk helse og avhengighet, og server sengeposter, poliklinikker og dagenheter ved sykehusets ulike klinikker.
Yrkesrollen er mangfoldig og kan inkludere tjenester som psykososial kartlegging, råd, veiledning, støtte, krise- og motivasjonssamtaler, individuell, gruppe- og familiebehandling, samt miljøterapeutisk arbeid. Sosionomer arbeider utfra en biopsykososial helsemodell og har fokus på sammenhengene mellom menneskets kropp, psyke og sosiale- og samfunnsmessige kontekst. Det er mange ulike elementer som bør kartlegges. Derfor så vi behovet for et overordnet rammeverk som bidrar til å sikre lik praksis nasjonalt.
Lik nasjonal standard er viktig for å sikre helhetlig praksis
Det har frem til i dag ikke eksistert noe nasjonalt verktøy som skal sikre lik standard for sosionomenes kartlegging- og vurderingspraksis. Som sosionomtjeneste ved landets største sykehus, tok vi initiativ til å igangsette dette nasjonale prosjektet, Skedsmo Nilsen som prosjektleder og Abrahamsen som medlem i arbeidsgruppen for utarbeidelsen av retningslinjen.
Lik nasjonal standard og sosionomfaglig praksis er nødvendig for å oppnå likeverdige tjenester i hele landet. Nettopp derfor er vi så glade for, og stolte over, at denne kunnskapsbaserte retningslinjen endelig er godkjent og publisert.
Retningslinjens innhold
Retningslinjen gir en generell modell for kartlegging og vurdering av pasienters psykososiale situasjon. Den inkluderer alle relevante forhold rundt pasienten som familie/sosialt nettverk, utdanning/arbeid, økonomi, bolig, livstil/interesser, psykisk helse, fysisk helse, seksualitet, kultur og religion, helsekompetanse og mestring. Sosionomer har fokus på både sårbarhetsfaktorer/utfordringer og ressurser, styrker og muligheter.
Innholdet erment for alle voksne pasientgrupper i somatikk som har behov for kartlegging og vurdering av psykososiale forhold, men kan også benyttes innen psykisk helse og rus.
Vi sosionomer jobber ofte med flere ulike pasientgrupper. Retningslinjen kan benyttes som et overordnet rammeverk uavhengig av medisinsk fagområde. Videre er det opp til hver enkelt sosionom å tilpasse innholdet i sin kartlegging og vurdering ut fra den aktuelle situasjon og pasientens individuelle behov.
Tverrfaglig ressursutnyttelse
På sykehus er sosionomer ofte en del av et tverrfaglig team, hvor flere arbeidsgrupper jobber sammen i et fellesskap. Da er det viktig å vite hvem som gjør hva. Vi opplever at det er mange som ikke har kunnskap om sosionomens fagfelt og som ikke er kjent med våre arbeidsoppgaver og hva vi kan bidra med. Retningslinjen belyser hva sosionomen faktisk gjør og hvilke områder vi har kunnskap om. Slik unngår vi dobbeltarbeid, og får mest ut av hverandres kompetanse.
Retningslinjen utgår fra et nasjonalt fagnettverk
Sosionomtjenestene ved somatiske sykehus er ofte ulikt organisert og er små i omfang sammenlignet med andre profesjoner. Vi så derfor et stort behov for et felles møtepunkt. Et møtepunkt for å arbeide med fagutvikling på tvers av sykehusene, og samle sosionomer som har kompetanse og interesse for å drive systematisk fagutvikling. På bakgrunn av dette ble Nasjonalt nettverk for fagutvikling innen medisinsk sosialt arbeid opprettet.
Medlemmene i nettverket er sosionomer som har definert funksjon eller ansvarsområde som faglig leder eller fagansvarlig på somatisk sykehus. Nettverket møtes to ganger i året, og medlemmene ser stor nytteverdi av å være med. Et slikt samarbeid bidrar til å fremme et mer helhetlig, faglig oppdatert arbeid i sosionomtjenestene på tvers av sykehusene i Norge. Utviklingen av denne retningslinjen er et godt eksempel på dette og viser at samarbeid på tvers av sykehusene bærer frukter.