Psykososial onkologi - et spesialfelt i OUS

​Tekst: Marianne Kirkerud, psykiatrisk sykepleier, Avdeling for klinisk service, Kreftklinikken (KRE), Oslo universitetssykehus (OUS). Foto: Enhet for psykososial onkologi, OUS.

Enhet for psykososial onkologi er en av de spesialiserte medisinske tjenestene som finnes ved Kreftklinikken i OUS. Tjenestene tilbys til polikliniske og inneliggende pasienter tilknyttet Radiumhospitalet og Kreftsenteret på OUS Ullevål. Seksjonens fagpersonale er tverrfaglig sammensatt av sosionomer, sexolog, psykiater, psykologer og fritidsleder. 

Selv jobber jeg som psykiatrisk sykepleier i enheten og bistår pasienter som henvises med psykiske reaksjoner knyttet til belastningen som kreftsykdommen eller behandlingen har medført. 

I møte med mennesket​​

​Sykdom og redusert funksjonsevne kan innebære store forandringer i livet. Noen vil oppleve at dette fører til redusert psykisk helse og de kan utvikle angst, depresjon eller andre psykiske plager. Fra min spesialisering som psykiatrisk sykepleier har jeg lært meg å fokusere på menneskemøtene, relasjonsbygging, og det å tåle psykiske og sterke emosjonelle reaksjoner. 

Kreftsykdom bringer ofte frem frykt og dødsangst hos de som rammes. Det å få snakket med noen om eksistensielle spørsmål, og sammen finne strategier for å lindre de reaksjonene som eventuelt skulle komme, vil være en god hjelp. 

Det er viktig å forsøke å lindre psykisk stress og psykisk smerte hos pasienten. Gjennom psykososialt arbeid hjelper jeg pasienten til å tåle ulike følelser og gjenkjenne dem som sine egne. Jeg veileder i forhold til hva som kan være hjelpsomme tiltak, og pasientene kan gjennom denne prosessen finne frem til nyttige mestringsstrategier. ​

Kreft rammer tilfeldig, pasientene er et snitt av befolkningen og vi er jo alle forskjellige. Det er derfor store variasjoner hvordan en ny livssituasjon med kreft og behandling vil påvirke pasientens liv. 

Det er viktig å kartlegge bredt når pasientene kommer inn i et kreftbehandlingsløp. Det finnes ingen standard oppskrift på hvordan man hjelper hver enkelt pasient til å mestre de nye utfordringene som kreft og behandling innebærer. 

Hjelpearbeidet pågår over tid, der det er viktig å skape en god terapeutisk relasjon - og se den enkelte ut i fra deres situasjon. 

​«Jeg hører at du har mange tanker om situasjonen din nå. Jobben, familieøkonomien, barnas reaksjoner, mye ansvar på samboer, hvordan snakke om sykdom, kroppslige endringer, frykt for smerte. Dette er veldig gjenkjennbart for meg å høre, og en helt normal reaksjon knyttet til det du står i nå. Når man mister oversikt medfører det ofte stress og uro. Skal vi forsøke å sortere litt tanker sammen? Hva er viktigst for deg nå?» 

Oversikt over situasjonen​

Sortering av kvernetankene vil kunne hjelpe pasienten og deres pårørende til å finne frem til andre tjenester og tilbud i eller utenfor sykehuset. 

Det kan være kontakt med kreftkoordinator i kommunen, kontakt med Pusterommet (et treningstilbud i sykehuset) og eller et besøk på Vardesenteret der man kan få snakke med en likeperson eller delta på et av de mange gode tilbudene som finner sted der. 

Hva som brenner mest i den aktuelle situasjon er ulikt fra person til person, og ut ifra hvor man finner seg i livet. Jeg har erfart at for de fleste vil det å skaffe seg oversikt over situasjonen og hva som finnes av hjelpetilbud bidra til trygghet i situasjonen.

​«Jeg kjenner meg ikke igjen i kroppen min. Jeg vet ikke om jeg klarer å ha et intimt forhold til kjæresten min…»

Jeg møter pasienten på en støttende måte. Vi snakker om disse tankene og bekymringene og jeg kan informere om enhetens tjenester for oppfølging av seksuell helse. Om pasienten ønsker kan jeg henvise til sexologisk rådgivning. 
​
Psykiatrisk konsultasjonstjeneste 

Noen kreftpasienter kan av ulike årsaker få en alvorlig psykisk reaksjon som medfører behov for spesialisert tilnærming og oppfølging. Da er det viktig å ha kompetent psykisk helsepersonell tilgjengelig som kan bistå i oppfølgingen av pasienten, og som kan veilede sykepleiere og leger i kreftavdelingen om hva som kan være gode tiltak videre i behandlingsløpet.

«Hei, vi har en pasient som vi er bekymret for. Han fremstår nedstemt og lite motivert for behandlingen som er avgjørende for kurasjon. Han har kommet med bekymringsverdige utsagn til sykeleier.»

Når pasienter kommer med suicidale ytringer er det viktig å kartlegge risikofaktorer for selvmord, og sørge for en god ivaretakelse av pasienten. 

I jobben min har jeg fokus på å jobbe aktivt forebyggende i møte med pasienter i krise for å unngå at pasienten mister motet, og bygge opp under viktige beskyttelsesfaktorer som opprettholdelse av sosialt nettverk og aktiviteter som gir påfyll. 
​
Psykososialt ungdomsteam 

På OUS Radiumhospitalet er det hvert år noen barn/unge fra 10 år og oppover som får spesialisert kreftbehandling. Disse pasientene og deres familier henvises til psykososialt ungdomsteam som kan følge familiene tett gjennom behandlingen. 

I dette teamet samarbeider jeg med sosionom og eventuelt psykiater/psykolog om oppfølging av ungdommen og deres familie. 

Vi har alle psykisk helse​​

​Jobben som psykiatrisk sykepleier i en kreftavdeling er for meg svært meningsfull og engasjerer meg sterkt. Vi har alle en psykisk helse, og det er helt naturlig at den også berøres når man kommer i en livsomveltende situasjon med mange påkjenninger. 

Vi som jobber i Enhet for psykososial onkologi bidrar til en tverrfaglig, spesialisert og helhetlig omsorg for kreftpasienter i OUS.

​Lenker:

Les mer om Enhet for psykososial onkologi i Kreftklinikken.

Les artikkel fra TV 2: Da den tidligere programlederen fikk kreft ville ingen snakke med henne om dette.​

Fra podcast: Sykt frisk: Få orden.​Fra podcast: Sykt frisk: Tenk godt.

Les mer om Vardesenteret hos kreftforeningen.no​

Les flere nyhetssaker om fremtidens pasientbehandling på helse-sorost.no

Her kan du lese flere blogginnlegg fra Ekspertsykehuset.​