Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Om offentlig rettspsykiatri i Norge

Rettspsykiatrisk poliklinikk er èn av to offentlige tjenestetilbud innen sakkyndig virksomhet.

Rettspsykiatrisk poliklinikk ble etablert i 2014 som den første offentlige tjenesteleverandøren av polikliniske rettspsykiatriske tjenester for justissektoren. I 2024 fulgte Helse Bergen med et tilsvarende tilbud. Til tross for dette, er norsk rettspsykiatri fortsatt i stor grad dominert av privat virksomhet. Blant de rettsmedisinske disiplinene er rettspsykiatri det eneste fagområdet som ikke er forankret i en offentlig institusjon. Spørsmålet om hvordan rettspsykiatriske tjenester bør organiseres offentlig har vært et tema i flere tiår, og er blitt særlig aktuelt de siste 10–15 årene.

I våre naboland, Sverige og Danmark, blir rettspsykiatriske undersøkelser utført ved offentlige institusjoner, som Rättsmedicinalverket i Sverige og Justitsministeriet i Danmark. Norge har derimot ingen slike institusjoner, og mangler offentlige fagmiljøer med høy kompetanse for rekruttering, opplæring, veiledning og kvalitetssikring innen rettspsykiatriske sakkyndigjenester. Dette skaper utfordringer for både fagutvikling og lovmessig håndtering av sensitive data.

Flere har påpekt  at den norske organiseringen av rettspsykiatrisk sakkyndighet har betydelige svakheter (Rasmussen, 2016, NOU 2001:12; Mæland 2006, Overordnet plan for norsk sikkerhetspsykiatri, 2024). Innvendinger mot dagens organisering kan inndeles i følgende områder:

Tidligere utredninger, som NOU 2001:12 og Mæland-rapporten fra 2006, har påpekt at rettspsykiatrien i Norge ikke er godt nok organisert, og etterlyst en tydeligere offentlig rolle. Mæland-rapporten foreslo blant annet etablering av rettspsykiatriske poliklinikker knyttet til regionale kompetansesentre. En utredning fra 2016 fremhevet behovet for større ensartethet i undersøkelsene og at de skal ha god helsefaglig kvalitet, uten faglige variasjoner mellom landsdelene.

  • Rekruttering og sikkerhet: Offentlige rettspsykiatriske poliklinikker vil bedre kunne ivareta de forhold som fagpersoner kan være opptatt av, og som tilbys innen andre fagdisipliner. Det gjelder tilhørighet til et fagmiljø, hensynet til den sakkyndiges sikkerhet og generelle arbeidsvilkår i tråd med arbeidsmiljøloven. Offentlig sakkyndighet er et viktig virkemiddel i å rekruttere, utvikle og beholde nødvendig og kvalifisert fagekspertise. Offentlige rettspsykiatriske poliklinikker vil sikre uavhengighet mellom behandling og sakkyndig virksomhet.
  • Kvalitetssikring: Organisering av rettspsykiatrisk sakkyndighet i poliklinikker vil innebære kvalitetssikringsrutiner på lik linje med andre offentlige medisinske poliklinikker. Dette vil igjen bidra til økt rettsikkerhet. Et større fagmiljø vil sikre bredden i kompetansekrav for oppdragene. Sakkyndiges egnethet for oppdraget vil gjennom et ansettelsesforhold kunne monitoreres av arbeidsgiver.
  • Fagutvikling: Rettspsykiatriske poliklinikker vil gjennom et stort volum og variasjon av rettspsykiatriske problemstillinger utvikle ny innsikt gjennom bred kompetanse og erfaring. Formelle strukturer for fagutveksling bidrar til fagutvikling. Poliklinikker som oppretter kvalitetsregistre kan bidra direkte til forskning og fagutvikling i samarbeid med forskningsmiljøer på kompetansesentre og universitet.
  • Databehandling: Overføring, behandling og lagring av personsensitive opplysninger er forbundet med større usikkerhet når mange enkeltaktører er involvert. Offentlige institusjoner har etablerte rutiner for dette, i tråd med norsk lov.
  • Samarbeid: Poliklinikker vil gjennom etablering av rutiner profesjonalisere samarbeidsgrensesnittet til oppdragsgiver. Rettspsykiatriske poliklinikker kan tilby undervisning og veiledning til oppdragsgivere og samarbeidsinstanser.

 

Behovet for offentlig organisering

Flere offentlige dokumenter, inkludert den overordnede planen for sikkerhetspsykiatri fra 2023, understreker at det er behov for en grundig vurdering av offentlig rettspsykiatrisk virksomhet i Norge. En offentlig organisering kan bidra til mer robuste fagmiljøer, bedre rekruttering av sakkyndige, og sikre at de som utfører rettspsykiatriske undersøkelser, er faglig oppdaterte.

Erfaringene fra Rettspsykiatrisk poliklinikk gjennom mer enn ti år viser at en offentlig organisering kan gi bedre rammebetingelser for rettspsykiatrisk sakkyndighet enn det dagens private aktører har. En slik overgang vil kunne løse mange av de organisatoriske, faglige og sikkerhetsmessige utfordringene som eksisterer i dag.

 

Fordeler med offentlig organisering av rettspsykiatri

  • Rekruttering og sikkerhet: Offentlige rettspsykiatriske poliklinikker kan tilby et faglig miljø, sikre gode arbeidsvilkår i tråd med arbeidsmiljøloven, og ivareta de sakkyndiges sikkerhet – noe som er avgjørende for deres arbeid.
  • Kvalitetssikring: Som en del av det offentlige helsevesenet vil rettspsykiatriske poliklinikker kunne implementere kvalitetssikringsrutiner som er på linje med andre medisinske poliklinikker. Dette vil bidra til økt rettssikkerhet og sikre at sakkyndiges egnethet til oppdragene blir nøye overvåket.
  • Fagutvikling: Gjennom et større fagmiljø vil poliklinikkene kunne utvikle ny innsikt og kompetanse basert på et bredt spekter av rettspsykiatriske problemstillinger. Poliklinikkene vil også kunne samarbeide med forskningsmiljøer på kompetansesentrene og universiteter for å fremme fagutvikling.
  • Databehandling: Offentlige institusjoner har etablerte rutiner for behandling og lagring av sensitive personopplysninger, i tråd med norsk lov. Dette gir større trygghet for både de sakkyndige og personene som blir undersøkt.
  • Samarbeid: Poliklinikker vil ha et mer profesjonalisert samarbeid med oppdragsgivere og andre relevante instanser, og kan tilby undervisning og veiledning for å styrke samarbeidet på tvers av fagområder.

 

Sist oppdatert 18.10.2026