Om offentlig rettspsykiatri i Norge

Rettspsykiatrisk poliklinikk ble etablert i 2014 som den første offentlige tjenesteleverandøren av rettspsykiatriske tjenester for justissektoren. I 2024 fulgte Helse Bergen med et tilsvarende tilbud. Til tross for dette, er norsk rettspsykiatri fortsatt i stor grad dominert av privat virksomhet. Blant de rettsmedisinske disiplinene er rettspsykiatri det eneste fagområdet som ikke er forankret i en offentlig institusjon. Spørsmålet om hvordan rettspsykiatriske tjenester bør organiseres offentlig har vært et tema i flere tiår, og er blitt særlig aktuelt de siste 10–15 årene.

I våre naboland, Sverige og Danmark, blir rettspsykiatriske undersøkelser utført ved offentlige institusjoner, som Rättsmedicinalverket i Sverige og Justitsministeriet i Danmark. Norge har derimot ingen slike institusjoner, og mangler offentlige fagmiljøer med høy kompetanse for rekruttering, opplæring, veiledning og kvalitetssikring innen rettspsykiatriske sakkyndigjenester. Dette skaper utfordringer for både fagutvikling og lovmessig håndtering av sensitive data.

Professor Kirsten Rasmussen påpeker i sin kronikk fra 2016 at organiseringen av rettspsykiatrisk sakkyndighet i Norge har flere svakheter. Hun peker på at det i dag ikke finnes standarder for hvordan undersøkelsene skal gjennomføres, eller hvor de skal finne sted, noe som kan true både rettssikkerheten og likhetsprinsippene. Videre uttrykker hun bekymring for sikkerheten til de sakkyndige når undersøkelser utføres i private hjem.

Tidligere utredninger, som NOU 2001:12 og Mæland-rapporten fra 2006, har påpekt at rettspsykiatrien i Norge ikke er godt nok organisert, og etterlyst en tydeligere offentlig rolle. Mæland-rapporten foreslo blant annet etablering av rettspsykiatriske poliklinikker knyttet til regionale kompetansesentre. En utredning fra 2016 fremhevet behovet for større ensartethet i undersøkelsene og at de skal ha god helsefaglig kvalitet, uten faglige variasjoner mellom landsdelene.

Behovet for offentlig organisering

Flere offentlige dokumenter, inkludert den overordnede planen for sikkerhetspsykiatri fra 2023, understreker at det er behov for en grundig vurdering av offentlig rettspsykiatrisk virksomhet i Norge. En offentlig organisering kan bidra til mer robuste fagmiljøer, bedre rekruttering av sakkyndige, og sikre at de som utfører rettspsykiatriske undersøkelser, er faglig oppdaterte.

Erfaringene fra Rettspsykiatrisk poliklinikk gjennom mer enn ti år viser at en offentlig organisering kan gi bedre rammebetingelser for rettspsykiatrisk sakkyndighet enn det dagens private aktører har. En slik overgang vil kunne løse mange av de organisatoriske, faglige og sikkerhetsmessige utfordringene som eksisterer i dag.

Fordeler med offentlig organisering av rettspsykiatri

• Rekruttering og sikkerhet: Offentlige rettspsykiatriske poliklinikker kan tilby et faglig miljø, sikre gode arbeidsvilkår i tråd med arbeidsmiljøloven, og ivareta de sakkyndiges sikkerhet – noe som er avgjørende for deres arbeid.
• Kvalitetssikring: Som en del av det offentlige helsevesenet vil rettspsykiatriske poliklinikker kunne implementere kvalitetssikringsrutiner som er på linje med andre medisinske poliklinikker. Dette vil bidra til økt rettssikkerhet og sikre at sakkyndiges egnethet til oppdragene blir nøye overvåket.
• Fagutvikling: Gjennom et større fagmiljø vil poliklinikkene kunne utvikle ny innsikt og kompetanse basert på et bredt spekter av rettspsykiatriske problemstillinger. Poliklinikkene vil også kunne samarbeide med forskningsmiljøer på kompetansesentrene og universiteter for å fremme fagutvikling.
• Databehandling: Offentlige institusjoner har etablerte rutiner for behandling og lagring av sensitive personopplysninger, i tråd med norsk lov. Dette gir større trygghet for både de sakkyndige og personene som blir undersøkt.
• Samarbeid: Poliklinikker vil ha et mer profesjonalisert samarbeid med oppdragsgivere og andre relevante instanser, og kan tilby undervisning og veiledning for å styrke samarbeidet på tvers av fagområder.