T-cellenes betydning
Nye forskningsfunn har avdekket mekanismene som styrer aktivering av immunceller. Funnene vil kunne ha avgjørende betydning for vaksinasjons- og sykdomsprosesser.
Tekst: Peter Szodoray og Britt Nakken ved Klinikk for laboratoriemedisin, Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin.
Immunsystemet består av en rekke biologiske mekanismer som beskytter oss mot sykdommer. Det reagerer mot en rekke patogener, som virus, bakterier og parasitter, og beskytter oss også mot kreft. Hos mennesker kan immunsystemet deles inn i to deler: det medfødte og det adaptive. Det medfødte immunsystemet reagerer raskt når en inntrenger gjenkjennes, men det har ikke evnen til å danne minne til neste gang inntrengeren skulle komme. Cellene i det medfødte immunsystemet starter altså på nytt hver gang de møter inntrengerne. Det adaptive immunsystemet har derimot evnen til å lære, og å danne minne. Dagens vaksiner er modellert ut i fra denne fremgangsmåten og fungerer ved at en ufarlig versjon, eller del av en inntrenger, introduseres i kroppen slik at det adaptive immunsystemet skal lære, og danne minne, for å unngå alvorlig sykdom senere.
Læring i immunsystemet
Det adaptive immunsystemet består av T- og B-lymfocytter. En sentral prosess for å danne minne skjer når T og B lymfocytter møtes. Dette forekommer når både en T celle og en B celle har møtt inntrengeren, og disse går sammen for å utarbeide en plan. Resultatet av dette samarbeidet setter fart i B lymfocyttene som starter å produsere beskyttende antistoffer. Disse fungerer som en «vegg» som inntrengeren ikke klarer å passere. Men denne «veggen» kan svekkes over tid, slik vi ser er tilfellet for koronaviruset. Det adaptive immunsystemet har derfor minneceller i bakhånd som de kan benytte seg av i kampen mot inntrengerne. Siden minnecellene har møtt inntrengerne før er de også i stand til å gjenkjenne dem bedre og kan dermed også reagere raskere og mer effektivt ved en ny konfrontasjon.
Interaksjon mellom T- og B-cellene
Forklaringen på gåten om hva som styrer immunaktiveringen ligger i interaksjonen mellom T- og B cellene og hvordan disse cellene «snakker» sammen. Det har lenge vært kjent at denne prosessen er viktig for immunaktivering, men vi har nå faktisk klart å vise at T cellene hjelper B cellene ved å starte produksjonen av et protein, Galectin-1, som øker den interne signaleringen i B cellene. Galectin-1 proteinet binder seg til en reseptor i B cellene som heter CD45 og øker enzymaktiviteten til denne. Dette fører til et forhøyet signaleringsnivå i minnecellene. Forklart på en annen måte: Gassen er i bånn, men clutchen er inne. Ingenting skjer før minnecellene treffer inntrengeren på nytt. Da trekkes clutchen ut, og minnecellene vil veldig raskt omdanne seg til antistoffproduserende celler, slik at beskyttelsesveggen reetableres.
Betydning for vaksinasjon og sykdomsprosesser
Funnene våre er viktige for å forstå biologiske prosesser som vaksinasjon og sykdomsprosesser hvor aktivering av T- og B celler står sentralt. Vi vet at beskyttelsesveggen mot koronavirus svekkes over tid og derfor undersøker vi nå «kvaliteten» på minnecellene som dannes mot koronavirus (SARS-CoV-2). Dette vil kunne si noe om potensialet de har til å gi en rask og beskyttende reaksjon ved et eventuelt nytt møte med koronaviruset. Holder disse minnecellene koken over tid? Kan vi manipulere disse til å reagere kjappere eller vare lengre? Det er viktige spørsmål vi forsøker å finne svar på.
I tillegg til koronaviruset ser vi også på hvordan B celler blir urettmessig aktivert ved autoimmune sykdommer slik som for eksempel systemisk lupus erythematosus og ved B celle kreft. I autoimmune sykdommer kan T- og B-cellene gjenkjenne kroppens eget vev, og resultatet av samarbeidet blir at antistoffer mot en selv blir dannet. Slike antistoffer angriper kroppen, istedenfor å beskytte mot inntrengere slik de opprinnelig skal. Immunsystemet beskytter oss ikke bare mot kreft, men kreft kan også oppstå i immuncellene, slik som ved B celle kreft.
Ved kronisk lymfatisk leukemi samarbeider T- og B-cellene slik at kreftcellene til slutt utkonkurrerer friske immunceller. Vi har funnet svært lignende aktiveringsmekanismer i disse sykdommene som ved friske minneceller: Galectin-1 dannes i B cellene og signaleringsnivået forhøyes. Når vi avdekker mekanismene som styrer aktivering av immunceller, kan disse også utnyttes til å dempe slik aktivering. Vi ser for oss at målrettet terapi mot slike mekanismer kan utnyttes til terapeutiske formål i fremtiden.
