En oversikt over genetiske hjertesykdommer
Genetiske hjertesykdommer er en samlebetegnelse for en rekke ulike arvelige hjertesykdommer som kardiomyopatier, inkludert arytmogen kardiomyopati, hypertrofisk kardiomyopati og dilatert kardiomyopati, og ionekanalsykdommer som lang QT-syndrom, katekolaminerg polymorf ventrikkeltakykardi og Brugadas sykdom. Denne artikkelen stod først på trykk i magasinet Hjertebarnet nr. 1/2021.
Publisert 17.02.2023
Sykdommene kan gi økt risiko for hjerterytmefortyrrelser og de kan debutere med akutte livstruende hendelser som alvorlig hjerterytmeforstyrrelse og hjertestans.
Hos cirka halvparten av alle pasienter med genetiske hjertesykdommer påvises det en sykdomsfremkallende mutasjon. Arvegangen er oftest autosomal dominant. Det betyr at risikoen for at man skal arve mutasjonen fra en av sine foreldre er femti prosent og at den er like stor for gutter og jenter. Alle de nevnte sykdommene har såkalt variabel penetrans, hvilket betyr at man ikke trenger å være syk selv om man har mutasjonen. For eksempel kan to søsken som begge har arvet mutasjonen ha stor variasjon i symptomer, én kan være alvorlig syk og én kan være helt uten symptomer på hjertesykdom.
Kardiomyopatier
Kardiomyopatier er primære hjertemuskelsykdommer. Diagnosen stilles etter at man har utelukket andre bakenforliggende årsaker som høyt blodtrykk, klaffefeil eller medfødte hjertemisdannelser.
Arytmogen kardiomyopati
Arytmogen kardiomyopati (AC) kjennetegnes av økt risiko for hjerterytmeforstyrrelser og svekkelse av hjertemuskulaturen, oftest i høyre hjertehalvdel.
Det mest typiske er at sykdommen manifesterer seg i tidlig voksen alder. Dessverre kan alvorlig hjertearytmi og hjertestans være det første symptomet på AC, og sykdommen er den vanligste årsaken til plutselig død blant unge i Skandinavia. Svimmelhet og synkope, særlig i forbindelse med fysisk aktivitet, er symptomer man skal være oppmerksom på, da de kan være uttrykk for alvorlig hjerterytmeforstyrrelse. I senere stadier av sykdommen kan det utvikles hjertesvikt. Dette ses oftest hos eldre pasienter, men det finnes eksempler på unge AC-pasienter som har hatt behov for hjertetransplantasjon.
Dilatert kardiomyopati
Dilatert kardiomyopati er en hjertemuskelsykdom som fører til utvidelse av hjertets kamre og redusert hjertefunksjon.
Den vanligste genfeilen vi påviser i Norge er lamin-genfeil. Lamin er et protein i cellekjernens membran og finnes i alle kroppens celler. Hjertemuskelcellene til pasienter med lamin-genfeil nedbrytes og erstattes av arrvev. Ofte starter tapet av celler i områder hvor det elektriske ledningssystemet i hjertet ligger. Defekter i hjertets elektriske system fører til at man får blokkeringer i hjerterytmen med slapphet, svimmelhet eller besvimelse som symptomer, eller raske hjerterytmeforstyrrelser som kan gi hjertebank eller svimmelhet/besvimelse. Alvorlige hjerterytmeforstyrrelser kan føre til hjertestans. I senere stadier kan man få nedsatt fysisk yteevne grunnet redusert hjertepumpefunksjon.
Ionekanalsykdommer
Hvert hjerteslag er styrt av elektriske impulser i hjertemuskelcellene. Disse elektriske impulsene oppstår ved at ladete partikler (ioner) transporteres gjennom ionekanaler i cellemembranen inn og ut av hjertemuskelcellene. Ved å ta elektrokardiogram (EKG) kan disse elektriske impulsene registreres, og man ser da et bestemt mønster som er angitt med bokstavene P, Q, R, S og T. Hvert QRS-kompleks representerer et hjerteslag.
Ionekanalsykdommer skyldes mutasjoner i gener som koder for ionekanaler. Siden ionekanaler er sentrale elementer i overledningen av elektriske impulser i hjertemuskelcellene, kjennetegnes disse sykdommene av økt arytmirisiko, med plutselig død som en fryktet presentasjonsform.
Lang QT-tid-syndrom (LQTS)
Ved lang QT-tid-syndrom (LQTS) er avstanden mellom Q og T i EKG lenger enn normalt. Hjerterytmeforstyrrelser preger symptombildet, i form av hjertebank, svimmelhet, besvimelser eller hjertestans.
Brugada syndrom
Ved Brugada syndrom ser man et bestemt mønster på EKG. Hos noen er dette alltid til stede, hos andre er det kun synlig under bestemte betingelser. Brugada syndrom skyldes mutasjoner i gener som koder for natriumkanaler i hjertet.
Det er lav forekomst av Brugada syndrom i Skandinavia, men tilstanden er hyppigere i deler av Asia.
Katekolaminerg polymorf ventrikkeltakykardi (CPVT)
CPVT er en arvelig hjertesykdom som disponerer for hjerterytmeforstyrrelser under fysisk eller psykisk stress. Navnet kommer av at det er stresshormoner (katekolaminer) som utløser hjerterytmeforstyrrelsene (takykardi). Denne startet i hjertets hovedkammer (ventrikkel) og ved rytmeregistrering ser alle hjerteslagene litt forskjellige ut (polymorf).
Årsaken til CPVT er genfeil som påvirker evnen til å styre nivået av kalsium i hjertemuskelcellene. Kalsium er viktig for normal sammentrekning av cellene.
Generelle aspekter ved genetisk hjertesykdom
Genetisk kardiologi er et fagområde som har gjennomgått en stor utvikling de siste årene. Antall kjente sykdomsfremkallende mutasjoner og forståelsen av disse har økt raskt, men det er fremdeles mange ubesvarte spørsmål. For mange påviste mutasjoner er det usikkerhet knyttet til om de representerer sjeldne normalvarianter eller er sykdomsfremkallende. Dette gjør at et positivt svar på en genetisk undersøkelse må tolkes med forsiktighet.
Når en pasient får diagnostisert en arvelig hjertesykdom, og man finner en spesifikk mutasjon, vil dette utløse en genetisk kaskadetesting av slektninger. Man får da ofte identifisert flere nye pasienter, og mange av disse har ingen symptomer på diagnosetidspunktet. Mutasjonspositive familiemedlemmer skal følges av helsevesenet. Noen pasienter med påvist mutasjon kan gå gjennom hele livet uten å utvikle sykdom, mens andre med samme mutasjon utvikler sykdommen i ung alder. Vurdering av hver enkelte pasients risiko for å utvikle alvorlig hjertearytmi, er derfor viktig. Og det foregår mye forskning på dette området.
Familieutredning kan ha store konsekvenser: både psykisk, sosialt, arbeidsmessig, for idrett, forsikringer osv. Det kreves derfor utfyllende informasjon og samtykke før man eventuelt starter en genetisk utredning av asymptomatiske familiemedlemmer.
Forfatter: Marit Kristine Smedsrud, overlege på barnekardiologisk avdeling, OUS Rikshospitalet
Les hele saken på hjemmesiden til Foreningen for hjertesyke barn.
Hos cirka halvparten av alle pasienter med genetiske hjertesykdommer påvises det en sykdomsfremkallende mutasjon. Arvegangen er oftest autosomal dominant. Det betyr at risikoen for at man skal arve mutasjonen fra en av sine foreldre er femti prosent og at den er like stor for gutter og jenter. Alle de nevnte sykdommene har såkalt variabel penetrans, hvilket betyr at man ikke trenger å være syk selv om man har mutasjonen. For eksempel kan to søsken som begge har arvet mutasjonen ha stor variasjon i symptomer, én kan være alvorlig syk og én kan være helt uten symptomer på hjertesykdom.
Kardiomyopatier
Kardiomyopatier er primære hjertemuskelsykdommer. Diagnosen stilles etter at man har utelukket andre bakenforliggende årsaker som høyt blodtrykk, klaffefeil eller medfødte hjertemisdannelser.
Arytmogen kardiomyopati
Arytmogen kardiomyopati (AC) kjennetegnes av økt risiko for hjerterytmeforstyrrelser og svekkelse av hjertemuskulaturen, oftest i høyre hjertehalvdel.
Det mest typiske er at sykdommen manifesterer seg i tidlig voksen alder. Dessverre kan alvorlig hjertearytmi og hjertestans være det første symptomet på AC, og sykdommen er den vanligste årsaken til plutselig død blant unge i Skandinavia. Svimmelhet og synkope, særlig i forbindelse med fysisk aktivitet, er symptomer man skal være oppmerksom på, da de kan være uttrykk for alvorlig hjerterytmeforstyrrelse. I senere stadier av sykdommen kan det utvikles hjertesvikt. Dette ses oftest hos eldre pasienter, men det finnes eksempler på unge AC-pasienter som har hatt behov for hjertetransplantasjon.
Dilatert kardiomyopati
Dilatert kardiomyopati er en hjertemuskelsykdom som fører til utvidelse av hjertets kamre og redusert hjertefunksjon.
Den vanligste genfeilen vi påviser i Norge er lamin-genfeil. Lamin er et protein i cellekjernens membran og finnes i alle kroppens celler. Hjertemuskelcellene til pasienter med lamin-genfeil nedbrytes og erstattes av arrvev. Ofte starter tapet av celler i områder hvor det elektriske ledningssystemet i hjertet ligger. Defekter i hjertets elektriske system fører til at man får blokkeringer i hjerterytmen med slapphet, svimmelhet eller besvimelse som symptomer, eller raske hjerterytmeforstyrrelser som kan gi hjertebank eller svimmelhet/besvimelse. Alvorlige hjerterytmeforstyrrelser kan føre til hjertestans. I senere stadier kan man få nedsatt fysisk yteevne grunnet redusert hjertepumpefunksjon.
Ionekanalsykdommer
Hvert hjerteslag er styrt av elektriske impulser i hjertemuskelcellene. Disse elektriske impulsene oppstår ved at ladete partikler (ioner) transporteres gjennom ionekanaler i cellemembranen inn og ut av hjertemuskelcellene. Ved å ta elektrokardiogram (EKG) kan disse elektriske impulsene registreres, og man ser da et bestemt mønster som er angitt med bokstavene P, Q, R, S og T. Hvert QRS-kompleks representerer et hjerteslag.
Ionekanalsykdommer skyldes mutasjoner i gener som koder for ionekanaler. Siden ionekanaler er sentrale elementer i overledningen av elektriske impulser i hjertemuskelcellene, kjennetegnes disse sykdommene av økt arytmirisiko, med plutselig død som en fryktet presentasjonsform.
Lang QT-tid-syndrom (LQTS)
Ved lang QT-tid-syndrom (LQTS) er avstanden mellom Q og T i EKG lenger enn normalt. Hjerterytmeforstyrrelser preger symptombildet, i form av hjertebank, svimmelhet, besvimelser eller hjertestans.
Brugada syndrom
Ved Brugada syndrom ser man et bestemt mønster på EKG. Hos noen er dette alltid til stede, hos andre er det kun synlig under bestemte betingelser. Brugada syndrom skyldes mutasjoner i gener som koder for natriumkanaler i hjertet.
Det er lav forekomst av Brugada syndrom i Skandinavia, men tilstanden er hyppigere i deler av Asia.
Katekolaminerg polymorf ventrikkeltakykardi (CPVT)
CPVT er en arvelig hjertesykdom som disponerer for hjerterytmeforstyrrelser under fysisk eller psykisk stress. Navnet kommer av at det er stresshormoner (katekolaminer) som utløser hjerterytmeforstyrrelsene (takykardi). Denne startet i hjertets hovedkammer (ventrikkel) og ved rytmeregistrering ser alle hjerteslagene litt forskjellige ut (polymorf).
Årsaken til CPVT er genfeil som påvirker evnen til å styre nivået av kalsium i hjertemuskelcellene. Kalsium er viktig for normal sammentrekning av cellene.
Generelle aspekter ved genetisk hjertesykdom
Genetisk kardiologi er et fagområde som har gjennomgått en stor utvikling de siste årene. Antall kjente sykdomsfremkallende mutasjoner og forståelsen av disse har økt raskt, men det er fremdeles mange ubesvarte spørsmål. For mange påviste mutasjoner er det usikkerhet knyttet til om de representerer sjeldne normalvarianter eller er sykdomsfremkallende. Dette gjør at et positivt svar på en genetisk undersøkelse må tolkes med forsiktighet.
Når en pasient får diagnostisert en arvelig hjertesykdom, og man finner en spesifikk mutasjon, vil dette utløse en genetisk kaskadetesting av slektninger. Man får da ofte identifisert flere nye pasienter, og mange av disse har ingen symptomer på diagnosetidspunktet. Mutasjonspositive familiemedlemmer skal følges av helsevesenet. Noen pasienter med påvist mutasjon kan gå gjennom hele livet uten å utvikle sykdom, mens andre med samme mutasjon utvikler sykdommen i ung alder. Vurdering av hver enkelte pasients risiko for å utvikle alvorlig hjertearytmi, er derfor viktig. Og det foregår mye forskning på dette området.
Familieutredning kan ha store konsekvenser: både psykisk, sosialt, arbeidsmessig, for idrett, forsikringer osv. Det kreves derfor utfyllende informasjon og samtykke før man eventuelt starter en genetisk utredning av asymptomatiske familiemedlemmer.
Forfatter: Marit Kristine Smedsrud, overlege på barnekardiologisk avdeling, OUS Rikshospitalet
Les hele saken på hjemmesiden til Foreningen for hjertesyke barn.