Ekspertsykehuset

Ivareta pasientens tro eller livssyn – viktigere enn du tror

Hvorfor er tro og livssyn er viktig for mennesker, spesielt i forbindelse med sykdom, lidelse og livskriser? Hvorfor er det relevant å snakke om i helsetjenesten? For eksempel kan pasienten ha behov for tilrettelegging for å kunne be jevnlig, eller pasienten kan ha behov for å få satt ord på sine eksistensielle spørsmål om egen verdi nå når hun er blitt kronisk syk og ikke lenger kan jobbe.

Illustrasjon, kvinne som ber
Illustrasjonsbilde: Shutterstock.

Tekst: Ingrid Vassli Flateby, sykepleier og rådgiver i Avdeling samhandling, helsekompetanse og likeverdige helsetjenester, Oslo universitetssykehus. Foto: OUS og Shutterstock.

Å kunne lytte til det som er viktig for pasienten er noe av det som motiverer meg mest som sykepleier, og som gjør at jobben min oppleves særlig meningsfull.

Bilde av Ingrid Vassli Flateby

Ingrid Vassli Flateby.

To pasienthistorier

En pasient ytrer frykt for å skulle møte døden, er svært urolig og fremstår smertepreget. De ansatte kommer ikke i mål med symptomlindring, og vet ikke hvordan de skal gå frem videre. Pasienten har nevnt at hun var aktiv i en menighet som ung og at det var en fin tid. Sykepleieren selv har ikke tenkt så mye på hva som skjer etter døden og synes det er et fremmed og litt skummelt tema å ta opp, selv om hun tenker at det hadde vært viktig for pasienten å snakke om.

En muslimsk pasient er innlagt på sykehus og forteller om ting/forhold som er viktig for han. Blant annet ønsker han å be på rommet og trenger da litt assistanse da han er delvis sengeliggende. Det er svært viktig for han å være sikker på at all mat er halal-kost. Hvem kan han snakke med om dette?

Å se både kropp, ånd og sjel

Disse to korte pasienthistoriene viser at spørsmål rundt tro og livssyn kan dukke opp når personer får hjelp i helsevesenet. Alle mennesker har eksistensielle spørsmål, og de kan særlig aktualiseres i forbindelse med sykdom og krise. En del finner svar i et spesifikt tros- eller livssynssamfunn, andre ikke.

Denne bloggposten skal handle om ivaretakelse av åndelige og eksistensielle behov, og hvorfor det er en viktig del av helhetlig omsorg og behandling. For å få til dette, er det helt nødvendig at helsetjenesten samhandler godt, og at viktig arbeid/opplysninger ikke forsvinner i de kritiske overgangene.

Tro eller livssyn kan være en viktig ressurs for pasienten

Tro og livssyn har stor innvirkning på hvordan pasienter forstår og håndterer sykdom. Pasienter med alvorlig sykdom, begrenset forventet levetid, eller kronisk sykdom kan ha et særskilt behov for åndelig og eksistensiell omsorg. Å motta åndelig og eksistensiell omsorg kan bidra til mestring av frykt og angst, og være helsefremmende.

Bilde av to som holder hender

Illustrasjon: Shutterstock.

Å utøve åndelig og eksistensiell omsorg handler om å være oppmerksom på pasientens eksistensielle spørsmål, behov og ressurser, og lytte til den mening som dette har i pasientens liv. Det kan kort fortalt handle om å finne ut hva pasienten tenker på: "Hva er viktig for deg nå?"

OUS har laget en kunnskapsbasert retningslinje som gir helsepersonell råd og veiledning når de skal kartlegge og følge opp pasienters og pårørendes åndelige og eksistensielle behov. Her får fagpersonene som møter pasientene en god innføring i hva åndelig og eksistensiell omsorg kan være, den gir eksempler på gode inngangsspørsmål til tematikken, og gir noen gode tips til hvordan helsepersonell kan dokumentere.

Likeverdig tilbud uavhengig tros eller livssynstilhørighet

Å etablere en tillitsfull pasientrelasjon er viktigere enn at ansatte har mye kunnskap om konkrete religioner og livssyn. Det å få snakket om åndelige og eksistensielle spørsmål skal ofte ikke føre til noen konkret løsning, men kan likevel ha en effekt for pasient og/eller pårørende der og da.

Det å bli lyttet til har en verdi i seg selv. En sykepleier, lege eller sosionom kan ha en verdifulle samtale med pasienter og pårørende om åndelige/eksistensielle behov eller spørsmål. Men noen ganger strekker ikke tiden til, eller vi opplever at pasienten trenger noe mer enn vi selv kan tilby. Da kan helsepersonell henvise videre til andre instanser i sykehuset som er tilgjengelig:

Prestetjenestene bistår pasienter og pårørende med samtale og veiledning i ulike menneskelige, åndelige og eksistensielle spørsmål. Sykehusprestene har bred kompetanse og erfaring med å møte mennesker i krise og sorg. De kan snakke med alle som ønsker det, uavhengig av tros eller livssynsbakgrunn.

I tillegg tilbyr Oslo universitetssykehus og Sykehjemsetaten i Oslo kommune sine pasienter og pårørende å få snakke med  representanter fra Samtalepartnertjenesten. Tjenesten består av ressurspersoner fra andre tros og livssynsamfunn, og er et supplement til prestetjenesten. Samtalepartnerne har kursing i å ha samtaler i en helsesetting og deltar jevnlig på faglig oppfølging i regi av OUS.  De har underskrevet taushetsplikt og mottar honorar for gjennomførte samtalepartneroppdrag.

Det er altså gode ressurser tilgjengelig for pasientene, men det er avgjørende at helsepersonell kartlegger, informerer pasientene hva slags tilbud som finnes i sykehuset, og tar kontakt med riktig instans. Helsepersonell har på denne måten en avgjørende portvokterrolle i forhold til hva slags tilbud om tros og livssynsbetjening pasientene faktisk får.

Muslimsk samtalepartner og veileder – et vellykket samhandlingsprosjekt

Oslo universitetssykehus og Sykehjemsetaten har i snart ett år hatt et samarbeidsprosjekt der vi har ansatt en muslimsk samtalepartner og veileder i en 30 % prosjektstilling, finansiert av Dialogmidler fra Barne- og familiedepartementet. Hensikten med prosjektet er å tilby muslimske pasienter og deres pårørende åndelig og eksistensiell omsorg, og ansatte tilgang på undervisning og rådgivning i religiøse spørsmål knyttet til islamsk tro og tradisjon.

Foreløpige erfaringer fra prosjektet er svært gode. Den muslimske samtalepartneren opplever at han blir tatt godt imot, og tjenestene han tilbyr bidrar til mer likeverdige tjenester uavhengig av trosbakgrunn, og kan bidra til økt tillit til helsevesenet ved at pasientens tro og de hensyn som følger med tas på alvor. Likevel ser vi at det er tilfeldig hvilke pasienter som faktisk får tilbud om å møte den muslimske samtalepartneren, avhengig om deres behov er fanget opp eller ikke.

God samhandling – også ved ivaretakelse av åndelig og eksistensielle behov

Gjennomsnittlig liggetid i spesialisthelsetjenesten er 2,5 døgn. Ofte skal da pasienten gjennom utredning, behandling eller operasjon, og like fort skal veien videre i primærhelsetjenesten planlegges. Det går fort, og dagene kan være intense for pasienter som ofte er relativt dårlige under oppholdet på OUS.

Helsepersonell trenger god opplæring i hvordan spørre de gode spørsmålene som gir en åpning for at pasientene kan fortelle hva som er viktig for dem når de er på sykehus eller skal videre i primærhelsetjenesten. En god kartlegging kan gjøres på sykehuset, men kanskje ble det ikke tid til å gå dypere inn i det, eller å tilkalle prestene eller annen samtalepartner? Men dersom informasjonen dokumenteres i samråd med pasienten, kan dette følges opp i neste ledd i behandlingskjeden.

Andre pasienter er lenger på sykehus. Dersom de knytter kontakt med sykehusprest eller samtalepartnere fra andre tros og livssynssamfunn, er det viktig at det ikke stopper her. Helsepersonell må i samråd med pasienten sette ord på hva som er videre behov, og dokumentere disse skriftlig ved overflytning for å bygge bro til neste stasjon for pasienten

Hvis pasienten skal hjem, kan det beste være å kontakte det lokale tros eller livssynssamfunnet. Dersom pasienten skal til korttids- eller langtidsplass på sykehjem kan det være riktig/nyttig å opprette kontakt med en ansatt Sykehjemsprest.

Oppsummering

For å kunne snakke med pasienter om tro og livet store spørsmål, må vi må lære oss et språk for å snakke om tro og eksistensielle spørsmål, og vi må bli trygge i hva som skal dokumenteres og hva som skal forbli mellom deg og pasienten. I tillegg må vi samarbeide og samhandle på tvers, slik at det som er viktig for pasienten, ikke glipper!

Mer informasjon:

Litteratur:

  • Caple C., Heering H., Pravikoff D. (2017) Spiritual Needs of Hospitalized Patients. CINAHL Nursing Guide, February 17.
  • Medås K. M., Blystad A., Giske T. (2017) Åndelighet i psykisk helseomsorg: et sammensatt og vanskelig tema. Klin Sygepleje 2017;31(4):273-86.
  • Borge L., Maeland E. (2017) Er det rom for livssynstemaer i dagens psykisk helsearbeid? Klin Sygepleje 2017;31(3):165-77.
  • Torbjørnsen T., Stifoss-Hanssen H., Abrahamsen A. et al. (2000) Kreft og religiøsitet - en etterundersøkelse av pasienter med Hodgkins sykdom. Tidsskr Nor Legeforen 2000; 120: 346-8.
  • Magelssen M., Fredheim O.M. (2011) En åndelig dimensjon er viktig for mange pasienter. Tidsskr Nor Legeforen 2011;131:138-40.
  • Ehman J., Ott B., Short T. et al (1999) Do patients want physicians to inquire about their spiritual or religious beliefs if they become gravely ill? Arch Intern Med 1999; 159: 1803 – 6.

Les flere blogginnlegg fra Ekspertsykehuset her!

 

 

Sist oppdatert 21.03.2024