Kirurgisk avdeling for barn 1

Nevrokirurgi og plastikkirurgi: Seksjonen undersøker og behandler barn og ungdom (0–18 år) med lidelser i sentralnervesystemet, hjerne, nakke og rygg (nevrokirurgi), samt plastikkirurgiske diagnoser som leppe-, kjeve- og ganespalte, vaskulære malformasjoner og microti.

Sengeposten bemanner 16 senger, hvorav 8 av disse er intermediærsenger (overvåkning). Trykk på lenken under for å lese mer om avdelingen samt annen viktig informasjon og se forberedelsesfilmer for barn og unge som skal opereres.

Om Kirurgisk avdeling for barn 1 (KAB1)

Kirurgisk avdeling for barn, post 1 (KAB1) er en av fire Kirurgiske sengeposter for barn (KAB) i sykehuset. KAB1 behandler barn og ungdom innenfor fagområdet nevrokirurgi og plastikkirurgi. Vi har pasienter fra 0-18 år med ulike medfødt og ervervede lidelser i sentralnervesystemet; hode, nakke og rygg samt; leppe- kjeve- ganespalte (LKG), microti (øremisdannelse/manglende yttre øre), facialispareser (ansitslammelser), vaskulære malformasjoner (blodåremisdannelser)m.m.

Seksjonen er lokalisert på Rikshospitalet i C6 - 4. etasje. KAB1 har tilgang til 16 senger, hvorav 8 av disse er intermediærsenger (barneovervåkning). I tillegg har sengeposten eget kjøkken, lekerom, ungdomsrom og oppholdsrom med TV. Vi har også åpent trådløst nettverk (WIFI).

KAB1 tar imot både planlagte pasienter og pasienter som har behov for øyeblikkelig hjelp. Derfor vil det variere noe hvor fullt det er på avdelingen til enhver tid. Du som pasient og pårørende må påregne ventetid og eventuelle endringer i prioriteringer i forhold til undersøkelse og behandling.

I baseområde vårt finner dere ekspedisjonen, der er det sekretær på dagtid. Her skal du henvende deg ved oppmøte for registrering og om du trenger hjelp eller praktisk informasjon.

På sengeposten jobber det sykepleiere, hjelpepleiere og leger, sekretær, førskolelærer (pedagog) og kjøkkenvert. Vi har også tett samarbeid med fysioterapeuter, barne- og ungdomspsykiatrisk seksjon (BUP), sosionom, uroterapeut, stomisykepleier, klinisk ernæringsfysiolog, barnenevrolog, pediater (barnelege) og logoped.

Seksjonen ledes av Anja Høgrann Godager. Assisterende seksjonsleder er Christine Langbakk. Seksjonens fagutviklingssykepleiere er Frank Børner, Lisa Marigård Borge og Hilde Kruhaug Haldorsen.

Vi får veldig mange spørsmål om begge foreldrene kan være med barnet på sykehuset. 

I utgangspunktet er det alltid bare én av foreldrene som får overnatte med barnet ved innleggelser på sykehuset. Begge foreldre kan gjene være her på dagtid, men forelder 2 må selv ordne seg overnatting utenfor sykehuset om denne ikke reiser hjem igjen. Det gis unntak for alvorlig kritisk sykdom som ved f.eks kreftdiagnose eller annen akutt hasteinnleggelse. Ved enkelte inngrep (operasjoner) som enten har et forventet langt etterforløp eller kirurg mener at begge foreldre trenger å være tilstede får to pårørende være her. Om det er innkalt to pårørende vil dette være pressisert i innleggelsesbrevet. 


Personlige assistenter/BPA

Enkelte multifunksjonhemmede pasienter vil ha behov for å følges av mer enn én person (f.eks faste pleiere hjemmefra). Ta da kontakt med pasientkoordinator eller seksjonsleder og gjør avtale i god tid. I noen få tilfeller må det også på plass egne avtaler mellom kommunen dere bor i og OUS før innleggelsesdagen. Vi betaler ikke lønn til personlige assistenter da vedtaket skal følge barnet, men ordner overnatting og mat.



Du kan ikke sykmeldes når barnet ditt er innlagt på sykehus. Men du kan søke Pleiepenger om oppholdet er mer enn en dag. Ved dagsopphold/poliklinisk oppmøte må du bruke "sykt barn" dag på din jobb. Vi sender inn skjema for deg til NAV med søknad om pleiepenger det antallet dager/uker som kirurgen setter, avhengig av typen inngrep. Skjemaet signeres av lege elektronisk. Det er NAV som avgjør en søknad om pleiepenger skal innvilges. Det er ikke legen eller personalet på sengeposten som avgjør det. Om en eller to foreldre får dekket pleiepenger ved et opphold er det også NAV som avgjør, men ved små (mindre alvorlige) inngrep vil erfaringsmessig kun én få dekket tapt arbeidsfortjeneste.

Har du foreldrepermisjon når dere er innlagt skal du få permisjonen din forlenget med samme antall dager som innleggelsen varte. Dette må du ofte selv påse at ditt NAV kontor får med seg og at du får nytt vedtak med ny maksdato. Disse dagene legges ofte til i "Fellesperioden".

Mer informasjon om pleiepenger kan du lese på NAV sine nettsider. Søknader om pleiepenger fra oppholdet kan du se på din egen side på NAV.no

Vi minner igjen om at det som hovedregel forsatt er kun én foresatt som kan overnatte med barnet, men begge foreldre kan følge barnet ved innleggelse om dere ønsker selv. Dersom forelder 2 ikke reiser hjem igjen på kvelden må denne selv ordne seg overnatting utenfor sykehuset. Dersom to foresatte er innkalt er dette presisert i innleggelsesbrevet. Ved akuttinnleggelser med alvorlig kritisk sykdom kan selvfølgelig begge foreldre være med (se lenger opp).

 

Alle barn som legges inn hos oss skal (som oftest) legges i narkose. Anestesilegene vil at pasienten skal ha vært frisk uten feber og sykdom siste to uker før narkose, og noe lenger for pasienter med spesielle respiratoriske forhold. Vi vil derfor være strenge i forhold til feber eller forkjølelses symptomer og ber om at dere også er det i forhold til søsken og andre besøkende under innleggelsen. 


Vi ønsker å begrense pasientenes kontaktflate for å unngå all smitte av forkjølelse, influensa, norovirus, RS-virus og andre smittsomme barnesykdommer som kan føre til at operasjoner må utsettes. Så vær streng med besøkende.

Mange pasienter og familier har ventet lenge på sin operasjonsdato og vi må ha fokus på at så mange som mulig får gjennomført sin operasjon, uten ytterligere utsettelser og ber om alles samarbeid i få dette til så godt det lar seg gjøre.

 

Har du ytterligere spørsmål, ta kontakt med inntakskoordinator (se innleggelsesbrevet). Har barnet ditt feber, er forkjølet, kaster opp eller har andre sykdoms symptomer rett i forkant av innleggelse (om så samme dag) så ring også inntakskoordinator eller rett på sengepost 23 07 43 20 .

 

Vi minner om at ingen vaksiner (covid vaksine eller andre vaksiner i barnevaksinasjonsprogrammet) skal tas i perioden 14 dager før eller 14 dager etter planlagt kirurgi.

 

KAB1 har 5 dobbeltrom og ett isolat. Isolatet må i hovedsak brukes til pasienter med smitte. I de tilfellene der vi ikke har smittepasienter kan dette rommet også brukes som enerom. I all hovedsak må alle forvente å dele rom og bad under hele innleggelsen. Alle rommene har TV og DVD spiller samt trådløst nett. Sengeposten har også Playstation 5 til utlån. Ta gjene med egne spill da våre forsvinner og ødelegges ofte.

Tilstedeværelse

For at barnet skal føle seg trygg er det viktig at en av foreldrene er tilstede under oppholdet. Gjennom nærhet og hjelp til å opprettholde barnets normale rutiner kan du formidle trygghet til barnet. Du kan ikke forlate barnet ditt uten at du har andre som er tilstede for å ivareta barnets trygghet (eks. annet familiemedlem). Personalet har som oftest ikke tid til å være barnevakt. Har du spørsmål så ta kontakt med din sykepleier i dag. 

Amming

For mødre som ammer eller pumper seg er det mulig å låne pumpeutstyr. Det anbefales å pumpe seg cirka hver 3. time for å opprettholde melkeproduksjonen.

Flaskemating

Sykehuset har valgt NAN og kan skaffe noen andre typer av denne. Bruker ditt barn spesialpulver grunnet f.eks allergi/intoleranse så ta med deg denne. Vi kan oftests skaffe det, men kanskje er det leveringstid (apotek). Vi har flaskekoker som foreldrene kan bruke og vår kjøkkenansvarlig kan også vaske flasker i vår vaskemaskin (for større barna). Bruker ditt barn spesialflaske så ta den med. Ellers har vi vanlige flasker og smukker.

Kjøkkenent

Vi har et kjøkken hvor dere kan spise alle måltider under oppholdet. Vi har det vanligste påleggene, melk og juice o.l. Vi har barnegrøt, youghurt og smoothie (klemmepakke). Middager får vi i ferdigporsjoner fra sykehusets hovedkjøkken. En type mat for voksne og store barn og barnemiddager. Disse varmes opp i egne microbølgeovner når du vil spise. Vi har isbit maskin og kaffeautomat på kjøkkenet. Har du matallergi eller intoleranse så gi gjerne beskjed på forhånd. Vi har ellers lett tilgang på glutenfritt brød/knekkebrød og laktosefrie melkealternativer. På kjøkkenet jobber det en ansatt fra hovedkjøkkenet som ordner/bestiller spesialkost (allergi) etter ditt behov. Vi kan desverre ikke tilrettelegge for ketogen diett eller egne dietter som foreldre følger. Da må dere ta med det dere trenger selv. Vi har ett kjøleskap rett utenfor kjøkkenet hvor det kan oppbevares noe mat (godt merket emd navn). 

Overnatting 

Foreldre sover på en gjesteseng ved siden av sitt barn på våre pasientrom. Om barnet må ligge på vår barneovervåkning er det ikke alltid at pårørende kan få sove sammen med barnet (finnes noen få unntak). Da må pårørende sove på Foreldreovernatting. OUS er nå inne i en periode med rokader og "den gamle" Foreldreovernattingen vår er flyttet til det som var Gaustad pasinenthotell. Dette har imidlertid medført at vi ikke har like mange rom til slik overnatting som tidligere. Pasienthotell er et alternativ når det er fult på foreldreovernattingen. Pasienthotellene vi har tilgang til er på Ullevål sykehus, på Radiumhospitalet samt at vi har tilgang til noe overnatting på Thon hotell Ullevål stadion. Overnattingsituasjonen for pårørende er presset og prekær i perioder og det beklager vi sterkt. Vi har selvsagt meldt dette til "prosjekt-nytt sykehus" uten at noen bedre løsninger har kommet på banen enda. 

Når dere kommer på sykehuset er det en del av forberedelsene før operasjonen, og det vil bli venting.

På sykehusavdelingen blir dere tatt imot av en sykepleier som vil informere om forløpet før- og etter operasjonen. Det er fint om dere sier i fra dersom det er spesielle hensyn som må tas.

En kirurg vil informere om operasjonen og anslå hvor lenge dere skal være på sykehuset. Barnet blir undersøkt og det måles vekt, høyde og blodtrykk og tas blodprøver. Avhengig av diagnose kan det også være andre undersøkelser som må gjennomføres.

Anestesilegen vil informere om narkose. Gi beskjed dersom barnet har allergier eller andre helseproblemer.

Faste

Alle som skal ha narkose og opereres må faste. Faste betyr at barnet ikke kan spise eller drikke en viss tid før operasjonen. Fastetiden er forskjellig avhengig av type mat (fast føde, morsmelk, morsmelkerstattninger og klare væsker). Dere vil få beskjed av sykepleieren eller anestesilegen om hvor lenge barnet må faste.

Hygiene

Kvelden før operasjonen skal barnet bade/dusje. Enkelte barn må vaskes med en desinfiserende såpe avhengig av typen operasjon de skal ha. Dere vil få informasjon om dette hvis det er aktuelt.

 

Lisa skal opereres

 

bildeserie av Lisa som også skal gjennom en operasjon
Dette er Lisa. I morgen skal hun opereres. 
Sykepleier Ann Kristin tar imot henne og viser rommet og sengen hun skal sove i. Lisa får vite at det er mye som skal foregå i ettermiddag. Hun skal blant annet veies og måles. Hun må dusje og ta på rent tøy. Hun og pappa får snakke med de som skal operere henne og få henne til å sove under operasjonen. Hun må sove sånn at hun ikke merker noen ting.

 

bildeserie av Lisa som også skal gjennom en operasjon
Nå er Lisa trett og klar til å legge seg. Hun har spist kveldsmat og vet nå at hun ikke får spise mer før etter operasjonen. Det kalles faste. Rasmus ønsker Lisa god natt!

 

bildeserie av Lisa som også skal gjennom en operasjon

Neste morgen får Lisa på plaster med bedøvelseskrem på hånden.

 

bildeserie av Lisa som også skal gjennom en operasjon
Lisa får drikke sovemedisin som heter Dormicum®. Den gjør henne trett og avslappet. Pappa har tatt på seg spesielle blå klær, slik at han kan få være med inn på operasjonsstuen. 

 

bildeserie av Lisa som også skal gjennom en operasjon
Lisa ligger i sengen. Pappa og sykepleier Ann Kristin kjører henne til operasjonsstuen.

 

bildeserie av Lisa som også skal gjennom en operasjon
På operasjonsstuen har alle grønne klær og det er masse teknisk utstyr. Lisa ligger på en operasjonsseng. I taket over henne er det noen store lamper.

 

bildeserie av Lisa som også skal gjennom en operasjon
Anestesisykepleier Ros-Marie setter noen klistremerker og ledninger på brystet til Lisa. På skjermen kan hun følge med på hvordan hjertet slår.

 

bildeserie av Lisa som også skal gjennom en operasjon
Nå settes et slags armbånd på armen. Det kalles en staseslange. Når den strammes blir det lett å se blodåren som venekanylen (plastslangen) skal settes i.

 

bildeserie av Lisa som også skal gjennom en operasjon
Etterpå får Lisa et stikk i hånden. Bedøvelseskremen gjør at Lisa nesten ikke kjenner stikket. Selve nålen tas bort etter at kanylen er på plass. Gjennom den blå korken får Lisa sovemedisin.

 

bildeserie av Lisa som også skal gjennom en operasjon
På fingeren får Lisa en plastklype med rødt lys i. Alt utstyret som vi bruker, gjør at vi kan passe ekstra godt på Lisa når hun sover.

 

bildeserie av Lisa som også skal gjennom en operasjon
Lisa får sovemedisin i venekanylen. Ros-Marie ber henne tenke på noe hyggelig, for da drømmer hun fine drømmer. Anestesilege Stig holder masken med oksygen. Pappa får sitte hos Lisa til hun har sovnet. Det går veldig fort synes pappa.

 

bildeserie av Lisa som også skal gjennom en operasjon
Operasjonen er ferdig. Lisa vekkes og flyttes over i sin egen seng. Hun kjøres til Oppvåkningen. Lisa er trett og vil sove litt lenger. Pappa sitter ved sengen. Gjennom den grønne slangen får hun ekstra oksygen til hun våkner helt. Hvis hun har vondt, gir sykepleieren medisin gjennom swn lille plastikkslangen hun har festet på hånden.
bildeserie av Lisa som også skal gjennom en operasjon
"Det gikk jo veldig bra" sier Lisa til Rasmus dagen etter. Det strammer i såret og hun har litt vondt, men hun kjenner seg bra.
   

Til de voksne
Denne bildeserien kan være til hjelp når barnet skal forberedes til narkose/operasjon og til å bearbeide opplevelsen etterpå. Forberedelse gjør det ukjente kjent for barnet. Barn som er godt forberedt, er mindre redde og deltar mer aktivt enn barn som ikke vet noe om hva som skal foregå.

Forberede narkosen
For å gi riktig mengde narkose, må vi vite barnets vekt. Vi trenger informasjon om andre sykdommer, om barnet bruker medisiner, har løse tenner eller har reagert allergisk tidligere. Hvis barnet hoster, har feber eller tegn på infeksjon, er det viktig å informere oss om dette. Har barnet lett for å bli bilsyk eller kvalm, så si ifra. Jo mer vi vet, jo bedre kan vi forberede narkosen.

Fastetider

  • Vanlig mat 6 timer

  • Morsmelkerstatning 4 timer

  • Morsmelk 3 timer

  • Vann/saft 1 timer

Bedøvelseskrem
Barnet får bedøvelseskrem for å redusere smerte ved innleggelse av venekanyle. Plasteret legges på minst en time før barnet skal stikkes. Det er viktig at kremen blir lagt på et sted der blodåren vises godt, vanligvis på håndbaken eller i albuen.

Avslappende medisin
Som forberedelse til narkose får barnet vanligvis beroligende medisin på forhånd. Medisinen gis enten i flytende form eller som tablett.

Følge barnet til operasjonsstuen        
En av foreldrene får følge barnet sitt til operasjonsstuen. De er sammen til barnet har sovnet. Så følger operasjonssykepleieren foreldren ut. Der venter en sykepleier fra sengeavdelingen.

Narkoseinnledning
1) Intravenøs innledning
Gjennom venekanylen sprøytes sovemedisinen og smertestillende medisiner direkte i blodet. Barnet sovner raskt.

2) Innledning gjennom pustemaske
Noen barn får narkosemiddelet gjennom en pustemaske. Barnet puster selv i masken samtidig som anestesigass tilføres. Barnet sovner i løpet av kort tid. Barnet kan bli litt urolig før det sovner, men dette er helt normalt.
Noen barn vil få sitte på fanget til mamma eller pappa mens de puster inn sovegass gjennom en maske. Det lukter litt rart.

Overvåkningsenhet
Etter operasjonen kommer barnet til en overvåkningsenhet. En av foreldrene får komme dit og være sammen med barnet når det våkner på "Oppvåkningen". Under oppvåkningen kan barnet bli litt urolig. Dette er normalt. Barnet får medisin mot smerte og eventuell kvalme gjennom venekanylen. 

 

Nyopererte barn har ikke alltid så god matlyst. Derfor tilbyr vi alle barn ønskekost når de trenger det. Det er viktig at vi får beskjed før kl 09 om hva ditt barn ønsker til middag dersom det skal bestilles ønskekost. Dersom vi får beskjed senere vil middagen først komme neste dag. Forøvrig kommer det barnemiddager daglig. Pasta med kjøttsaus, pølser med potetmos, fiskeboller. 

På kjøkkenet har vi alltid følgende barnemat

  • Pannekaker
  • Middagsglass i 4, 8, 12 mnd (sykehuset tar ikke inn til 6 mnd desverre)
  • Grøt i 4, 6, 8 og 12 mnd
  • Smootie (klemmepakke)
  • Yoghurt
  • Rislunsj
  • Litago sjokomelk og jordbærmelk
  • Fruktpurè
  • Sjokolademilkshake
  • Frisk is
  • Pin up is


Avdelingen har et eget lekerom og en pedagog som jobber på posten.

Lekerommet er fortrinnsvis et tilbud for avdelingens barn i alderen 0-6 år. Søsken er også velkommen etter avtale om de er på besøk.

Lekerommet er barnas fristed. Her er det ikke lov med undersøkelser, medisinering eller medisinske prosedyrer.

På grunn av at noen barn faster til operasjon er det ikke tillatt med mat eller drikke på lekerommet.

Avdelingens pedagog er tilgjengelig alle hverdager. På lekerommet kan det tilrettelegges for og stimuleres til lek og aktivitet på barnets premisser. Hvis barnet ikke kan komme til lekerommet, kan pedagogen også komme til barnets rom.

Lek representerer barnets normalkultur som kan være med å gjøre barnet tryggere i sykehussituasjonen samt å bearbeide inntrykk og opplevelser.

Lekerommet er også åpent for lek på ettermiddager og i helger.

Alle som bruker rommet har et ansvar for å holde det ryddig slik at det innbyr til lek.

Brosjyre lekerom (PDF)

1. Har du selv eller noen du bor sammen med fått påvist antibiotikaresistente bakterier (MRSA, VRE, ESBL) de siste 12 måneder?

Eller

2. Har du de siste 12 måneder:

  • Ligget på sykehus eller fått annen helsehjelp eller tannbehandling i utlandet?
  • Opphold deg som pårørende på sykehus i utlandet?
  • Arbeidet i helsevesenet i utlandet?
  • Bodd eller arbeidet i flyktningleir eller barnehjem i utlandet?
  • Bodd eller arbeidet i asylmottak i utlandet eller i Norge?
  • Bodd i utlandet i mer enn 6 uker?

Hvis ja til noe av dette, må du:

  1. Gi oss beskjed snarest
  2. Kontakte fastlegen for å bli testet for bakterier som er motstandsdyktige mot antibiotika (MRSA, VRE, ESBL)

Dersom du har glemt igjen eiendeler hos oss er det viktig at du tar kontakt med en gang du oppdager forglemmelsen og avtaler henting. Det hender dessverre at ting blir borte og det er begrenset plass til oppbevaring av gjenglemte ting. Dersom vi ikke hører noe innen rimelig tid vil enedeler som ligger igjen etter hvert bli kassert.

Kontakt

Telefon

Døgnåpen kontakttelefon

23 07 43 20

Leppe-, kjeve-, ganespalte (LKG)

23 07 06 05

Pasientkoordinator plastikkirurgiske pasienter

23 07 42 75
  • Mandag 09:00 - 11:00
  • Tirsdag 09:00 - 11:00
  • Onsdag 09:00 - 11:00
  • Torsdag 09:00 - 11:00
  • Fredag 09:00 - 11:00
  • Lørdag STENGT
  • Søndag STENGT

Pasientkoordinator nevrokirurgiske pasienter

23 07 43 33
  • Mandag 09:00 - 15:00
  • Tirsdag 09:00 - 15:00
  • Onsdag 09:00 - 15:00
  • Torsdag 09:00 - 15:00
  • Fredag 09:00 - 15:00
  • Lørdag STENGT
  • Søndag STENGT

E-post

ahogrann@ous-hf.no
chlang@ous-hf.no

Slik finner du fram

Oppmøtested

Rikshospitalet

C6, 4. etasje.

Oversiktsbilde over Rikshospitalet i snø

Rikshospitalet

Sognsvannsveien 20

0372 Oslo