Forkortningsoperasjon kan gjøres hos ungdom og voksne med ulik benlengde, og når det ikke er grunnlag for vekststopp-operasjon eller benforlengelse. Operasjonen gjøres for å oppnå lik benlengde.
En benforkortning kan enten gjøres i lårbenet eller i skinnebenet. Prinsippet er at vi under operasjonen tar ut et stykke ben tilsvarende lengdeforskjellen din, og så fikserer vi avstanden med plate og skruer. Vi kan normalt ikke forkorte mer enn cirka 2,0 til 2,5 cm i leggen og ikke mer enn 4,0 til 5,0 cm i låret.
Hensikten med behandlingen er å forkorte et ben og oppnå like lange ben (kalt "isomeli").
Hvis du har benlengdeforskjell vurderes du først på poliklinikken av ortoped både med klinisk undersøkelse og røntgen. Du må ta røntgen av bena for å måle benlengdeforskjellen nøyaktig og for å se om det i tillegg kan være feilstillinger.
Du får tilsendt egenerklæringsskjema om helse som du må fylle ut og ta med til innleggelsen. Dersom du er syk må du kontakte oss før innleggelse.
Hvis du må gjøre noen flere forberedelser før du kommer på sykehuset, vil du få informasjon om dette sammen med innkallingsbrevet ditt.
Den dagen du kommer til innleggelse for operasjon vil du møte ortoped, anestesilege, fysioterapeut og sykepleier for samtale. Det er ønskelig å få vite litt om deg og gjøre nødvendige undersøkelser for å forberede operasjonen. Vi vil gi informasjon om hva som skal skje av forberedelser før operasjonen, under operasjonen og videre på sengeposten. Du skal ta blodprøver og eventuelt andre undersøkelser som legene trenger, for eksempel røntgen.
Ovdal čuohpadeami/iskama fertet orrut borakeahttá. Jus it leat borakeahttá, de soitet šaddat sihkkut dahje maŋidit diimmu.
Maŋemus 6 diimmu ovdal čuohpadeami dahje iskkadeami it galgga borrat ja juhkat mielkki dahje mielkebuktagiid. Mánná sáhttá oažžut čižžemielkebuktaga gitta 4 diimmu ovdal čuohpadeami/iskama, ja čižžemielkki gitta 3 diimmu ovdal. Maŋemus 2 diimmu galggat garvit suoskangumme, njálgáid, snuvssaid ja borgguheami daningo dat sáhttá dagahit ahte guomu ja čoavjesuvri lassána.
Gitta 2 diimmu rádjái ovdal čuohpadeami/iskama sáhttet rávisolbmot juhkat čielga golgosa. Mánát sáhttet juhkat čielga golgosa gitta 1 diimmu ovdal.
Čielga golgosat leat: čáhci, savtta, máihli mas lea šaddomássa, bruvssa, deadja ja gáffe mielkki haga.
Buohkat sáhttet njiellat dálkasiid unna čáhceláseža dievva gitta 1 diimmu rádjái ovdal. Sáhtát geallat bániidat ja doidit njálmmi vaikke goas.
Jus dattetge leat borran dahje juhkan olggobealde daid áiggiid mat leat dás namuhuvvon, de fertet bargiide dieđihit dan. Ovdal ovttaskas čuohpadeami galggat juhkat vissis meari biebmojuhkamušaid. Jus dutnje gustojit eará njuolggadusat, de oaččut dieđu dan birra.
Den dagen du skal opereres får du hjelp av sykepleier til å gjøre deg klar for operasjon. Er du under 18 år kan du ha med en forelder opp til operasjon til du har fått narkose. På operasjonsavdelingen vil du møte operasjonssykepleier og anestesisykepleier som passer på deg under operasjonen.
Selve operasjonen foregår i full narkose. Under operasjonen legger de inn et kateter i blæren din. Det er et mykt gummirør som går via urinrøret til blæren og som gjør det mulig å følge med på urinproduksjonen. Dette kateteret blir fjernet på sengepost så rask det lar seg gjøre, slik at du kan gå på toalettet på vanlig måte.
Det vil være noe smerte forbundet med å operere benet. Under operasjonen vil anestesilegen legge inn en nerveblokade som gir kontinuerlig bedøvelse ned i det benet som er operert. Denne vil trappes ned og fjernes i god tid før du skrives ut av sykehuset. Du vil gjennom hele innleggelsen få tett oppfølging av lege og sykepleier som passer på at du er godt smertestilt.
Selve operasjonen vil vare mellom 80-120 min. Du må regne med å være innlagt cirka fem dager på sykehuset.
Etter operasjonen vil du ligge på oppvåkningsavdeling før du blir kjørt tilbake på sengeposten. Du vil ha en bandasje over operasjonsområdet og det er vanlig at benet blir hovent og det kan komme en del blod i bandasjen. Mange opplever at nerveblokaden gjør at man ikke har full kraft i operert ben. Du får hjelp at sykepleier til å finne gode stillinger i sengen.
Mens du er innlagt på sykehus får du tilbud om fysioterapi en til to ganger per dag, og i helgen ved behov. Du skal trene på å komme deg rundt på egenhånd, øve på å gå på krykker og fysioterapeuten skal lære deg øvelser du kan gjøre mens du er innlagt og når du kommer hjem. Før du reiser skal du mestre å gå med krykker i trapp. Fysioterapeuten vil ta kontakt med din fysioterapeut på hjemstedet og gi informasjon om anbefalt videre oppfølging.
Du vil få beskjed om hvor mye du kan belaste og trene det opererte benet etter operasjon. Dette avhenger av hvilken type operasjon du har gjort. Du må i de fleste tilfeller bruke krykker frem til benet er grodd og mestrer å gå uten å halte. Dersom du har en fysisk krevende jobb vil det ofte være behov for sykemelding i behandlingsperioden fordi du ikke kan belaste benet som normalt. Dette vurderes i samråd med ortoped i hvert enkelt tilfelle.
Noen har behov for smertestillende etter hjemreise. Behovet for reseptbelagte eller reseptfrie medisiner bestemmes i samråd med ortoped.
Du kommer til kontroll hos ortoped og eventuelt fysioterapeut på poliklinikken seks uker etter operasjon. Det vil tas røntgen av benet i forkant av kontrollen. På kontrollen ønsker vi å høre hvordan det går med deg og vurdere røntgenbilder. Vi vil undersøke din funksjon, styrke og bevegelighet og eventuelt justere lokal fysioterapioppfølging eller egentrening, hvis det er behov for det. Du vil få beskjed om videre belastningsrestriksjoner.
Du vil fortsatt ha kontroller på poliklinikken for å sikre at du oppnår tilfredsstillende funksjon. Hyppigheten på kontrollene bestemmes av legen.
Som ved all kirurgi er det risiko for infeksjon og blødning i forbindelse med inngrepet.
Tegn på infeksjon kan være væskende sår, vond lukt fra bandasjen, feber, økt smerte eller at huden blir rød og hoven. Kontakt avdelingen ved tegn på infeksjon.
Hvis du får feber bør du kontakte sykehusavdeling. Det kan være tegn på infeksjon. Du bør også kontakte avdelingen hvis du får akutte smerter i benet eller du generelt har mer smerter en forventet.
Sognsvannsveien 20
Sognsvannsveien 20
0372 Oslo