Skulpturhagen «Ellen og Marie»
«Ellen og Marie» er laget til de to atriene i Radiumhospitalets nye klinikk og protonbygg.
De to kunstnerne Hanne Tyrmi og Anna Daniell har laget en skulpturhage med tittelen «Ellen og Marie» til de to atriene i Radiumhospitalets nye klinikk og protonbygg.
Skulpturhagen har fire hovedkomponenter; bronseskulpturer, skulpturelle benker, det fargede bunndekket i betong og vegetasjonen.
Tanken bak er at pasienter, besøkende og de som arbeider ved Radiumhospitalet kan tre ut i et rom av en annen karakter enn sykehuset selv. Samtidig er bygget og atriene forbundet med hverandre, og grensene mellom ute og inne er i hovedsak av glass.
Livet og døden følger hverandre, men noen ganger kan andres arbeid være med på å forlenge et ukjent antall liv, slik tilfelle er med polsk-franske Mania Skłodowska – eller Marie Curie (1867-1934) – og Ellen Gleditsch (1879-1968).
Å være i verden innebærer å utsettes for kosmisk stråling. Det finnes radioaktive stoffer i maten og drikken vår; i lufta vi puster inn og i våre omgivelser. Det finnes naturlige og kunstige strålingskilder, og menneskene har lært seg å håndtere og benytte dem, blant annet i medisinsk forskning. Marie Curies oppdagelse og arbeid med de radioaktive grunnstoffene polonium og radium står sentralt i denne forskningshistorien.
Store konsekvenser for forskningen på radium og radioaktivitet
Marie Curie var den første til å få Nobelprisen to ganger i henholdsvis fysikk og kjemi. Hun holdt laboratorium i Paris sammen med sin mann, men ledet virksomheten alene etter hans død i 1906. Det påfølgende året kom den norske kjemikeren Ellen Gleditsch til laboratoriet for å arbeide i et lite rom «hvor behandlingen av sterkt radioaktive stoffer» pågikk. Hun ble der i seks år, og de to kvinnene ble nære venner og gode arbeidskollegaer resten av livet. Arbeidet de la ned har hatt store konsekvenser for forskningen på radium og radioaktivitet, og implisitt også for Radiumhospitalets medisinske virksomhet.
En friplass for menneskekroppene
Som et tilsvar til alle disse arbeidstimene og det langvarige samarbeidet har Anna Daniell og Hanne Tyrmi laget «Ellen og Marie» som en friplass for menneskekroppene, ja, som en feiring av stabile og ustabile kjerner, av lange og korte liv og tanker, men også som en plass for støtte, stillhet og opprettholdelse.
Tett samarbeid
De to kunstnerne har arbeidet tett sammen i utformingen av skulpturhagen «Ellen og Marie», men skulpturene er distinkt forskjellige og røper ulike temperament og formspråk. Å gå inn i skulpturhagen er som å være i en samtale mellom to individer. I det store atriet befinner Tyrmis skulpturer og benker seg nærmest inngangen, mens Daniells i hovedsak er plassert i motsatt hjørne av atriet. (Hun har også sola i det lille atrieet). I tillegg har kunstnerne montert en skulptur hver på den andres benk.
- Tekst av Marit Paasche, gjengitt med tillatelse.
Kunstner Hanne Tyrmi
Hanne Tyrmi (1954) bor og arbeider i Oslo.
Hanne Tyrmi har alltid uttrykt seg gjennom ulike materialer. Hånd og sinn er i konstant dialog. Ved å bruke og bearbeide materialer som bly, stål, bronse, tre, filt og papp, formidler Tyrmi grunnleggende menneskelige erfaringer og gir dem en fysisk og taktil form.
Kunstneren ønsker å utforske sårbarheten som kjennetegner både samfunnet og individet, en opplevelse av barrierer og tap, makt og avmakt.
Kunstner Anna Daniell
Anna Daniell (1978) bor og arbeider i Oslo og på Nesodden.
Daniell jobber med skulptur, tekst, film, performance og fotografering. Kunstverk utforsker viktigheten av kunst og gjenstander i vår tid.
Hun skaper også iscenesatte situasjoner mellom publikum og kunsten hennes, for å utfordre det vante perspektivet at objekter bare er noe vi som mennesker skaper og bruker - og ikke noe som påvirker, hjelper og former oss.