SSE har i flere år hatt utfordringer med eldre og uhensiktsmessig bygningsmasse, som har ført til avviksmeldinger og tidvis krevende arbeidsforhold. Nye lokaler til virksomheten har vært diskutert flere ganger, og siden 2019 har det gjennom prosjektrapporter blitt foreslått at SSE flyttes til Rikshospitalet/Gaustad, hvor Oslo universitetssykehus samler regionale og nasjonale funksjoner innen somatikk, og hvor hovedtyngden av nevrologisk akuttberedskap også vil være.

Støttefunksjoner og kontorer på Gaustad

Pasientsengene blir etablert i første byggetrinn av Nye Rikshospitalet som står klart i 2031, mens kontorer og støttefunksjoner etableres gjennom andre byggetrinn, som er under planlegging nå. Støttefunksjoner og noen kontorarealer planlegges etablert på Gaustad, med kort gangavstand til sengeområdene.  

At SSE flytter samlet fra dagens lokalisering i Bærum er fremhevet som viktig for å ivareta pasientforløpene og fagmiljøet. Dette er ønskelig for ledelsen i Oslo universitetssykehus, for fagmiljøet på SSE og for Epilepsiforbundet.  

Dette betyr at SSE ikke flytter før arealer til støttefunksjoner er klart til innflytting. Når dette blir, er enda ikke klart. Gaustad skal rehabiliteres når dagens virksomhet flytter ut i 2031. Først når arealene på Gaustad er fraflyttet, kan rehabiliteringen starte. 

Sengerom for barn og ungdom med kompleks epilepsi er tenkt plassert i det nye barne- og ungdomssenteret, sammen med de andre fagområdene for barn og unge. Sengerommene er utformet spesielt med tanke på barn og gir muligheter for tilstedeværelse og overnatting for foreldre/pårørende. Senger for voksne er tenkt plassert i den østlige delen av dagens Rikshospital hvor Nevroklinikken holder til i dag, med kort avstand til barne- og ungdomssenteret og Gaustad.  

Bilde 1/4

Åpne i fullskjerm

Illustrasjon som viser barne- og ungdomssenteret med takterrasse. Gaustad ligger til høyre utenfor bildet. Eksisterende Rikshospital ses i lys grå farge, og den nye forplassen ses i venstre hjørne.

Illustrasjon: Prosjekteringsgruppen Nye Rikshospitalet, OUS

Illustrasjon av fellesområde. Det vil etableres egne ungdomsrom inne i bygget, samt eget dedikert område tilrettelagt for denne aldersgruppen på takterrassen. Pårørende vil også ha egne dedikerte rom i bygget, samt egen tilrettelagt sone på takterassen.

Illustrasjon: Prosjekteringsgruppen Nye Rikshospitalet, OUS

Illustrasjon av døgnområde i barne- og ungdomssenteret. Lekerommene for de mindre barna blir plassert inntil glassatriet og med heis i umiddelbar nærhet som tar dem opp til takterrassen. Det er lagt inn treningsrom og arealer for fysioterapi i senteret.

Illustrasjon: Prosjekteringsgruppen Nye Rikshospitalet, OUS

Det nye barne- og ungdomssenteret ses midt i bildet, ovenfor Lindekollen. Gaustad sykehus ses til høyre, og Nevroklinikkens arealer i dag er i den østlige delen av Rikshospitalet som ses bak det nye barne- og ungdomssenteret.

Illustrasjon: Prosjekteringsgruppen Nye Rikshospitalet, OUS

Bilde 1/4

Bildegalleri fullskjermvisning

Lukk

Illustrasjon som viser barne- og ungdomssenteret med takterrasse. Gaustad ligger til høyre utenfor bildet. Eksisterende Rikshospital ses i lys grå farge, og den nye forplassen ses i venstre hjørne.

Illustrasjon: Prosjekteringsgruppen Nye Rikshospitalet, OUS

Illustrasjon av fellesområde. Det vil etableres egne ungdomsrom inne i bygget, samt eget dedikert område tilrettelagt for denne aldersgruppen på takterrassen. Pårørende vil også ha egne dedikerte rom i bygget, samt egen tilrettelagt sone på takterassen.

Illustrasjon: Prosjekteringsgruppen Nye Rikshospitalet, OUS

Illustrasjon av døgnområde i barne- og ungdomssenteret. Lekerommene for de mindre barna blir plassert inntil glassatriet og med heis i umiddelbar nærhet som tar dem opp til takterrassen. Det er lagt inn treningsrom og arealer for fysioterapi i senteret.

Illustrasjon: Prosjekteringsgruppen Nye Rikshospitalet, OUS

Det nye barne- og ungdomssenteret ses midt i bildet, ovenfor Lindekollen. Gaustad sykehus ses til høyre, og Nevroklinikkens arealer i dag er i den østlige delen av Rikshospitalet som ses bak det nye barne- og ungdomssenteret.

Illustrasjon: Prosjekteringsgruppen Nye Rikshospitalet, OUS

Det planlegges korte avstander mellom SSE-funksjonene, for noen av dem kortere enn i dag. Endelig plassering avgjøres på senere tidspunkt, foreløpig er det ingen av sengerommene på Nye Rikshospitalet som er fordelt til konkrete pasientgrupper.

Det helhetlige pasienttilbudet for kompleks epilepsi skal videreutvikles på Rikshospitalet/Gaustad, tett på samarbeidende fagmiljøer. Nærhet til nevrokirurgi, radiologi- og nukleærfunksjoner, akuttmottak og andre kompetansemiljøer legger til rette for helhetlige pasientforløp og vil kunne styrke SSE som et nasjonalt akkreditert epilepsisenter. På Gaustad vil det gjennom andre byggetrinn samles flere forskningsmiljøer, kompetansesentre, simuleringssenter og administrative funksjoner.

Medvirkning og dialog 

Nå som andre byggetrinn går over i konseptfasen er det tre alternativer som skal utredes nærmere. Plasseringen av SSE er lik i alle alternativer – sengerom på Rikshospitalet, og støttefunksjoner og noen kontorer i bygg 3 på Gaustad, med kort avstand til sengeområdene.  

I løpet av våren starter medvirkning for utforming av arealene for SSE som er del av andre byggetrinn. Medvirkningen dreier seg om å etablere mer konkrete oversikter over virksomhetens behov for rom/arealer i bygg 3 på Gaustad, og hvordan disse funksjonene kan plasseres inn i bygget. Epilepsiforbundet vil inviteres til å delta i medvirkning. Eventuelle tilpasninger for SSEs virksomhet i eksisterende Rikshospital vil avklares gjennom intern dialog i Oslo universitetssykehus. Det er fremdeles tidlig i planleggingen, og det er mye som gjenstår på et detaljnivå.

Spørsmål som vil besvares senere 

Fagmiljøet på SSE har spilt inn behov, og flere spørsmål skal ses på i tiden fremover. Prosjektinnrammingen som har pågått i 2025 har handlet om overordnet plassering av sykehusfunksjoner i andre byggetrinn.

Eksempler på noen områder som skal diskuteres i forbindelse med konseptfaseutredning og/eller videre dialog:  

• Spesialrom og tilrettelegging for barn 
• Pedagogisk utredning, skole 
• Observasjonsrom 
• Kjøkken til ketogen diett og mulighet for å følge opp barn under medisinjustering  
• Utearealer og miljø  
• Trafikk og trygghet rundt Rikshospitalet  
• Tverrfaglig samarbeid 
• Teamarbeid og undervisningsrom nær pasientene