Prosigna sparer penger og plager

Mange års forskning

Prosigna er en genprofileringsanalyse oppdaget av brystkreftforskere i USA og Norge, som er videreutviklet over mange år.

– Vi har nå et verktøy som brukes i klinisk utredning og behandling ved alle sykehus som behandler brystkreft i Norge, sier Hege Oma Ohnstad, studieleder og overlege ved Oslo universitetssykehus (OUS).

– Den ene studien i vårt pågående forskningsprosjekt, EMIT, tester prosignatesten i klinisk praksis (EMIT1).

Foto: Oslo universitetssykehus, Berit Lagaard

Gentesting for målrettet behandling

Målet har vært å bruke gentesting for å gjøre brystkreftbehandling målrettet og mer effektiv, og å evaluere effekten av slik testing. Tidligere studier har identifisert pasientgrupper med ulik molekylær profil på kreftsvulstene sine. Deretter har forskerne fulgt de ulike gruppene over tid for å se hvilke som har hatt lav eller høy  risiko for tilbakefall ved ulike behandlingsvalg.

– Ved utprøving av Prosigna fant vi at omtrent 45 prosent av de med hormonfølsom HER2-negativ tidlig brystkreft, som før ville fått en kombinasjon av cellegift  og hormonbehandling, kunne unngå cellegift nårProsigna ble brukt i diagnostiseringen. Resultatene viste  også at omtrent 12 prosent av de som tidligere bare fikk  hormonbehandling, har en molekylær risikoprofil som gir høyere risiko for tilbakefall og sannsynligvis vil dra nytte av cellegiftbehandling for å bedre prognosen, sier Oma Ohnstad.

– Med Prosigna har det dermed blitt mulig å forhindre både over- og underbehandling av pasienter med visse typer brystkreft. De som ikke trenger cellegift slipper, mens de som trenger det får, sier Bjørn Naume, professor og overlege ved OUS, og hovedansvarlig for EMIT-prosjektet.

Overbehandling er et problem

Overbehandling av kreftpasienter er et problem. Spesielt cellegiftbehandling kan gi pasientene mange plager, redusert livskvalitet og fravær fra jobb og samfunnsliv.

– Cellegiftbehandling koster sykehusene mye penger. Men mest kostbart er nok virkningen for samfunnet. Pasientene er ofte midt i livet, med forpliktelser overfor  både familie, jobb og lokalsamfunn. Hvis vi ved mer målrettet diagnostisering og skreddersydd behandling kan forhindre at et stort antall brystkreftpasienter blir satt ut av spill på grunn av overbehandling, så sparer vi samfunnet mye – både i kroner og øre, men også i form av lidelse og plager, konkluderer Naume.

Forskerteamet har nå laget en helseøkonomisk analyse. Resultatene viser en tydelig besparelse for hele samfunnet ved å benytte testen.

– Testen er dyr, men det er altså dyrere å la være, sier Naume.

Likere utredning og behandling

En sammenligning av behandlingsanbefalinger gitt på ulike sykehus i Norge avdekket at pasienter fikk ulike behandlingsanbefalinger når kun daværende standarddiagnostikk lå til grunn.

– Pasienter med samme kreftkarakteristika bør få tilnærmet lik behandlingsanbefaling uansett hvor de utredes og behandles, konstaterer Naume.

Og med Prosigna som en del av standard diagnostiseringsverktøy i hele landet, får pasienter likere utredning og behandlingsbeslutning – uavhengig av hvor de bor.

Kompetanseheving er nødvendig

Da Beslutningsforum i 2019 bestemte at Prosigna-testen kunne innføres som standard diagnoseverktøy i hele landet, måtte man lære opp patologer og laboratorier til å utføre testen og klinikere til å forstå resultatene av den.

– Vi har jobbet med å få på plass selve analyseinstrumentet og kompetanse til å utføre og analysere denne type tester på alle sykehus som behandler kreft i Norge. Vi måtte også etablere rutiner og logistikk rundt prøveforsendelser og formidling av testsvar. Alt dette måtte tilpasses klinisk virksomhet og rutiner på de ulike sykehusene. Men nå er endelig Prosigna på plass og i bruk i hele landet, avslutter Oma Ohnstad.