Priser til fremragende forskningsartikler publisert høsten 2024

Seks forskningsmiljøer mottok 50 000 kroner hver, øremerket til videre forskning.

- Blant vinnerne ved denne tildelingen finner vi ny kunnskap tumorinfiltrerende immunceller, KI-assistert prediksjon av immunterapieffekt, barnediabetesdata fra internasjonale registre, nye digitale 3D-verktøy for planlegging av hjertekirurgi hos barn, sammenheng mellom rusbrukmønstre og langtidsforløp av psykoselidelser og effekt av legemiddelassistert rehabilitering på forekomst av overdosedødsfall etter fengselsløslatelse. Årets vinnerartikler illustrerer på en utmerket måte at forskningen ved OUS bidrar til at nye teknologiske muligheter kan forbedre klinisk praksis og at systematisk bruk av kvalitetsregistrene kan gi bedre behandling og redusere unødige lidelser blant pasientene, sier forskningsdirektør Erlend Smeland som sto for utdelingen.

Prisene for fremragende forskningsartikler deles ut to ganger i året med utgangspunkt i over 2 400 vitenskapelige artikler som utgår årlig fra OUS. Det er klinikkenes forskningsutvalg som nominerer artiklene og en ekstern komité som evaluerer og endelig velger ut de seks verdige vinnerne. 
Vinnerartiklene skal ha oppnådd internasjonal gjennomslagskraft eller utmerket seg på andre måter. Det kreves også at artiklene holder særs høy kvalitet og formidler viktige funn.

Likeverdige vinnere:

Potensialet for naturlige dreperceller i kreftbehandling
- Herman Netskar et al.

Pan-cancer profiling of tumor-infiltrating natural killer cells through transcriptional reference mapping
Herman Netskar, Aline Pfefferle, Jodie P. Goodridge, Ebba Sohlberg, Olli Dufva, Sarah A. Teichmann, Demi Brownlie, Jakob Michaëlsson, Nicole Marquardt, Trevor Clancy, Amir Horowitz og Karl-Johan Malmberg
Nature Immunology
doi.org/10.1038/s41590-024-01884-z

Artikkelsammendrag:
Naturlige dreperceller, kjent som NK-celler, er en del av vårt medfødte immunforsvar og kan forsvare oss mot kreft. Artikkelen utforsker hvordan disse cellene fungerer og ser ut på tvers av ulike vev. Til tross for at NK-celler har evnen til å oppdage og bekjempe kreftceller, klarer noen krefttyper å svekke dem, og dermed utvikler det seg kreftsykdom. Det er derfor et behov for å bedre forståelsen av biologien til NK-celler for å utvikle nye terapier basert på disse cellene.

I artikkelen presenteres et nyutviklet referansekart over NK-celler. Dette arbeidet er et bidrag til det globale initiativet Human Cell Atlas, som har som mål å kartlegge alle celletyper i menneskekroppen. NK-cellene er kartlagt både i friskt vev og i blod, og i tillegg sammenlignes de normale NK-cellene i friske vev med NK-celler som finnes i ulike krefttyper.

Dette kartet gir innsikt i hvordan NK-celler fungerer i friskt vev og hvordan de ser ut i møte med kreftsvulster. Studien viste at NK-celler har forskjellige tilstander som kan predikere kreftpasienters overlevelse. To typer NK-celler ble identifisert som spesielt viktige: en type som er motstandsdyktig mot kreft og har bedre evner til å drepe kreftceller, og en type som er sårbar for svulstenes påvirkning og i mindre grad kan bidra til dette.

Resultatene kan gi innsikt i hvordan nye kreftbehandlinger kan bli utviklet. Ved å forstå hvordan disse cellene opererer, kan mer effektive immunterapier som utnytter NK-cellenes dreperegenskaper bli designet.

Komiteens begrunnelse:
NK-celler er en viktig undergruppe av T celler i immunsystemet som dreper spesielle svulstceller uten forutgående immunisering. NK-cellene er derfor en del av det naturlige immunforsvaret. De kan være viktige for å kontrollere cellevekst og i forsvar mot utvikling av svulster. I denne studien har Netskar et al gjort en elegant kartlegging av NK-celler i ulike krefttyper. De etablerte en enkeltcelle transkripsjonelt referansekart under NK-celledifferensiering i friske celler fra blod og normalt vev. Referansekartleggingen ble sammenlignet inn mot analyse av cellulære forskjeller og genprogrammer fra ulike krefttyper for å undersøke hvordan tumormikromiljøer påvirker NK-cellene. Funnene i denne studien gir grunnlag for å undersøke hvordan tumormikro-økosystemer utvikler seg under ulike eksperimentelle eller kliniske forhold. Basert på dette kan det utvikles nye NK-celleterapier og dette vil være viktig referansearbeid for fremtidig immunterapi.

Kunstig intelligens for presisjonsbehandling med immunterapi ved lungekreft
- Mehrdad Rakaee et al.

Deep Learning Model for Predicting Immunotherapy Response in Advanced Non−Small Cell Lung Cancer
Mehrdad Rakaee, Masoud Tafavvoghi, Biagio Ricciuti, Joao V Alessi, Alessio Cortellini, Fabrizio Citarella, Lorenzo Nibid, Giuseppe Perrone, Elio Adib, Claudia A M Fulgenzi, Cassio Murilo Hidalgo Filho, Alessandro Di Federico, Falah Jabar, Sayed Hashemi, Ilias Houda, Elin Richardsen, Lill-Tove Rasmussen Busund, Tom Donnem, Idris Bahce, David J Pinato, Åslaug Helland, Lynette M Sholl, Mark M Awad, David J Kwiatkowski
JAMA Oncology
doi.org/10.1001/jamaoncol.2024.5356

Artikkelsammendrag:
Immunterapi har gitt nytt håp til mange med lungekreft, men dessverre virker behandlingen bare for noen. Hvordan kan vi vite på forhånd hvem som vil ha nytte? Det er nettopp dette spørsmålet forskere nå prøver å besvare – med hjelp fra kunstig intelligens.

I en stor internasjonal studie ledet fra Oslo universitetssykehus, har forskere utviklet en ny KI-modell kalt Deep-IO. Ved å analysere vanlige mikroskopibilder av kreftvev kan modellen forutsi hvilke pasienter som mest sannsynlig vil respondere på immunterapi. Og den gjør det med imponerende presisjon.

Nesten 1 000 pasienter og 300 000 vevsbilder ble analysert i studien, som involverte forskere fra 18 institusjoner i fem land. Resultatene viser at Deep-IO er like god – eller bedre – enn dagens biomarkører som PD-L1 og TMB.

Ved å kombinere kunstig intelligens med tradisjonelle metoder, kan leger lettere velge riktig behandling, unngå unødvendige bivirkninger og spare verdifulle ressurser. Målet er klart: mer treffsikker behandling for den enkelte pasient.

Komiteens begrunnelse:
Førsteforfatter Mehrdad Rakaee og hans kollegaer har utviklet en kunstig intelligens-basert prediksjon for effekt av immunterapi ved langtkommen ikke-småcellet lungekreft.  Modellen, som er basert på data fra i underkant av 1000 pasienter, kunne bedre forutsi respons på immunterapi enn de markører som i dag brukes i klinikken.  Modellen kalles Deep-IO og den kan forutsi effekt fra bildet av ett enkelt histologisnitt, noe som gir et mer tilgjengelig og kostnadseffektivt alternativ. Studien vil sannsynligvis føre til bedre diagnostikk og behandling av denne typen lungekreft, og gruppen planlegger nå tilsvarende studier på andre kreftformer.

God diabetesbehandling hos barn i Norge!
- Anthony T Zimmermann et al.

Treatment regimens and glycaemic outcomes in more than 100 000 children with type 1 diabetes (2013–22): a longitudinal analysis of data from paediatric diabetes registries
Anthony T. Zimmermann, Stefanie Lanzinger, Siv Janne Kummernes, Nicolai A. Lund-Blix, Reinhard W. Holl, Elke Fröhlich-Reiterer, David M. Maahs, Osagie Ebekozien, Saketh Rompicherla, Justin T. Warner, Saira Pons Perez, Holly Robinson, Maria E. Craig, Stephanie Johnson, Karin Akesson, Alexander Thorén, Katarina Eeg-Olofsson, Ajenthen G. Ranjan, Mette Madsen, Michael Witsch, Heiko Bratke, G. Todd Alonso, Zdenek Sumnik, Vit Neuman, Ondrej Cinek, Torild Skrivarhaug og Jannet Svensson
The Lancet Diabetes & Endocrinology
doi.org/10.1016/S2213-8587(24)00279-1

Artikkelsammendrag:
Behandlingsregimer og resultater hos mer enn 100 000 barn med type 1 diabetes (T1D) i tidsperioden 2013-2022: internasjonal studie fra ni barnediabetesregistre. T1D er en livslang, alvorlig sykdom med prognostisk høy risiko for senskader og tapte leveår. Viktigste årsak til senskader og død er høyt blodsukker over tid. HbA1c beskriver blodsukker siste 8-12 uker. HbA1c er den viktigste kvalitetsvariabelen som sier noe om økt risiko for å utvikle diabetessenskader. Nasjonale barnediabetesregistre er etablert i mange land. Målet med registrene er å kartlegge T1D; totalt antall pasienter, endring i insidens, andel komplikasjoner, behandlingsresultater (HbA1c). I tillegg jobber registrene aktivt med kvalitetsforbedringsarbeid.

Målet med studien var to-delt: 1) Å vise utviklingen i diabetesbehandlingen hos barn internasjonalt. 2) Å sammenligne registrene på forskjeller i behandlingsregimer og i behandlingsresultater.

I Norge har aktivt kvalitetsforbedringsarbeid bidratt til en betydelig bedring i behandlingsresultatene. I denne studien deltar åtte nasjonale og et internasjonalt barnediabetesregister. Barnediabetesregisteret (Norwegian Childhood Diabetes Registry (NCDR)) er et nasjonalt medisinsk kvalitetsregistrene i HSØ. Barne- og ungdomsklinikken, OUS, har ansvaret for Barnediabetesregisteret. Lancet Diabetes-Endocrinology har lagt resultatene av benchmarkingskurvene til supplement. Artikkelen viser at samlet blir alle landene bedre. Fig. 1-7 Supplementary appendix 6 viser at forskjellene mellom landene er store. Sverige er best, tett fulgt av de andre nordiske landene. De nordiske barnediabetesregistrene har siden 2008 hatt et tett samarbeid for å fremme best mulig behandling av T1D, lære av hverandre, og å bruke barnediabetesregistre til å fremme kvalitetsforbedring nasjonalt. Dataene fra de nordiske landene er svært gode. Overføringseffekten av å vise denne typen benchmarkingskurver er stor. Det gir kunnskap om at det er mulig å få til lavere blodsukkere uten økning i alvorlig lavt blodsukker. Lavere HbA1c gir håp om færre senkomplikasjoner, og færre tapte leveår for denne pasientgruppen.

Komiteens begrunnelse:
Denne studien sammenfatter resultater fra et enormt pasientmateriale med over 100 000 barn og ungdommer med type 1-diabetes fra i alt 9 kvalitetsregistre i tiårsperioden 2013-22.  Det norske Barnediabetesregisteret er ett av dem, og leder for Barnediabetesregisteret overlege/professor Torild Skrivarhaug er seniorforfatter på studien.  Studien viser en klar forbedring av HbA1c i alle deltakende land, men det er samtidig store forskjeller landene imellom, og videre forbedringsarbeid er nødvendig for å nå behandlingsmålene både i Norge og øvrige land.  Studien viser også det store potensialet som ligger i kvalitetsregistre, både for å følge behandlingsmål og komplikasjoner hos barn og ungdom med diabetes over tid, og ikke minst hvilken læring og forbedring av behandling som slike registre kan bidra til.

Digitalt «røntgensyn» kan gi tryggere hjerteoperasjoner hos barn og unge
- Matthias Lippert et al.

Cardiac anatomic digital twins: findings from a single national centre
Matthias Lippert, Karl-Andreas Dumont, Sigurd Birkeland, Varatharajan Nainamalai, Håvard Solvin, Kathrine Rydén Suther, Bjørn Bendz, Ole Jakob Elle, Henrik Brun
European Heart Journal – Digital Health
doi.org/10.1093/ehjdh/ztae070

Artikkelsammendrag:
Hva om kirurger kunne se pasientens hjerte i 3D – før de åpner brystkassen? Denne ideen, som kan høres ut som science fiction, er nå blitt virkelighet gjennom norsk forskning. Ved hjelp av kunstig intelligens og hologramteknologi har forfatterne utviklet digitale tvillinger av hjerter med medfødte feil – og testet hvordan disse kan endre planlegging og gjennomføring av hjerteoperasjoner.

Hvert år blir omtrent 1 av 100 nyfødte i Norge født med en strukturell hjertefeil. Mange av dem lever et helt liv med følgene – noen må opereres flere ganger. Artikkelen viser at holografiske "hjertemodeller" gir legene langt bedre oversikt over komplekse hjertefeil, og i flere tilfeller endret disse modellene behandlingsplanen under hjerteteammøter. Resultatene viser også tendenser til færre komplikasjoner og økt trygghet i beslutningene. I tillegg ble det også utviklet et kunstig intelligens-verktøy som automatisk lager disse digitale tvillingene av hjertet basert på pasientens egne MR- og CT-bilder – raskt og effektivt.

Denne teknologien gir kirurgene en helt ny form for "røntgensyn", og kan bli en del av fremtidens standard i operasjonssaler. Visualisering i 3D kan bety færre inngrep, mindre risiko og bedre livskvalitet – særlig for de yngste pasientene med mest kompliserte diagnoser.

Komitéens begrunnelse:
I denne elegante studien benytter Lippert et al. digitale modeller av hjertet for preoperativ planlegging for bedre kirurgisk behandling hos barn med medfødt hjertefeil.  Studien viser at bruk av digitale «tvillinger» i planleggingen, her anatomisk og isolert til hjertet, gir færre komplikasjoner ved operasjoner der man fulgte den holografiske planen sammenliknet med standard planlegging. Studien er prospektiv på 50 pasienter og den digitale modellen endret strategi for kirurgi i 68% av tilfellene. Resultatene fra denne studien viser at tverrfaglig teknologisk og medisinsk samarbeid i planlegging av korrektiv operasjon kan redusere antall reoperasjoner, noe som vil få økt betydning fremover i en rask utvikling av høyteknologisk medisin.

Forskjeller i langtidsforløpet av psykoselidelser kan delvis forklares av ulike rusbruksmønstre
- Isabel Kreis et al.

Behind the heterogeneity in the long-term course of first-episode psychosis: Different psychotic symptom trajectories are associated with different patterns of cannabis and stimulant use
Isabel Kreis, Trine Vik Lagerberg, Kristin Fjelnseth Wold, Gina Åsbø, Carmen Simonsen, Camilla Bärthel Flaaten, Magnus Johan Engen, Siv Hege Lyngstad, Line Hustad Widing, Torill Ueland, Ingrid Melle
Schizophrenia Research
doi.org/10.1016/j.schres.2024.07.006

Artikkelsammendrag:
Schizofreni og andre psykoser er alvorlige psykiske lidelser med heterogent forløp: mens noen opplever varig bedring etter første behandling, opplever andre tilbakefall av psykotiske symptomer (vrangforestillinger og hallusinasjoner). Vi mangler imidlertid systematisk kunnskap om ulike langtidsforløp og underliggende mekanismer, noe som er avgjørende for målrettet behandling.

I den aktuelle studien er langtidsforløpet av psykotiske symptomer over 10 år kartlagt hos pasienter som var i gang med sin første psykosebehandling ved studieinklusjon. Subgrupper med distinkte forløpsmønstre ble identifisert ved hjelp av datadrevne statistiske metoder.

54% opplevde en vedvarende nedgang av psykotiske symptomer («stabil remisjon»), mens 22% hadde utpreget psykotiske symptomer gjennom hele oppfølgingsperioden («vedvarende psykose»). Resten viste forholdsvis ustabile forløp: 16% opplevde «forsinket remisjon» etter ca. 5 år i behandling, og 8% opplevde «sene tilbakefall», dvs. en økning i psykotiske symptomer etter 4-5 år.

Analyser av rusbruksmønstre i oppfølgingsperioden avdekket en sammenheng med de ustabile førløpene: «Forsinket remisjon» var knyttet til høyt, men ikke sporadisk, forbruk av cannabis og/eller sentralstimulerende midler i de første fem årene mens «sene tilbakefall» var knyttet til sporadisk bruk av sentralstimulerende midler gjennom hele oppfølgingsperioden.

Disse funnene tyder på at heterogeniteten i langtidsforløpet delvis skyldes rusmiddelbruk, og at risikoen for et ugunstig langtidsforløp kan reduseres ved behandling av rusmiddelbruk. Her bør man være spesielt oppmerksom på å forebygge enhver bruk av sentralstimulerende midler, mens en reduksjon av cannabisbruk kan gi positive effekter selv om bruken ikke avsluttes helt.

Komiteens begrunnelse:
Psykoser er en gruppe sykdommer som vanligvis varer over mange år, om med periodevis forverring og forbedring av symptomene. Det er få studier som har fulgt pasienten mer enn 5 år etter første episode med psykose. Det er antatt at rusmidler som cannabis kan forverre psykosesymptomene. Effekter av cannabis over tid har ikke blitt studert utover noen få års observasjonstid. Kreis og medarbeidere har fulgt 192 pasienter over 10 år med tanke på psykosesymptom og bruk av cannabis. Dette er den første kjente studien med data-drevet klassifikasjon av langtids-psykosesymptom og cannabis-bruk. Ikke alle typer psykosesymptomer ble påvirket cannabis, og risiko for psykosesymptom reduseres ved å begrense cannabis-bruk. Artikkelen er et viktig innlegg i den offentlige debatten om rusmiddelbruk og mental helse.

LAR-behandling under fengsling reduserer risiko for overdose etter løslatelse
- Anne Bukten og Marianne Riksheim Stavseth

Estimated effects of opioid agonist treatment in prison on all-cause mortality and overdose mortality in people released from prison in Norway: a prospective analysis of data from the Norwegian Prison Release Study (nPRIS)
Anne Bukten og Marianne Riksheim Stavseth
The Lancet Public Health
doi.org/10.1016/S2468-2667(24)00098-7

Artikkelsammendrag:
Overdose er den vanligste dødsårsaken for mennesker som løslates fra fengsel. Likevel har man hatt lite kunnskap om hvordan ulike risikofaktorer og beskyttende faktorer spiller sammen når det gjelder dødelighet etter fengselsopphold. Målsettingen med studien var å undersøke dødelighet og overdosedødelighet blant personer som ble løslatt fra norske fengsler i perioden 2000-2022, med bruk av norske registerdata. Blant personer med kjent opioidbrukslidelse før fengsling, ble det funnet en tydelig sammenheng mellom legemiddelassistert rehabilitering (LAR)-behandling under fengsling og redusert dødelighet etter løslatelse. LAR-behandling reduserte risikoen for både død generelt og død som følge av overdose med henholdsvis 42 % og 49 % i løpet av de første seks månedene etter løslatelse, justert for en rekke andre faktorer. Resultatene fra studien understreker at fengsel er en viktig arena for initiering av LAR-behandling for personer med behandlingsbehov, samt at LAR-behandling må fortsette under fengsling for personer som allerede er under behandling.

Komiteens begrunnelse:
Norge har internasjonalt høy forekomst av dødsfall grunnet opiatoverdose, både i den generelle befolkningen og hos løslatte fra fengsel. Internasjonale studier av opioid-behandling (f.eks. metadon) i fengsel viser at dette gir lavere dødelighet etter løslatelse. Bukten og Stavseth har studert generell dødelighet og overdose-dødelighet hos personer løslatt fra fengsel i perioden 2000-2022. Forfatterne beskriver hvordan bruk av opioid-behandling av opioid-avhengige i fengsel kan halvere overdosedødsfall etter løslatelse. Studien anbefaler at alle opioid-avhengige i norske fengsel bør få tilbud om opiat- eller opiatlignende behandling. Forfatterne fant også en nedgang i dødelighet hos løslatte fanger i perioden 2000 til 2022, og konkluder med at dette skyldes lavere forekomst av død ved opiat overdose. Forfatterne understreker at andre studier støtter deres observasjoner. Det tar tid å innføre opiat-behandling av opiatavhengighet i fengsel. I Europa er der en forsinkelse på omtrent 9 år fra opiat-behandling blir brukt som et tilbud generelt i samfunnet til slik behandling tilbys i fengsel. Studien belyser viktige etiske problemer i forholdet mellom rusmiddel-avhengighet, kriminalitet og medisinsk behandling.