Priser til fremragende forskere ved Oslo universitetssykehus 2025

Vinner av Excellent Researcher Award 2025

Per Kristian Eide er overlege/seksjonsleder ved Nevrokirurgisk avdeling, Nevroklinikken, og professor ved Institutt for Klinisk medisin, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo. Eide leder for tiden K.G. Jebsen-senter for hjernevæskeforskning.

Komiteens begrunnelse:
Per Kristian Eide is a distinguished neurovascular surgeon and an internationally recognized expert in the field of neurofluids. With over 25 years of clinical experience at the Department of Neurosurgery at Oslo University Hospital (OUH), and as Professor of Neurosurgery at the University of Oslo, he has made enduring contributions to both clinical practice and scientific advancement. At 61, Professor Eide has authored 248 original scientific publications, holds numerous patents, and has an H-index of 61 - underscoring the high impact of his work.

His research has significantly advanced our understanding of solute transport and waste clearance in the human brain, an area traditionally reliant on animal studies due to challenges of in vivo investigation in humans. Through innovative approaches, Professor Eide and his collaborators have studied exchange of larger non-water molecules between cerebrospinal fluid (CSF) spaces and the brain parenchyma. Among his most notable findings are the identification of a previously unrecognized compartment surrounding cortical arteries, crucial for CSF-mediated transport, and pioneering studies demonstrating molecular passage from the subarachnoid space to the meninges and skull bone marrow, highlighting potential mechanisms for neuroimmune interaction.  

In parallel with his research, Professor Eide has made lasting contributions to the surgical management of CSF-related disorders, including Chiari malformations, idiopathic intracranial hypertension, and idiopathic normal pressure hydrocephalus - a condition with significant implications for treatable dementia. He has also been at the forefront of developing and implementing intrathecal enhanced MRI as a less invasive alternative to traditional intracranial pressure monitoring, a technique now adopted as standard care at OUH.

His leadership and vision were further recognized with the establishment of the K.G. Jebsen Centre for Brain Fluid Research in 2024. Professor Eide's work continues to enhance the scientific environment at Oslo University Hospital and strengthen its international reputation.

Given his exceptional scientific achievements, clinical innovations, and leadership, Professor Per Kristian Eide is an outstanding nominee for the 2025 Excellence Researcher Award at Oslo University Hospital.

Hva betyr denne utmerkelsen for deg?

Det er en stor ære å motta denne prisen, ikke minst siden prisen utgår fra min hovedarbeidsgiver gjennom mange år. For meg og hele forskningsmiljøet er også denne prisen en betydelig oppmuntring for videre forskningsarbeid. Jeg er svært takknemlig!

Hva går din nåværende forskning ut på?

Mesteparten av min forskning er nå knyttet til K.G. Jebsen senter for hjernevæskeforskning som jeg er så heldig å få lede. Sammen med fremragende forskere fra ulike fagdisipliner søker vi å forstå mekanismene bak den væske og stofftransporten som skjer utenfor blodårene i hele hjernen, og hvordan denne transporten skjer over hjernehinnene og på den måten forbinder det perifere immunsystem med hjernen. Dette har spesielt betydning for å forstå hjernens renseevne, hvordan hjernerens kan svikte og resultere i sykdom, og hvordan medikamenter kan gis til hjernen utenfor blodårene. Et hovedfokus er å forstå hvordan hjernevæsken kan brukes til å diagnostisere og behandle alvorlige hjernesykdommer.

Hvordan vil forskningen komme pasientene til nytte?

Vi arbeider med ny diagnostikk, dels basert på bildeundersøkelse av hjernen og andre basert på blodprøver. I ett prosjekt arbeider vi med metode for persontilpasset dosering av cellegift som gis i spinalvæsken ved visse typer kreft. På sikt er visjonen å kunne gi ny type behandling via hjernevæsken, for eksempel ved nevrodegenerative tilstander. 

Likeverdige vinnere av Early Career Awards 2025

Ibrahim Akkouh er forsker ved Avdeling for medisinsk genetikk, Klinikk for laboratoriemedisin, og ved Institutt for Klinisk medisin, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo.

 Komiteens begrunnelse:

 Dr. Ibrahim Akkouh is a molecular biologist and bioinformatician who earned his Ph.D. in Molecular Psychiatry from the University of Oslo in 2020. Currently, he serves as a researcher in the Psychiatric Molecular Genetics group at the Department of Medical Genetics, Oslo University Hospital. His work bridges molecular biology and psychiatry, focusing on the biological underpinnings of severe psychiatric disorders.

Dr. Akkouh has made significant contributions to the field, particularly through his innovative use of induced pluripotent stem cell (iPSC) models to study disease mechanisms and treatment responses. His research has led to over 20 original publications, including papers in high-impact journals. Notably, his study on schizophrenia-derived brain organoids provided novel insights into the mechanisms of action of mood-stabilizers, earning recognition in an editorial press release.

Beyond his research, Dr. Akkouh has demonstrated leadership as co-Principal Investigator of a Helse Sør-Øst-funded project developing a psychopharmacological screening platform using iPSC-derived cortical organoids. He also contributes to the management of large-scale transcriptomic datasets at the Center for Precision Psychiatry.

Dr. Akkouh's interdisciplinary approach, combining cutting-edge molecular techniques with psychiatric research, positions him as a very promising leader in precision psychiatry. His achievements and ongoing contributions make him a highly deserving candidate for the Early Career Award in Medicine.

Hva betyr denne utmerkelsen for deg?

Det er en stor glede og ære for meg personlig å motta denne prisen, men den er først og fremst en anerkjennelse av det tverrfaglige forskningsmiljøet som jeg er en del av. Denne utmerkelsen er også en indikasjon på at vår forsking er av generell interesse, noe som igjen tyder på at vi forhåpentligvis beveger oss i riktig retning.

Hva går din nåværende forskning ut på?

Hovedformålet med forskningen min er å øke vår kunnskap om de biologiske og molekylære mekanismene som ligger til grunn for alvorlige psykiske lidelser samt hvordan de vanligste medikamentene som brukes i behandlingen virker på hjernen. Håpet er at dette skal kunne bane veien for mer tilpassede behandlinger som både er mer effektive enn de nåværende og som unngår de negative bivirkningene. En stor utfordring med grunnforskning på psykiske lidelser er mangelen på eksperimentelle modeller som gjør det mulig å studere sykdomsrelaterte forandringer i hjernen. I forskningen min utleder vi stamceller fra pasienter med psykiske lidelser og utvikler disse cellene til små hjerneorganoider som på mange måter gjenspeiler donorhjernen. Deretter eksponerer vi organoidene for ulike medikamenter før vi utfører molekylære og funksjonelle analyser for å kartlegge de cellulære virkningene. Denne tilnærmingen er ganske fleksibel og gir rom for en rekke eksperimenter. Blant annet gjør metoden det mulig å studere de tidligste og minst tilgjengelige fasene i sykdomsutviklingen.

Hvordan vil forskningen komme pasientene til nytte?

Med grunnforskning er det ikke alltid like lett å se en øyeblikkelig nytteverdi for pasientene. Men i det lange løp håper jeg at vår forskning kan bidra til utviklingen av mer effektive behandlingsalternativer. I et pågående prosjekt undersøker vi hvordan ulike psykedeliske stoffer påvirker hjernen. Med dette prosjektet håper jeg å kunne ta del i en ny og spennende utvikling i psykiatrien som kan føre til et paradigmeskifte i behandlingen av psykiske lidelser.

Mehrdad Rakaee er forsker ved Institutt for kreftforskning, Kreftklinikken, og førsteamanuensis II ved UiT Norges arktiske universitet

 Komiteens begrunnelse:

Dr Mehrdad Rakaee holds a Master’s degree in Applied Genetics, from Bangalore University and a Ph.D. in Biomedicine from the University of Tromsø (UiT). From 2020 to 2021, he was a visiting fellow at Harvard Medical School. Since 2023, he has served as a researcher at the Department of Cancer Genetics, Oslo University Hospital, Radiumhospitalet, and holds a part-time Associate Professorship at UiT. He has strong international collaborations and since 2024, he is Honorary Researcher at Imperial College London. He has published 38 original articles, several in high-impact international journals.

Dr. Rakaee has led multiple computational and AI-driven pathology projects in precision immunotherapy. He spearheaded the development of Deep-IO, a novel AI algorithm capable of predicting immunotherapy response directly from histology images in lung cancer. This innovative tool is currently being refined and validated for additional lung cancer subtypes. Beyond this, he also applies machine learning models to integrate RNA sequencing and multiple immunofluorescence (mIF) data from clinical trials, leading to the discovery of RNA and mIF signatures predictive of immunotherapy response. He is currently developing several additional AI-driven pipelines with strong preliminary results. Furthermore, he contributes to genomic pipeline development and clinical variant interpretation in the InPred/IMPRESS in Northern Norway initiatives, bridging research and clinical practice.

In 2024, Dr. Rakaee was awarded the Young Researcher Award of 2024 at Onkologisk Forum.

Dr Rakaee’s scientific excellence, innovative approach, and international collaborations make him an exceptional candidate for this award. His continued work promises to be of great strategic value to Oslo University Hospital.

Hva betyr denne utmerkelsen for deg?

Takk for denne æren, det betyr utrolig mye for meg og alle de dyktige kollegene jeg får jobbe sammen med. Det gir ny energi til å fortsette å utfordre grensene for hva vi kan få til med kunstig intelligens (KI) i kreftforskning. Og kanskje aller viktigst: det gir motivasjon til å løfte fram unge forskere og bidra til at de lykkes.

Hva går din nåværende forskning ut på?

Kreftbehandling har kommet langt, men vi mangler fortsatt gode biomarkører for å vite hvem som faktisk har nytte av behandlingen, spesielt når det gjelder immunterapi. Derfor forsker vi på hvordan vi kan bruke kunstig intelligens til å hente ut skjult informasjon fra helt vanlige vevsprøver og genetiske analyser av svulster.

Sammen med kolleger i Norge, USA og UK utvikler vi datamodeller som kan lære av tusenvis av bilder og genetiske data fra kreftpasienter. Målet er å hjelpe kreftleger med å treffe riktigere behandlingsvalg, slik at færre får behandling som ikke vil hjelpe, og flere får presis behandling til riktig tid.

Vi har allerede vist at dette kan fungere i lungekreft, og nå jobber vi med å teste disse metodene i flere studier; slik at de en dag kan bli en del av standard kreftbehandling. Samtidig vet vi at kreftbehandling ikke er "en størrelse passer alle". For eksempel får noen immunterapi alene, andre i kombinasjon med cellegift, og behandlingen kan gis på ulike tidspunkter i sykdomsforløpet.

Derfor jobber vi nå videre med å tilpasse våre KI-modeller til disse variasjonene, slik at vi kan gi enda mer treffsikre råd til både pasienter og behandlere. Dette er et viktig steg mot en mer personlig kreftbehandling, hvor vi utnytter all tilgjengelig kunnskap for å gi hver enkelt pasient best mulig behandling.

Hvordan vil forskningen komme pasientene til nytte?

KI utvikler seg i rekordfart, og vi ser at både myndigheter og industri investerer tungt i dette feltet. I helsevesenet har vi allerede sett KI bli tatt i bruk, for eksempel i robotkirurgi og i radiologisk bildeanalyse. Men når det gjelder å bruke KI til å stille diagnoser og velge riktig behandling, må vi være helt sikre på at verktøyene faktisk fungerer for våre kreftpasienter – ikke bare i store internasjonale forskningsprosjekter. Derfor forsker vi på hvordan slike KI-verktøy kan tilpasses norske pasienter og vårt helsevesen, og hvordan vi kan bygge den nødvendige infrastrukturen for å ta dem i bruk på en trygg måte. Vi tester metodene på ekte kreftpasientdata, og i samarbeid med klinikere, slik at vi kan avdekke både styrker og begrensninger før de når ut i klinisk praksis.

Det vi gjør nå, legger dermed grunnlaget for at fremtidens kreftpasienter kan få mer treffsikker behandling, basert på teknologi vi vet er trygg, testet og tilpasset norsk helsevesen, til beste for dem som trenger det mest.